Fading

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frekvensselektiv tidsvarierande fading skaper et skymønster på et spektrogram. Tiden er den horisontale aksen, frekvensen den vertikale aksen og signaltyrken som intensiteten i gråskalaen.

Fading er en variasjon i radiosignal. I radioteknisk sammenheng betyr fading variasjon i signalstyrke og signalforvrenging. Fading oppstår når det motsatte signalet er sammensatt av to eller flere bølger som har fulgt forskjellige veier fra sender til mottakar. Den mest kjente formen for fading er bølger som har spredt seg langs jordoverflaten og bølger som er blitt reflektert fra ionosfæren.

Fading skjer oftest for fjerntliggende stasjoner på mellom- og kortbølge, mens lokale stasjoner på langbølge og FM-radio sjelden blir forstyrret. En prøver å unngå fading ved å benytte automatisk volumkontroll i mottakarene, og ved å benytte flere frekvenser og antenner samtidig, slik at en kan velge det signalet som til en hver tid har best kvalitet, såkalt diversity-teknikk.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Store norske leksikon.