FS ALv 72
| FS ALv 72 | |||
|---|---|---|---|
| Informasjon | |||
| Litra | ALv 72 | ||
| Akselrekkefølge | Bo`2 | ||
| Sporvidde | 1 435 mm | ||
| Produsent | OM | ||
| Byggeår | 1938 | ||
| Antall bygget | 3 | ||
| Operatør(er) | FS | ||
| Tjenesteår | 1938–1940 | ||
| Nummerering | 301–303 | ||
| Passasjerer | 72 seter | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 23 160 mm | ||
| Høyde | 3 580 mm | ||
| Egenvekt | 33 tonn | ||
| Hjuldiameter | 900 mm | ||
| Topphastighet | 120 km/t | ||
| Ytelse | 166 kW | ||
ALv 72 var en dampdrevet og lettvektet motorvogn, som var i tjeneste for den italienske statsjernbanen Ferrovie dello Stato (FS) fra 1938 til 1940. «ALv 72.301-303» ifølge den italienske litreringen fra 1930-årene betyr Automotrice Leggera, vapore med 72 sitteplasser, det italienske ordet «vapore» oversettes til det norske ordet for dampkraft. Tallet 300 er sifferet for å identifisere byggeren, «3» var for fabrikken OM i Milano. ALv 72 var utviklet som en spesialvariant av den dieseldrevede ALn 72 motorvognen (også i begrenset produksjon, kun 3 stykk) som del av et prosjekt siden 1934 for å teste potensialitetet i dampdrift med nyutviklede dampmotorer.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den italienske statsjernbanen tok kontakt med OM (Officine Meccaniche) og bestilte en serie med tre dampmotorvogner den 31. juli 1934, som skulle være tilgjengelige for levering i oktober 1934. Leveringen ble forsinket helt fram til 1938. Teknisk sett er den nye dampmotorvognen basert på ALn 72 med meget få endringer utover motortype, og dermed skulle naturlige nok måles mot den dieseldrevet søstermotorvognen, for å kartlegge fordelene og ulempene med dampdrift.
Prøvekjørselene på jernbanetraseene i Firenzelinjen (Firenze-Chiusi og (Firenze-Faenza) avslørte dårligere ytelse, med mindre ytelsesevne og lavere akselerasjon enn ALn 72.[1] Etter to år som lokaltog ble ALv 72 og Aln 72 i 1940 solgt til Ferrovie Padane (FP), et statlig jernbaneselskap basert i Nord-Italia omkring Ferrara. ALv 72 var deretter ombygd for å tjene som slepevogn for ALn 72 dieselmotorvognene.[2]
Dampteknikken[rediger | rediger kilde]
OM hadde foreslått ovenfor statsjernbanen om at man burde studere billigere alternativer mot ALn 56, en littorina motorvogn bygd av Fiat med større passasjerkapasitet og lavere driftsutgifter, dermed oppsto ALn 72 - og ALv 72.[3] Det hadde vært en fornyet interesse for moderne dampmotorvogner i begynnelsen på 1930-tallet på verdensbasis, og deretter skulle ulike jernbaneprodusenter og jernbaneselskaper flørtet med dampdrift i motorvognene på nytt.
ALv 72 hadde to høytrykkdampmotor med to tilkoblede sylindere, som hadde oljefyring med tungolje. Det var mulig å frakoble den ene dampmotoren om den sluttet med å fungere, ettersom motorsystemet omkring motor, generator og kondensator var i automatisk modus med direkteoverføring til drivaksel.[1] Et generelt problem med dampmotorvognen i eldre tid var motortrøbbel som hendt mer hyppigere enn med forbrenningsmotor, og som deretter krevde spesielle løsninger som rask utskifting.
ALv 72 og ALn 72 hadde samme grunnkonstruksjon og design, men i den fremste delen av motorvognen som rommet begge motorene var taket noe hevet (3,400mm mot 3,100mm for ALn 72) og noe lavere bakerst (3,050mm), og var deretter to tonn lettere med kun 33 tonn mot ALn 72 på 35 tonn.[1] I likhet med samtidige forbrenningsmotorvogner av italiensk opprinnelse i 1930-tallet delte ALv 72 de samme kjennetegn som de andre littorine med strømlinjede form på sin konstruksjon, tross en noe original frontlysdesign som beskrives som «fiskeøyne» og mangel på grill.[4] Til tross for at ALv 72 og ALn 72 forsvant relativt raskt ut av FS` motorvognflåten, hadde OM og Fiat utviklet fram en ny motorvogn med basis i erfaringene omkring disse eksperimentelle motorvognene, ALn 772 som etterfølgeren for de første littorine togene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nico Molino, Sergio Pautasso, Le automotrici della prima generazione, Edizioni Elledi, Torino, 1983, ISBN 88-7649-016-7.
- Nico Molino, Rarità FS 1, Edizioni Gulliver, Torino, 1991, ISBN 88-85361-07-2.
- Angelo Nascimbene, Automotrici FS. Storia, tecnica, esercizio. Indimenticabili ALn 772, in Tutto treno, 17 (2004), nº 174, aprile 2004, pp. inserto centrale di 16 pp. n. num.
- Rolf Ostendorf, Dampftriebwagen, Motorbuch Verlag Stuttgart, 1977, ISBN 3-87943-517-0