Felix zu Schwarzenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Felix zu Schwarzenberg
Schwarzenberg, Felix.jpg
Født 2. oktober 1800
Český Krumlov
Død 5. april 1852
Wien
Far Joseph Schwarzenberg
Mor Pauline von Arenberg
Bror Johann Adolf von Schwarzenberg, Friedrich Johannes Jacob Cölestin von Schwarzenberg
Nasjonalitet Keiserdømmet Østerrike
Utmerkelser Den sorte ørns orden, Order of St. Vladimir, 3rd class

Felix zu Schwarzenberg (født 2. oktober 1800 i Krummau, Bøhmen, død 5. april 1852 i Wien) var en østerriksk politiker og diplomat.

Han var andre sønn av fyrst Joseph von Schwarzenberg (død 1833) og bror av kardinalen Friedrich Johannes Jacob Cölestin von Schwarzenberg.[1] I 1818 ble han kadett ved et østerriksk rytterregiment, som han forlot med graden rittmester i 1824. Deretter trådte han inn i den diplomatiske tjenesten, hvor han fra 1826 var tilknyttet den østerrikske ambassade i London. Et år senere ble han forflyttet til Brasil, og deretter Paris, Berlin, og endelig hoffene i Torino og Parma. I 1846 var han gesandt i Napoli. I mars 1848 ble han utnevnt til generalmajor og fikk kommandoen over en brigade i Nord-Italia; etterhvert fikk han rang som feltmarskalkløytnant.

Samme år ble oktoberoppstanden i Wien slått ned. Schwarzenberg ble 22. november 1848 statsminister og utenriksminister og oppløste i mars 1849 riksdagen i Kremsier. Hans visjon var en militær-absoluttistisk regjert østerriksk enhetsstat. Med russisk hjelp slo han ned det ungarske opprøret, og var rådgiver for Franz Josef I ved innføringen av nyabsoluttismen. Fyrst Schwarzenberg døde av et slaganfall i 1852.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andreas Gottsmann (2010). «Schwarzenberg, Felix Ludwig Johann Nepomuk Friedrich Fürst zu». Neue Deutsche Biographie. 


Forgjenger:
 Johann Philipp von Wessenberg-Ampringen 
Østerrikes utenriksminister
Etterfølger:
 Karl Ferdinand von Buol-Schauenstein