Fakhra Salimi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fakhra Salimi
Fakhra Salimi.jpg
Født 18. november 1957 (59 år)
Søsken Khalid Salimi
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Jenteprisen, St. Hallvard-medaljen

Fakhra Salimi (født 18. november 1957 i Lahore i Pakistan) er en norsk organisasjonsleder, menneskerettsforkjemper og journalist. Hun er daglig leder for MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, som hun tok initiativ til etableringen av i 1989.

Virke[rediger | rediger kilde]

Fakhra Salimi studerte ved Universitetet i Punjab i Pakistan og ble fra midten av 1970-årene aktiv på den demokratiske venstresiden i den politiske studentbevegelsen i hjemlandet; hun engasjerte seg i kampen mot militærdiktaturet og for kvinne- og likestillingsspørsmål. Hun så på denne tiden Skandinavia og de sosialdemokratiske velferdsstatene der som forbilder, og ønsket at Pakistan skulle utvikle seg i en lignende retning.

Etter at general Muhammad Zia-ul-Haq tok makten i et statskupp i 1977 og begynte å forfølge politiske motstandere og starte en islamiseringsprosess valgte Salimi å forlate Pakistan, og kom til Norge for å bli student ved Universitetet i Oslo i 1979; hennes bror Khalid Salimi hadde allerede bodd i Norge i noen år. Ved Universitetet i Oslo ble hun utdannet cand.mag. med fagkretsen sosiologi, sosialantropologi og medier og kommunikasjon. Hun ble senere også utdannet psykosyntese-psykoterapeut/samtaleterapeut fra Norsk Institutt for Psykosyntese.[1]

I Norge ble hun fra begynnelsen av 1980-årene involvert i arbeid med likestilling, integrering og antirasisme, med særlig vekt på minoritetskvinners stilling og internasjonale kvinnespørsmål. Tidlig i 1980-årene var hun journalist i NRK. Fakhra Salimi tok initiativ til grunnleggelsen av MiRA-Senteret i 1989, og har ledet senteret siden opprettelsen. MiRA-Senteret har konsultativ status i FNs økonomiske og sosiale råd og dronning Sonja er senterets høyeste beskytter.[2]

Salimi har også vært redaktør for tidsskriftet MiRA – Forum for minoritetskvinner, som hun startet i 1994. Hun har skrevet faglige bidrag til flere publikasjoner både i Norge og i utlandet, og har en rekke audiovisuelle produksjoner bak seg. Hun har også hatt en rekke verv i andre organisasjoner og statlige virksomheter; hun var blant grunnleggerne av både Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål og Norges kvinnelobby, og har sittet i styret for begge organisasjonene. Hun har også sittet i styret i Antirasistisk Senter. Hun har vært styremedlem ved Høgskolen i Oslo, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Hun har også vært observatørmedlem av den norske delegasjonen til FNs generalforsamling.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Verv[rediger | rediger kilde]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Usynlig smerte, Minoritetskvinner og vold i nærerelasjoner (red). MiRA-senteret, 2007.
  • Feminisme og Rasisme, Minoritetskvinnebevegelsen i Norge gjennom årene. MiRA-senteret, 2004.
  • Minoritetskvinner og Medier. MiRA-senteret, 2003.
  • Til døden skiller oss ad, Ekteskap og skilsmisse i Islamsk rettspraksis og norsklovgivning. MiRA-senteret, 2001.
  • Odins kvinner setter farge på Norden. MiRA-senteret, 2001.
  • Kamp mot rasismen er også kvinnekamp, hefte om innvandrerkvinners organisering i Norge, 1988.
  • Ord i Bevegelse (medredaktør). Cappelen forlag, 1995.

Filmer[rediger | rediger kilde]

  • Tabuenes andre ansikt. En film om minoritetskvinner og seksualitet, 2008.
  • Norske verdier sett med minoritetskvinners øyne. Filmen drøfter begreper som frihet, lojalitet og identitet (DVD), 2007.
  • La jentene ta ordet, 2003 Ny film om tvangsekteskap. (VHS,DVD).
  • Odins kvinner 1, (vist også på NRK), 2001 "Iceland: Growing up in the North".
  • Odins kvinner 2, (vist også på NRK), 2001. "Sweden: Challenging the Stereotypes".
  • Odins kvinner 3, (vist også på NRK), 2001. "Finland: If you can’t get a job – create one yourself".
  • Odins kvinner 4, (vist også på NRK), 2001. "Norway: Different but alike".
  • Odins kvinner 5, (vist også på NRK), 2001. "Denmark/Greenland: The Modern Nomade".
  • Myter og virkelighet. (medprodusent) Et billedspill om kvinner i Pakistan, 1992.

Referanser[rediger | rediger kilde]