Faina Ranevskaja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Faina Ranevskaja
Фаина Раневская в Баку.jpg
Født15. august 1896
Taganrog
Død19. juli 1984 (87 år)
Moskva
Gravlagt Donskoi-gravlunden
Far Q16711461
Utdannet ved Mariinskaya Gymnasium
Beskjeftigelse Teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjet-Russland, Sovjetunionen
Medlem av Sovjetunionens filmfotografunion
Utmerkelser
14 oppføringer
Stalinprisen (1949), Leninordenen (1976), Folkets kunstner i Sovjetunionen (1961), Arbeidets røde fanes orden (1950), Ærestegnets orden (1947), Arbeidets veteran, Medaljen for tappert arbeide under Den store fedrelandskrigen 1914–1945, Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk (1947), Æreskunstner i Den russiske sovjetrepublikk (1937), Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum, Arbeidets røde fanes orden (1967), Stalinprisen (1951)
Aktive år19201984
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Faina Ranevskaja (russisk:Фаина Григорьевна Раневская (Фельдман) (født 15. augustjul./ 27. august 1896greg. som Faina Girsjevna Feldman, død 19. juli 1984) var en sovjetisk skuespillerinne. Hun var også kjent for sine aforismer.

Fra begynnelsen av 1930-årene og i mange år fremover var Faina Ranevskaja en av Sovjetunionens mest populære teater- og filmskuespillerinner. Hun spilte i teaterstykker av Tsjekhov, Alexander Ostrovskij, Fjodor Dostojevskij, Leo Tolstoj og andre. Kun tre av hennes rolleprestasjoner på teaterscenen er bevart for ettertiden, i filmopptak av de tre siste produksjonene hun medvirket i.[1] I ettertid er hun best kjent for sin innsats i filmene Pysjka (som bygget på den franske forfatteren Guy de Maupassants kortroman Boule de Suif)[1], Bryllupet, Mannen i pennalet, Drømmen, Våren, Askepott og Hittebarnet.

Oppvekst og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Faina Gersjevna Feldman ble født i 1896 i Taganrog. Hennes jødiske familie var meget velstående; hennes far Gersj Haimovitsj Feldman var en rik kjøpmann og fabrikkeier. Han eide også flere eiendommer, en butikk, flere lagerbygg og båten Sant Nikolai. Han ledet menigheten i Taganrogs synagoge, og hadde opprettet et jødisk gamlehjem. Moren Milka Rafailovna var opptatt av kunst og litteratur, og da særlig av Tsjekhovs verk. Faina arvet morens følsomhet og kjærlighet til kunst, poesi, musikk og teater.

Da Faina Feldman nådde skolealder ble hun innskrevet på Mariinskaya pikeskole, og som vanlig var i rike familier, fikk hun også hjemmeundervisning i musikk, sang og fremmedspråk. Hun var også en stor lesehest. I en alder av 14 år ble hun interessert i teater. Hun så forestillingen Kirsebærhagen av Anton TsjekhovKunstnerteateret i Moskva, og dette gjorde stort inntrykk på henne. Pseudonymet Ranevskaja tok hun senere etter navnet på hovedpersonen i Kirsebærhagen.

Hus hvor Faina Ranevskaja ble født in Taganrog. ©TaganrogCity.Com

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1915 reiste hun til Moskva for å gå på teaterskole, og dette skal ha forårsaket et brudd med familien. I Moskva ble hun statist på Sommerteateret i Malakhovka utenfor Moskva.

Hele familien Feldman emigrerte fra Russland etter den russiske revolusjonen. Faina ble igjen alene i Russland. Hun arbeidet som skuespiller i Kiev, Rostov, Saratov, Baku og andre byer. Hun flyttet til Moskva i 1931, etter å ha spilt flere titalls roller i provinsen. I 1934 fikk hun sin første filmrolle, i en film som var basert på Guy de Maupassants kortroman Boule de Suif. Den russiske tittelen ble Pysjka, og regissøren het Mikhail Romm. Det var en stumfilm i svart/hvitt, og hun spilte rollen som Madame Loiseau. Selv om det var en stumfilm lærte hun seg flere av replikkene på fransk, ved å ta originalteksten til Maupassant til hjelp.[1]

Hun spilte dramatiske, satiriske og komiske roller med samme suksess, og ble svært populær. Hun mottok også flere priser, blant fikk hun Stalinprisen både i 1949 og i 1951.

Siste gang hun stod på scenen var hun 86 år gammel. I 1983 forlot hun teateret, og ga som begrunnelse at hun “var trett av å spille frisk og rask”. Ingen visste på det tidspunktet at hun bare hadde ett år igjen å leve. Hun døde i 1984 og ble begravd på Donskoes gravlund[1] ved siden av sin søster Isabella.

Testament[rediger | rediger kilde]

Etter at hun forlot Taganrog i 1915 vendte Faina Ranevskaja aldri tilbake til fødebyen. I 1930-årene ville det vært altfor farlig: alle husket at hun var datter av emigranter. Under andre verdenskrig ble hun evakuert til Tasjkent, og etter krigen var det mange andre hindringer som holdt henne borte fra Taganrog. Men hun glemte ikke barndomsbyen; Ranevskaja testamenterte både bøker, bilder, dokumenter og andre gjenstander til byen Taganrog. Arven etter henne er nå utstilt på det historisk-etnografiske museet Alferaki Palass.

Filmografi[1][rediger | rediger kilde]

  • 1934 - Pysjka (Пышка, Boule de Suif)
  • 1938 - Duma Pro Kozaka Holotu (Дума про казака Голоту, Historien om kosakken Holota)
  • 1939 - Tsjelovek V Futljare (Человек в футляре, Mannen i penalet)
  • 1939 - Oshibka Inzhenyera Kochina (Ошибка инженера Кочина, Tabben til ingeniør Kochin)
  • 1939 - Podkidysh (Подкидыш, Hittebarnet)
  • 1941 - Mechta (Мечта, Drømmen)
  • 1943 - Novye Pokhozhdeniya Shveyka (Новые похождения Швейка, Svejks nye eventyr)
  • 1944 - Svadba (Свадьба, Bryllupet)
  • 1945 - ebesnyy Tikhokhod (Небесный тихоход, Himmelsk spasertur)
  • 1947 - Ryadovoy Aleksandr Matrosov (Рядовой Александр Матросов, Menig Alexandr Matrosov)
  • 1947 - Vesna (Весна, Våren)
  • 1947 - Zolushka (Золушка, Askepott)
  • 1949 - Vstrecha Na Elbe (Встреча на Эльбе, Møtet på Elba)
  • 1958 - Devushka S Gitaroy (Девушка с гитарой, Jenta med gitaren)
  • 1960 - Ostorozhno, Babushka! (Осторожно, бабушка, Se opp, bestemor!)
  • 1964 - Lyogkaya Zhizn (Лёгкая жизнь, Lett liv)
  • 1965 - Sevodnya - Novyy Attraktsion (Сегодня - новый аттракцион, I dag - en ny attraksjon)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «taganrogcity.com | Faina Ranevskaya». www.taganrogcity.com. Besøkt 16. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]