Fasadeisolering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Fasadeisolering er tiltak på en husfasade for å redusere støy utenfra, f.eks. fra biltrafikk eller fly. Også vanlige ENØK-tiltak som etterisolering, utskiftning av vinduer eller montering av tetningslister og/eller varevindu gir en viss støyreduksjon. Maksimal virkning krever en tett konstruksjon med tunge materialer og mekanisk ventilasjon. Kostnadene er betydelige, gjennomsnittlig 250 000-300 000  kr pr. boenhet[1][2] Til gjengjeld er også nytteverdien stor, eiendommen stiger i verdi, og tiltakene kan samtidig redusere oppvarmingsbehovet (ENØK) og gi bedre beskyttelse mot brann.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Lyd spres gjennom sprekker og andre utettheter, og ved at lydbølgene forplanter seg gjennom bygningskonstruksjonen. Fasadeisolering krever derfor at en bygger tett og tungt. Dette er presisjonsarbeid, og for maksimal virkning kreves gode kunnskaper om akustikk og om ulike materialers egenskaper – en må bl.a. ta med i beregningene at noen materialer utvider seg eller krymper når temperaturen eller luftfuktigheten varierer. Dette, sammen med høye materialkostnader, gjør fasadeisolering temmelig kostbart. Men også enklere og billigere gjør-det-selv-arbeid, f.eks. i forbindelse med ENØK-tiltak, kan ha en viss virkning.

Lyd utenfra finner veien inn i bygninger gjennom:

  • Yttervegger – Her er tiltak mest aktuelt hvis ytterveggene er lette, eller i forbindelse med ENØK. Mest effektivt mot støy er utvendig eller innvendig etterisolering med tunge materialer.
  • Vinduer – De beste lydisolerende vinduene er tunge og dype, dvs. med tykke glass og forholdsvis stor avstand mellom glassene. En forenklet løsning er et tilleggsvindu i stor avstand. Det kan være aktuelt hvis en vil redusere kostnadene og beholde fasadens utseende. Også tetningslister kan gi en viss støyreduksjon. Det samme kan bruk av tette gardiner.
  • Dører – Også dører må være tunge og tette for best mulig støydemping.
  • Ventiler og luftekanaler – En tett konstruksjon krever balansert eller mekanisk ventilasjon for å unngå fukt, høy sommertemperatur og andre former for dårlig inneklima.

Supplerende tiltak[rediger | rediger kilde]

Støyen kan reduseres en god del hvis soverom og andre støyfølsomme rom plasseres i en stille sone vendt bort fra støykilden, og med gjennomgående innervegg og lukkede dører mot de rommene som vender ut mot støykilden.[3] Stillesoning har omtrent samme virkning som en støyreduksjon på 6 dBA (desibelA) – dvs. som om en fjerner tre av fire biler på en vei, eller halverer kjørefarten.[4] Ved en vei med et utendørs støynivå på 55 dBA vil andelen støyplagede på soverommet reduseres fra ca. 75 % på støysiden til 35 % på stillesiden.

Virkning[rediger | rediger kilde]

Virkningen er størst hvis fasaden på forhånd er dårlig isolert mot støy. I tradisjonelt isolerte boliger vil støybelastningen innendørs ligge 15-30 dBA lavere enn utendørs, avhengig av hvordan de ventileres. I ventilerte, fasadeisolerte boliger vil støybelastningen inne kunne ligge 32-40 dBA lavere enn ute. Fasadeisolering reduserer gjerne støyen med 5-10 dBA, typisk ca. 7 dBA.[5] 7 dBA tilsvarer at lydenergien reduseres med ca. 80 %, eller som om en hadde fjernet åtte av ti biler på en trafikkert vei. Høyfrekvent støy (dekkstøy på våt vei, tuting, kurveskrik osv.) reduseres mer enn lavfrekvent støy (basslyder, f.eks. lastebiler på tomgang) og infralyd. Derfor endres også lydbildet.

Flere før–etter-undersøkelser viser at fasadeisolering reduserer antall støyplagede kraftig, og virkningen ser ut til å holde seg. Ved en vei hvor støynivået ved ytterveggen lå på 71 dBA, og hvor fasadeisolering gav 7 dBA mindre støy innendørs, sank andelen som oppgav å være «meget plaget av trafikkstøy» (dvs. voldsomt + mye plaget) fra 42,9 % til 15,8 umiddelbart etter, og 15,2 % etter en stund. Andelen som oppgav innsovningsproblemer pga. trafikkstøy sank fra 26,4 % før til 15,7 % like etter og 16,2 % en stund etter. Også det siste er mye (landsgjennomsnittet er ca. 5 %), men 71 dBA ved ytterveggen er godt over grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen.[6] For en kontrollgruppe, som ikke fikk gjennomført tiltak, var andelene konstante eller økte svakt.[7] Eldre undersøkelser ved svært støyende veier og gater har gitt lignende resultater.[8]

Eksemplene ovenfor viser at fasadeisolering alene ofte ikke er tilstrekkelig. Det er desto mer tilfelle på de mest utsatte stedene, hvor veitrafikkstøyen ved ytterveggene kan overstige 80 dBA.[9][10] Fjernes flere miljøbelastninger, får man en større generell effekt enn de generelle virkningskurvene vil tilsi.[11] Vanligvis er de mest støyrammede stedene også svært utsatt for dårlig luftkvalitet, særlig pga. NO2 og svevestøv fra biltrafikken. Lokale tiltak kan være lavere fartsgrenser, trafikksaneringer, støysvake veidekker, og piggdekkavgift eller -forbud.[12]

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Fordeler[rediger | rediger kilde]

  • Kan også bidra til redusert energiforbruk (ENØK) og bedre brannsikkerhet, selv om ikke alle tiltak for å redusere varmetapet nødvendigvis gir særlig mindre støy.
  • Reduserer all støy utenfra, f.eks. flystøy (mens støyskjermer virker bare mot bakkenære støykilder).

Ulemper[rediger | rediger kilde]

  • Dyrt, gjennomsnittlig 250 000-300 000 kr pr. boenhet[13][14]
  • Krever balansert ventilasjon; ellers kan huset bli for varmt på varme, solrike sommerdager, og også ellers få et dårlig inneklima.
  • Ingen virkning på støynivået eller andre miljøulemper utendørs.
  • Kan oppfattes som uestetisk eller forstyggende, og omfattende tiltak tillates ikke alltid på verneverdige bygninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Astrid H. Amundsen, Gunn Marit Aasvang og Ronny Klæboe: Et dyrt, men effektivt tiltak: Fasadeisolering mot støy i boliger. Samferdsel 8/2010, s. 6–7.
  2. ^ http://stoyforeningen.no/node/914
  3. ^ Sigurd Solberg, Kilde Akustikk: Sakte fart mot bedre forebygging av støy. Støymåler’n 3/2009, s. 13-15.
  4. ^ http://stoyforeningen.no/faktaark/maaling-av-stoynivaaet[død lenke]
  5. ^ Astrid H. Amundsen, Gunn Marit Aasvang og Ronny Klæboe: Et dyrt, men effektivt tiltak: Fasadeisolering mot støy i boliger. Samferdsel 8/2010, s. 6–7.
  6. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2005/t-1442-stoy-i-arealplanlegging.html?id=278741
  7. ^ Astrid H. Amundsen, Gunn Marit Aasvang og Ronny Klæboe: Et dyrt, men effektivt tiltak: Fasadeisolering mot støy i boliger. Samferdsel 8/2010, s. 6–7.
  8. ^ Transportøkonomisk institutt: Utforming, isolering av bygninger; http://www.miljoveg.toi.no/index.html?25828C7
  9. ^ http://stoyforeningen.no/node/965
  10. ^ http://stoyforeningen.no/faktaark/maaling-av-stoynivaaet[død lenke]
  11. ^ Veger til et bedre bymiljø. Transportøkonomisk institutt (TØI), mai 2006, http://www.toi.no/getfile.php/mmarkiv/Veger_til_bedre.pdf
  12. ^ Pål Jensen: Fasadeisolering: Dyrt, men effektivt. Støymåler'n 4/2010.
  13. ^ Astrid H. Amundsen, Gunn Marit Aasvang og Ronny Klæboe: Et dyrt, men effektivt tiltak: Fasadeisolering mot støy i boliger. Samferdsel 8/2010, s. 6–7.
  14. ^ http://stoyforeningen.no/node/914