FLK «Strombus»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
FLK «Strombus»
A-002665 Strombus.jpg
FLK «Strombus» 1928
Generell info
Andre navn1900 – 1925: DS «Strombus»
Skipstype1900 – 1925: Tankskip
1925 – 1940: Flytende hvalkokeri
Bygget1900 ved Armstrong Whitworth & Co. Ltd., Newcastle
Flaggstat1900 – 1925: Storbritannia
1925 – 1929: Peru
1929 – 1940: Norge
Rederi 1900 – 1907: Shell Transport & Trading Co. Ltd., London
1907 – 1925: Anglo-Saxon Petroleum Co. Ltd., London
1925 – 1929: Cia. Ballenera del Peru Ltda., Callao, Peru
1929 – 1936: Hvalfangerselskapet Africa, Tønsberg/Sandefjord
1936 – 1940: AS Sevilla, Tønsberg
StatusGikk på en mine og forliste i 1940
Kallesignal LGRH / LCPN
Tekniske data[a]
Lengde125,0 m
Bredde15,9 m
Dypgående9,8 m
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse654 nhk
Tonnasje6 163 brt[1]

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

FLK «Strombus» var et flytende hvalkokeri som drev fangst utenfor Peru og i Antarktis i mellomkrigstiden. Skipet ble bygget i 1900 ved Armstrong Whitworth & Co. Ltd. i Newcastle som tankskipet «Strombus» for Shell Transport & Trading Co. Ltd. (disponent M. Samuel & Co.) i London. Hun ble solgt til Tønsbergs Hvalfangeris datterselskap Compania Ballenera del Peru Ltda. i 1925 og ombygd til flytende hvalkokeri. Senere ble hun solgt til Hvalfangerselskapet Africa (Tønsberg/Sandefjord) og deretter til AS Sevilla i Tønsberg. Den 26. oktober 1940 gikk hun på en mine i Bristolkanalen ved avgang til Sør-Georgia. Skipet led totalt havari.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1907 ble «Strombus» solgt til Anglo-Saxon Petroleum Co. Ltd. i London. Den 4. juni 1918 ble hun truffet av en tysk ubåt (UC 20) i posisjon 33°10′N 15°58′Ø under en seilas fra Marseille til Port Said med trelast, krigsmateriell og tomfat. To av besetningsmedlemmene omkom.[1]

Tønsbergs Hvalfangeri fikk i 1925 konsesjon på fangst utenfor kysten av Peru gjennom sitt peruanske datterselskap Compania Balenera del Peru Ltda i Callao. «Strombus» ble innkjøpt og bygget om til flytende hvalkokeri med ny tonnasje 6 549 brt. Hun fanget nesten sammenhengende i sesongene 1925/26 og 1926/27 utenfor Peru, med en total fangst på 1615 hval og 55 000 fat olje. Til tross for den brukbare fangsten, førte virksomheten i Peru til et stort økonomisk tap for selskapet.[2][3] I 1928 ble derfor «Strombus» solgt til hvalfangerselskapet Africa i Tønsberg. Sesongene 1928/29–1930/31 fanget hun i Antarktis med relativt godt resultat.[4] Selskapet overlevde imidlertid ikke det store prisfallet som medførte at hele den norske hvalfangstflåten lå i opplag sesongen 1931/32. Fangsten ble forsøkt gjenopptatt i 1934/35, men ytterligere underskudd førte til at «Strombus» måtte selges. Den nye eieren, AS Sevilla i Tønsberg, foretok en stor ombygging av kokeriet – blant annet ble det bygget opphalingsslipp. Finansiering av ombyggingen ble hovedsakelig besørget av Chr. Salvesen & Co, som også disponerte skipet. Etter å ha fanget i Antarktis 1936/37, ble hun senere benyttet som transportskip.[4]

Ved angrepet på Norge 9. april 1940 befant «Strombus» seg ved Sør-Georgia. Hun ble innlemmet i Nortraships flåte og avgikk for Freetown 26. april, med ankomst 15. mai. To dager senere forlot hun Freetown med en konvoi som skulle til Liverpool, men «Strombus» skilte lag med denne konvoien etter et par dager og gikk alene til New Orleans, der hun ankom 9. juni. Den 8. juli seilte hun fra Bermuda med ankomst Manchester 2. august, før hun seilte videre til Swansea. I slutten av oktober samme år skulle hun avgå for Sør-Georgia, men under kompasstesting 26. oktober gikk hun på en mine i posisjon 51°33′48″N 03°56′48″V. Hun begynte å ta inn vann, og satte kursen inn mot land. Taubåten «Victor» kom til unnsetning, men klarte ikke å forhindre at «Strombus» grunnstøtte. Under en storm 30. oktober brakk fartøyet i to; forparten drev et stykke før det sank, mens akterparten ble liggende på grunn i posisjon 51°34′33″N 03°58′21″V. Ingen liv gikk tapt i forliset, men en maskinist ble skadet og sendt til sykehus.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Strombus Uboat.net
  2. ^ Tønnenssen (1969), s. 240
  3. ^ A/S TØNSBERGS HVALFANGERI Lardex.net
  4. ^ a b Tønnessen (1969), s. 213
  5. ^ Strombus Warsailors.com

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Joh. N. Tønnessen (1969). Den moderne hvalfangsts historie. 3 - Den pelagiske fangst 1924–1937. Sandefjord: Norges Hvalfangstforbund. 
  • Joh. N. Tønnessen (1970). Den moderne hvalfangsts historie. 4 - Den pelagiske fangst 1937–1969. Sandefjord: Norges Hvalfangstforbund. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]