Fanny zu Reventlow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fanny zu Reventlow
Fanny Gräfin zu Reventlow.jpg
Født18. mai 1871
Husum
Død26. juli 1918 (47 år)
Muralto
Far Ludwig Graf zu Reventlow
Søsken Ludwig zu Reventlow, Ernst Reventlow
Yrke Språkforsker, skribent, oversetter
NasjonalitetDet tyske keiserrike

Fanny Liane Wilhelmine Sophie Auguste Adrienne Gräfin zu Reventlow (født 18. mai 1871 i Husum; død 26. juli 1918 i Locarno, Sveits) var en tysk forfatter, oversetter og maler, som i dag er best kjent som en av de mest uortodokse stemmene i Europas tidlige kvinnebevegelse.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I den selvbiografiske romanen Ellen Olestjerne (1903) beskriver Reventlow barndomsår preget av et vedvarende opprør mot en kontrollerende mor, om ungdomstida i Lübeck med Ibsenklubben og sin første kjærlighet, de første årene i München, hennes inntreden i München-bohemen og fram til sønnen blir født.

En periode var hun medlem av Kosmikerkreis i München, ei gruppe intellektuelle som utviklet en doktrine om at forfallet i den vestlige sivilisasjonen skyldtes rasjonalitetens og avmytologiseringens virkning på kristendommen, og at veien ut av uføret var å vende tilbake til den europeiske kulturens hedenske grunnlag. Gruppa brøt tilslutt sammen i en heftig konflikt, en erfaring Reventlow skrev om i nøkkelromanen Herrn Dames Aufzeichnungen (1913).

Reventlow argumenterte for at de kvinneaktivistene som arbeidet for bedrede sosiale, politiske og økonomiske rettigheter for kvinner skadet saken ved å forsøke å viske ut og benekte de naturgitte forskjellene mellom kjønnene. Hun fastholdt at den beste framgangsmåten for kvinner til å oppnå samme sosiale status som menn var seksuell frihet og avskaffelse av ekteskapet som institusjon.[1]

Navneform[rediger | rediger kilde]

Navneformen Franziska er ikke riktig: fødselsattesten oppgir definitivt Fanny, et fullgodt fornavn i nordtyske og engelske adelskretser. I Sør-Tyskland var Fanny derimot en vanlig kjælenavn for Franziska, så da Reventlow kom til München begynte folk å bruke det de oppfattet som det korrekte og mer ærverdige Franziska. I dagbøker og brev kunne hun spille på de to navnene ved å framstille seg i rollene «Store-Franziska» og «Lille-Fanny».

I noen artikler publisert i Zürcher Diskuszjonen fra 1898 og 1899 brukte redaktøren Oskar Panizza den korrekte navneformen «Fanny Gräfin zu Reventlow», men alt hun publiserte i årene 1897 til 1917 bærer forfatterangivelsen F. Gräfin zu Reventlow – som dermed må betraktes som hennes selvvalgte forfatternavn.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Klosterjungen. Humoresken, med Otto Eugen Thossan (to noveller), Wigand, Leipzig 1897
  • Das Männerphantom der Frau (essay), i Zürcher Diskußionen 1898
  • Was Frauen ziemt (essay), under tittelen Viragines oder Hetären? i Zürcher Diskußionen 1899
  • Erziehung und Sittlichkeit (essay), i Otto Falckenberg, Das Buch von der Lex Heinze. Leipzig 1900
  • Ellen Olestjerne, J. Marchlewski, München 1903
  • Von Paul zu Pedro, Langen, München 1912
  • Herrn Dames Aufzeichnungen oder Begenheiten aus einem merkwürdigen Stadtteil", Langen, München 1913
  • Der Geldkomplex, Langen, München 1916
  • Das Logierhaus zur Schwankenden Weltkugel und andere Novellen, Langen, München 1917
  • Tagebücher (red. Irene Weiser, Jürgen Gutsch), Stutz, Passau 2006

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ulla Egbringhoff: Franziska von Reventlow, Rowohlt Taschenbuch Verlag, 2000 ISBN 978-3499506147
  • Gunna Wendt: Franziska zu Reventlow. Die anmutige Rebellin: Biographie, Aufbau Taschenbuch, 2. opplag 24. januar 2011, ISBN 978-3746670843

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Fanny zu Reventlow – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wikiquote-logo.svg Tysk Wikiquote: Fanny zu Reventlow – Sitater
Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Fanny Gräfin zu Reventlow – Originaltekster

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Franziska Gräfin zu Reventlow, fembio.org, Frauen-Biographieforschung (med litteraturangivelser og sitater). Lest 22. januar 2017.