Federico Borromeo den eldre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Federico Borromeo den eldre
4312 - Milano - Ambrosiana - Costanzo Corti, Monumento a Federico Borromeo - Foto Giovanni Dall'Orto - 14-July-2007.jpg
Født18. august 1564 (juliansk)
Milano
Død21. september 1631 (67 år)
Milano
Gravlagt Duomo di Milano
Far Giulio Cesare Borromeo
Beskjeftigelse Katolsk prest (1593–), bibliotekar

Kardinal Federico Borromeo (oljemarieri av Giulio Cesare Procaccini - 1610)
Federico Borromeos statue i Milano.

Federico Borromeo (født 18. august[1][2] [eller 16. august] 1564 i Milano, død 22. september 1631 i Milano) var en italiensk kardinal, erkebiskop av Milano, og bibliotekstifter.[3] Borromeo grunnla i 1602 Det ambrosianske bibliotek i Milano.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ikke så meget er kjent om Federico Borromeos oppvekst. Han var sønn av Giulio Cesare Borromeo og hans hustru Margherita Trivulzio og fetter til Carlo Borromeo.[3] Han begynte sin høyere utdannelse i Bologna og Padova. Deretter fortsatte han i 1586 sine studier i Roma der han ble influert av Filippo Neri, Cesare Baronius og Roberto Bellarmino.[3] I år 1580 innledet han sine studier i ekklesiologi.

Kardinal og erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Den 18. desember 1587, da bare 23 år gammel, ble Frederico Borromeo utnevnt til kardinal av pave Sixtus V[3] og den 14 april 1595 ble han utnevnt til erkebiskop av Milano av pave Klemens VII[1].

Som kardinal fikk han deltatt i pavevalgene i 1590, 1591, 1592, 1605 og 1623 (han var ikke stede ved konklaven i 1621). Hans deltakelse i pavevalget i 1590 gjorde ham til an de yngste kardinaler som noensinne har deltatt på et pavevalg.

På denne tid ble hans interesse for litteratur kraftig vekket og han begynte å engasjere seg i kirkens litteratursamlinger. I året 1602 grunnla kardinal Borromeo Det ambrosianske bibliotek. Etter den italienske samleren Gian Vincenzo Pinellis død i 1601 kjøpte han i 1608 deler av dennes samling på totalt ca 8 500 bøker til biblioteket.[4][5] I disse samlinger inngikk blant annet verket Ilias Picta, i dag ett av tre bevarte illustrerte verker i verden fra antikken. Den 8. desember 1609 ble det nye biblioteket med ca 2 500 bind innviet og åpnet for allmenheten.[1][3]

Kardinal Borromeo var meget engasjert for folket og under den store hungersnøden i Milano vinteren 1627 til 1628 skjenket han daglig mat til over 2 000 personer.[1][3]

Kardinal Federico Borromeo var ikke særlig interessert i politiske anliggender, men hadde sine fokus på vitenskapelig forskning og på bønn. Han samarbeidet ved utarbeidelsen av den sixto-klementinske Vulgata og ved publikasjonen av Tridentinerkonsilets aktstykker.[6]

Federico Borromeo sammenstilte selv 71 trykte bøker og 46 manuskriptbøker fot det meste på Latin som tat for seg forskjellige ekklesiale vitenskaper. Hans mer kjente verker er Meditamenta litteraria (1619), De gratia principum (1625), De suis studiis commentarius (1627), De ecstaticis mulieribus et illusis (1616), De acquirendo contemplationis habitu, De assidua oratione, De naturali ecstasi (1617), De vita Catharinae Senensis monacae conversae (1618), Tractatus habiti ad sacras virgines (1620-3), De cognitionibus quas habent daemones (1624) og De linguis,nominibus et numero angelorum (1628).

Borromeo døde i 1631 og ble begravet i Milanos katedral. I 1685 ble det reist en statue over Borromeo utenfor biblioteket, bekostet av byens befolkning.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Magazzeno Storico Verbanese.org Arkivert 7. februar 2009 hos Wayback Machine. (lest 31. mars 2010)
  2. ^ The Cardinals of the Holy Roman Church (lest 9. juni 2015)
  3. ^ a b c d e f g Catholic Encyclopedia (lest 31. mars 2010)
  4. ^ History of Science (lest 31. mars 2010)
  5. ^ ArtValey.org (lest 31. mars 2010)
  6. ^ Paolo Prodi (1971): «Borromeo, Federico», i Dizionario Biografico degli Italiani. 13. Treccani.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]