Fotballklubben Donn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «FK Donn»)
FK Donn
Fotballklubben Donn
FK Donn
Stiftet24. juni 1909
Nettsidehttp://www.donn.no/
Idrettsgren(er)Fotball
KallenavnLakkskoklubben
HjemmebaneKristiansand stadion og Kongsgårdbanen
Kapasitet16 600
Liga3. divisjon, avdeling 4 (2023)
LandNorge
Administrasjon
StyrelederKjetil Kristiansen
HovedtrenerNils Petter Jonassen
Hjemmedrakt
Bortedrakt

Fotballklubben Donn (stiftet 24. juni 1909) er en fotballklubb fra bydelen Lund i Kristiansand.

FK Donns A-lag for herrer spiller i Norsk Tipping-ligaen i 2023, og spiller sine hjemmekamper på Kristiansand stadion. FK Donn 2, juniorlaget og aldersbestemte lag spiller sine hjemmekamper på Kongsgårdbanen. Klubben har om lag 750 medlemmer, og er blant klubber registrert i Agder fotballkrets, byens nest eldste klubb.

Klubben ble stiftet som en gutteklubb i 1909, da fotballklubben Ready opphørte. Medlemmene delte seg, og opprettet klubbene FK Olymp og FK Donn. Gjennom årenes løp har klubben alltid hatt hovedfokus på fotball, men har også konkurrert i blant annet svømming, roing, bandy, håndball og lengdeløp på skøyter.

Klubbadministrasjon[rediger | rediger kilde]

Position Name
Styreleder Flagget til Norge Kjetil Kristiansen
Daglig leder Flagget til Norge Per Christian Osmundsen
Sportslig leder Flagget til Sverige Mattias Andersson

Klubbens administrasjon og klubbhus ligger i Bispegra 49, ved siden av Kongsgårdbanen.

Kristiansand stadion[rediger | rediger kilde]

Kristiansand stadion er A-lagets hjemmearena. Ved siden av hovedbanen med naturgress har anlegget to fotballbaner med kunstgress og flere tennisbaner. Anlegget deles med Kristiansand Idrettsforening (friidrett) og Kristiansand Tennisklubb.

Kongsgårdbanen[rediger | rediger kilde]

Kongsgårdbanen er en kunstrgressbane som ligger på Bispegra - på samme område som klubbhuset.

Herreavdelingen[rediger | rediger kilde]

FK Donn[rediger | rediger kilde]

Laget spiller i Norsk Tipping-ligaen avdeling 4. Laget ledes av hovedtrener Nils Petter Jonassen og assistentrenerne Jørgen Ferstad og Rolf-Martin Skonhoft.

3. divisjon fotball for menn 2023 avdeling 4
# Lag K S U T Mål ± P
1 Donn 0 0 0 0 0–0 0 0
2 Eik Tønsberg 0 0 0 0 0–0 0 0
3 Fredrikstad 2 0 0 0 0 0–0 0 0
4 Halsen 0 0 0 0 0–0 0 0
5 Mandalskameratene 0 0 0 0 0–0 0 0
6 Mjøndalen 2 0 0 0 0 0–0 0 0
7 Odd 2 0 0 0 0 0–0 0 0
8 Pors 0 0 0 0 0–0 0 0
9 Randesund 0 0 0 0 0–0 0 0
10 Sandefjord 2 0 0 0 0 0–0 0 0
11 Sprint-Jeløy 0 0 0 0 0–0 0 0
12 Start 2 0 0 0 0 0–0 0 0
13 Vindbjart 0 0 0 0 0–0 0 0
14 Åskollen 0 0 0 0 0–0 0 0
Sist oppdatert: 26. november 2022  · Kilde  · Rediger
Spillertropp 2022
Nr. Navn Posisjon Nr. Navn Posisjon Nr. Navn Posisjon
Flagget til Norge Abdo Salem Målvakt Flagget til Norge Brian Jensen Forsvar Flagget til Norge Bork Lee Midtbane
Flagget til Norge Ulrik Aarvåg Målvakt Flagget til Norge Kent Sellæg Midtbane Flagget til Norge Kasper A. Schie Midtbane
Flagget til Norge Nils Fredrik Udjus Målvakt Flagget til Norge Sander Opromchop Midtbane Flagget til Norge Stian Ingebrethsen Angrep
Flagget til Norge Dag T. Nesse Målvakt Flagget til Norge Anel Valjevcic Midtbane Flagget til Norge Andreas Sersland Angrep
Flagget til Norge Alejandro Sørum Forsvar Flagget til Norge Mathias H. Voll Midtbane Flagget til Norge Elias L. Tusvik Angrep
Flagget til Norge Ola Rønningen Forsvar Flagget til Norge Adrian G. Hjelvik Midtbane Flagget til Norge Elias Dahlberg Angrep
Flagget til Norge Mads Quist Forsvar Flagget til Norge Marius Wigardt Midtbane Flagget til Norge Samuel Frigstad Angrep
Flagget til Norge Ola Stangeland Forsvar Flagget til Norge Marius Tronstad Midtbane
Flagget til Norge Lars Ø. Nordbø Forsvar Flagget til Norge Tobias Larsen Midtbane
Flagget til Norge Elias Ø. Helland Forsvar Flagget til Norge Joakim Grude Midtbane
Flagget til Norge Sigve E. Berge Forsvar Flagget til Norge Tobias Tønnesen Midtbane


FK Donn 2[rediger | rediger kilde]

FK Donn 2 er Herreavdelingens senior B-lag. Laget ledes av Benjamin Torsvik, og spiller i 5. divisjon avdeling Agder.

Spillertropp 2022
Nr. Navn Posisjon Nr. Navn Posisjon Nr. Navn Posisjon
Flagget til Norge Martin Daling Målvakt Flagget til Norge Morten Mykland Midtbane Flagget til Norge Hans Jonatan Smerud Angrep
Flagget til Norge Marius Hammersmark Forsvar Flagget til Norge Even Fjellestad Midtbane Flagget til Norge Liridon Haxhaj Angrep
Flagget til Norge Anders Bergan Forsvar Flagget til Norge Bjarte Richardsen Midtbane Flagget til Norge Petter Kobberstad Angrep
Flagget til Norge Harald Hjellen Forsvar Flagget til Norge Benjamin Ek Salvesen Midtbane Flagget til Norge Alexander Ruden Angrep
Flagget til Norge Erik Sebastian Benham Forsvar Flagget til Norge Mathias Breilid Midtbane Flagget til Norge Benjamin Torsvik Angrep
Flagget til Norge Mats Tellefsen Forsvar Flagget til Norge Kevin André Ruden Midtbane Flagget til Norge
Flagget til Norge Flagget til Norge Even Greipsland Midtbane Flagget til Norge


Dameavdelingen[rediger | rediger kilde]

Dameavdelingen i klubben ble stiftet i 1978. A-laget har spilt på øverste nivå nasjonalt i to perioder (1993-95 og i 2010). I 1994 gikk laget, som første lag fra Agder, til cupfinalen.

Fra 2019-sesongen har ikke klubben hatt et aktivt damelag.

Sesongen 2024 vil FK Donn ha 2 damelag i 5 divisjon Agder

Klubbens historie[rediger | rediger kilde]

Klubben ble stiftet 24. juni 1909.

1909–1919[rediger | rediger kilde]

Medlemstallet den første tiden var om lag 25. Klubbkontingenten var på 2 øre per uke. Klubben spilte mot andre lokale guttelag med provisoriske mål og baneformat. Klubbens administrasjon bestod av en «kaptein», to «løytnanter» og en materialforvalter. Alle verv gikk på rundgang og sistnevnte var det gjeveste å være da denne fikk ansvar for klubbens ball. Mangeårig formann i klubben - Mardon Svendsen – trakk seg ut av administrasjonen i 1920 og ble med det utnevnt til klubbens første æresmedlem.

I sine unge år hadde klubben mange planer innenfor ulike idrettesgrener, som svømming, friidrett og roing, men fotballen var alltid dominerende. I 1917 gikk klubben fra gutteklubb til ”voksen” forening da den ble tatt opp i NFF. Det første året i kretsen vant klubben for første gang det gjeve trofeet Thornes vandrepokal i en avgjørende 1-0 seier over Start på Gimlemoen. Trofeet vant man til odel og eie i 1921.

Klubbens drakt på denne tiden var hvite skjorter med en vertikal bred blå stripen på midten og blå kortbukser.

1920–1936[rediger | rediger kilde]

Året 1922 var et godt år for klubben fra Lund. Donn fikk inn to meget gode og velkjente spillere og trenere i Harald Strøm og Egil Hoel. Det sies at Kristiansandspublikummet sjelden har sett flottere spill enn det Donnerne presterte det året. Klubben ble kretsmestere og kom til 3. runde i cupen, etter å ha slått Vidar og Start. På denne tiden begynte Donn å bruke sine karakteristiske hvit- og blåstripede overdeler. I 1923 vant man igjen over Start i cupens første runde. Medlemsbladet Donneren kom for første gang ut i 1924, etter initiativ fra Jørgen «Arnold» Jensen. Bladet ble skrevet for hånd frem til 1935 og utgis den dag i dag. I 1926 ble Donn kretsmestere med samtlige av sine 3 lag og vant samme år Lillesands-pokalen til odel å eie.

Selv om det på starten av 30-tallet butter litt for de gode kameratene vinner man i 1932 Kragerøpokalen til odel og eie. 2 mann, Tom Olsen og Martin Olsen tas ut på sørlandslaget til landsdelskamp mot Danmark. Fritz Ludvigsen tar jobben som hovedtrener og klubben slår sensasjonelt ut Viking i andre runde av NM. Året etter settes det tilskuerrekord på Idrettsplassen, med 3200 tilskuere, da årets blivende norgesmester Mjøndalen kommer på besøk.

I 1936 blir Donn endelig kretsmester igjen, 10 år etter forrige triumf, og ble med det den siste kretsmesteren av Vest-Agder før implementering av Norgesserien.

1937–1940[rediger | rediger kilde]

I Norgesseriens første år går det trått for Lunds-guttene. Til tross for at Moe Mix-pokalen vinnes til odel og eie er året sett under ett et svakt år for klubben. Klubben holder seg så vidt unna sisteplassen året etter. På sommeren i 1938 var Donn i Danmark og slo Hirtshals og Nørresundby. Donnerne var viden kjent for å være en festglad gjeng og det sies at båtturen til og fra var en «fest fra først til sist».  Påsken året etter var guttene tilbake i nabolandet og spilte 3 kamper – 2 seire og 1 uavgjort. Av andre internasjonale strabaser det året var privatkampen mot den svenske jageren «Gøteborg» foran 1200 tilskuere – inkludert daværende løytnant prins Bertil.

1939 lå klubben godt an til å vinne sitt første Sørlandsmesterskap etter en meget god vårsesong - med god målforskjell og et poeng ned til Start på andreplass. Men de forhåpningene Donn hadde om mesterskapstittel fikk en alvorlig og brå ende da Norge 9. april ble trukket inn i krigen.  NM rullet i gang etter at det første store sjokket hadde lagt seg, men det ble med et par kamper for bydelsklubben. Idrettsstreiken la ballen og fotballstøvlene på hylla en lang stund fremover.

1945–1955[rediger | rediger kilde]

En storstilt idrettsparade den 4. juni for ca. 3000 tilskuere på idrettsplassen i Kristiansand var opptakten til idrettslivet etter 5 års lang okkupasjon av tyskerne. En historisk dag for idrettens menn og kvinner å Sørlandet.

Det var en rusten gjeng med godt mot som ble stablet på bena da fotballen igjen rullet i gang i sør. Det ble spilt mange privatkamper i 1945, blant annet mot flere britiske lag.

Donn åpnet serien mot Grane i Arendal og vant 4-3. 12 seire, 1 uavgjort og 4 tap ble fasiten den første sesongen etter fredens hjemkomst.

Det første oppgjøret mot Start etter krigen vant Donn 2-1 i 1946. Danske Carl Hansen ble ansatt som trener og året etter kvalifiserte klubben seg til 1. divisjon (nå 2. div). Årets største begivenhet var dog kampene om Oksø-pokalen, som var satt opp av ivrige Start-, Vigør-, AIK Lund- og Donn-patrioter i Kristiansandsforeningen i Brooklyn. Pokalen måtte vinnes 3 ganger for å bli til odel og eie. Donn tok første stikk i åpningsåret.

1948 ble et gledens år da Donn gikk forbi Grane og ble mestere i Agder. I distrikts-finalen ble det tap mot den gamle rivalen Viking. I jubileumsåret 1949 presterer klubben svakt i serien, men vinner over Start og tar sitt andre stikk  kampen om å ta Oksø-pokalen hjem for godt. 1950 kommer Valur fra Island på besøk og slår guttene fra Lund med 4-0.

I starten av 50-årene uteblir de store prestasjonene i seriespillet, men klubben vinner Oksø-pokalen til odel og eie i 1952. Midt på 50-tallet tar kvaliteten i spillet seg opp igjen og det er håp om bedre tider. City Eskilstuna tar turen innom byen på sin Norges-turne og slår Donn 5-2, men uttaler at klubben er av de beste de har møtt Norge.

1956–1959[rediger | rediger kilde]

I NMs 3. runde i `56 kom hovedserielaget Vålerengen IF på besøk og ny tilskuerrekord for klubblag ble satt på «Idda» – 4000. Samme år spilte Sørlandslaget, med flere Donnere i troppen mot Jylland og vant 3-2 etter en spennende og god kamp på Stadion. Det danske laget bestod av A- og B-landslagsspillere. Flere spillere utmerket seg i kampen, men best av dem alle var Erik Peersen – som senere ble Donns første spiller på et landslag (Finland U – Norge U 2-0). Året etter revansjerte danskene tapet og vant 7-2.

50-tallet rundes av med tap mot Drammens Ballklubb i åpningskampen og et midlertidig farvel til klubbens kjære rival Start som kvalifiserer seg for Hovedserien. Man ønsket dem lykke til med håp om at det tradisjonsrike Kristiansandsderbyet kunne fortsette i landets fremste serie en gang i fremtiden.

50-årsdagen til bydelsklubben ble feiret 4. og 5. juli med selveste Per Bredesen som gjest. Den store stjernen i italiensk fotball, med bakgrunn fra Lazio, Udinese og AC Milan, spilte uten godtgjørelse for Donn den helgen. Viking og Larvik Turn ble begge inviterte til kamp som noen av klubbens eldste forbindelser i norsk toppfotball.

1960–1970[rediger | rediger kilde]

Klubben hadde det med å åpne nytt tiår noe svakt og 60-tallet var intet unntak – høstsesongen resulterte i 0 poeng og Start slo Donn ut av NM. Medlemstallet ved tiårsskiftet var 280.

Lyspunktet var at det i ungdomsavdelingen var mye gode resultater. I 1961 tok klubben igjen en trippel med kretsmesterskap for juniorer, gutter og lilleputt.

I 1962 legges seriesystemet om og Donn vinner sin avdeling i 3. divisjon for kun å og rykker opp i ny 3. divisjon. Donn er nær ved å rykke opp til 2. divisjon året etter, men taper dessverre i kvalifiseringen. Donn spilte tippekamp denne sesongen, noe som var godt for klubbens økonomi. 1964 byr på et nytt «nesten opprykk» etter å ha vunnet serien klart. Man kan heldigvis det året slikke sine sår på den nyåpnede klubbhytta «Furukollen» på Oggevatn. Klubben ender tiåret med en trygg plassering i 3. divisjon i et atter en gang omstrukturert ligasystem.

1971–1980[rediger | rediger kilde]

Tradisjonen tro sliter klubben i nytt tiår og rykker i 1970 ned til 4. divisjon. Året etter var målsetningen om opprykk klar, men det ble dessverre med en 5. plass i serien og et bortetap mot Strømsgodset på Marienlyst stadion i 3. runde i NM, som årets høydepunkt. Jerv sørget for at opprykksfinalen i 1972 dessverre endte med tap og en ny sesong i 4. divisjon. Også de påfølgende sesongene blir det med håpet om opprykk. Det gledelige er at klubbens juniorer fortsetter å imponere. Først i 1978 når guttene målet om å rykke opp til 3. divisjon. Overskriftene det året deles også med et helt nytt tilskudd til klubben, nemlig Donns første damelag i fotball. De spiller sin første treningskamp mot  kretsmester Radar og taper 1-4. Donns mål scores av Gry Woxholdt. Rekrutteringen er god og det lovet godt for hva som skal komme. Klubben feirer i 1979 sitt 70-årsjubileum med et herrelag i 3. divisjon og et damelag i den nye serien for kvinner i regi av Agder fotballkrets. Lilleputtlaget til klubben var i 1980 årets store stolthet. De kom til finalen i Umbro Cup (uoffisielt Norgesmesterskap) der de tapte på straffespark. Damelaget hadde fin fremgang og endte på øverste del av tabellen. Donn stiller også for første gang med et pikelag i seriesystemet.

1981–1990[rediger | rediger kilde]

I 1981 blir klubbens pikelag historiske ved å ta klubbens første kretsmesterskap på jentesiden. Det gror godt i damefotballen og på grunn av økt deltagelse må seriesystemet utvides og legges om i 1982. Donn får plass i 3. divisjon avdeling B i Agder. Samme år rykker herrene ned til 4. divisjon.

I 1983 gir Wiggo Pettersen seg etter 411 kamper i Donn-trøya. Damene er nær ved å rykke opp, men forblir i divisjonen. Året etter, i klubbens 75. år, rykker både herrelaget og damelaget opp – gutta til 3. divisjon og jentene til 2. divisjon.

På ny legges seriesystemet om for jentene og 1. divisjon er ikke lenger en realitet mtp opprykk. Målet i 1986 er å rykke opp til ny 2. divisjon, noe jentene klarer suverent med 49-5 i målforskjell. Guttene opplever en andre halvdel av tiåret uten de store høydepunktene, men er nær medaljeplass i 1987 og lykkes året etter med å bli nummer 3 i divisjonen. Jentene møter hardere motstand i den nye 2. divisjonen, men fortsetter å levere gode resultater. Andrelaget til jentene fortsetter å vinne med kalassifre i 5. divisjon og 46-0 seiren mot Øyestad er nok fortsatt norgesrekord på senior-nivå. I ´89 er herrene nær ved å rykke opp til 2. divisjon. Jentene blir nummer 3. i 2. divisjon, noe som er lagets beste prestasjon så langt.

I 1990 er damelaget igjen nær ved å rykke opp til øverste nivå, men ryker på målstreken. Oppmerksomheten rundt klubbens kvinner er tiltagende og fremgangen gjør at gutteklubben Donn stadig profileres gjennom damelaget.

1991–1994[rediger | rediger kilde]

Herrelaget startet 1990-tallet med å fornye sin kontrakt i andredivisjon (gamle 3. divisjon) og den første sesongen sett under ett var å regne som godkjent. Damene satset igjen mot opprykk, men måtte se seg slått av Jardar i kampen om førsteplassen på tabellen. En førsteplass blir det likevel på jentene som vinner A-sluttspillet i Norway Cup 1991.  En bragd de gjentar året etter. Samme sesong lykkes endelig jentene fra Lund med å rykke opp til 1. divisjon - Og blir det første Donn laget på øverste nivå gjennom tidene.  Selv om 1992 var det beste året rent sportslig så langt i klubbens historie ble det dessverre et år preget av dårlig økonomi og intern uro.

Årene 1992–1995 var et eventyr for klubben og damene feide inn i toppfotballen som et friskt pust og engasjerte publikum på en måte man sjelden har sett i fotball på kvinnesiden. Donns damer hadde et forrykende angrepsvåpen i kanadiske Charmaine Hooper som bidro sterkt til at laget tok Norge med storm. Laget hadde i tillegg til gode sesonger i serien flere sterke cup-prestasjoner med cupfinalen mot Trondheims Ørn som et definitivt høydepunkt. Donn tok ledelsen på Bislett ved Gry Gamst etter syv minutter, men trønderne ble for sterke og det ble til slutt 1-5 og cup-sølv til jentene. Donns damelag ble det første laget fra Sørlandet i en NM-finale. En av mange barierrer disse damene brøt på 1990-tallet.

1995–1999[rediger | rediger kilde]

Til tross for en semifinale i NM og at Tone Gunn Frustøl var med i VM-troppen som vant VM-gull, ble 1995-sesongen usedvanlig tøff for klubben. Både herre- og damelaget rykket ned. Klubben som hadde svevd på en bølge av medgang ble nødt til å krumme nakken og legge året bak seg og se fremover. I 1996 går damelaget igjennom et skikkelig generasjonsskifte. Til tross for at rutinerte bærebjelker er borte vinner jentene serien og er klare for kvalifisering, men dessverre ble det til slutt tap for Bjørnar og ny sesong på nest øverste nivå. Herrene rykker opp fra 4. til 3. divisjon dette året, men rykker ned igjen året etter som følge av at flere spillere forlater klubben for studier og militærtjeneste. Klubbens økonomi er stabilt god og medlemstallet er i 1997 393. Året etter er medlemstallet steget til 522.

Donn feirer 90-årsjubileum i ´99 i Start-hallen med brask og bram. Diverse økonomiske foretak har ført klubben ut av de økonomiske problemene. 90-tallet avsluttes med jentene i 2. divisjon og herrene i 4. divisjon. Klubben mottar AFKs ”Fair Play” pris.

2000–2009[rediger | rediger kilde]

Damelaget «rykker ned» til 2. divisjon i 2000 etter ny divisjonsomlegging.  Herrene rykker året etter opp til 3. divisjon. Målet til herrene er å etablere seg i divisjonen. Jentene på sin side lengter tilbake til øverste nasjonale nivå. Ambisjonene til tross vinner herrene sin divisjon og rykker opp til 3. nivå, mens damene dessverre må se seg slått på målforskjell av Bamble. Amazon Grimstad etablerer seg som toppklubb og flere jenter velger å flytte østover for å satse.

Til tross for dette er damene overlegne i 2. divisjon og vinner serien enkelt. Kvalifiserings-gudene er nok en gang ikke på klubbens side når laget til slutt taper kvalifiseringen mot Kaupanger. I 2005 ender sesongen med at herrene befinner seg på nedre halvdel av tabellen i 3. divisjon. Damene som stilte med et ungt lag denne sesongen klarer igjen å vinne serien, men taper igjen plassen på øverste nivå i kvalifiseringen.

I 2006 går herrene løs på sesongen i god tro og med frisk mot, men spillerflukt på høsten sørger til slutt for 9. plass på tabellen. En skuffelse forventningen tatt i betraktning.

Damene gjør som de har fått for vane å gjøre – de vinner serien og gjør seg klare for nok en kvalifisering. Og endelig lykkes det for jentene - og Donn var tilbake i 1. divisjon.

I 2007 og 2008 beholder guttene plassen i 3. divisjon og jentene gjør jobben i 1. divisjon.

2009 ble et nytt merkeår for klubben – jentene fra Lund var igjen tilbake på øverste nivå og spiste bær med de største. Dameavdelingen skilles ut som egen økonomisk enhet for å spare breddesatsningen fra å lide av et eventuelt økonomisk underskudd.

2010–2019[rediger | rediger kilde]

Kommer snart.

Donnere på landslaget[rediger | rediger kilde]

LANDSKAMPER FOR NORGE SOM DONN-SPILLER
Navn Antall Kampkategori Merknad
Monica Knudsen 87 A-landskamper, kvinner Olympisk mester (2000), OL-sølv (1996), VM-bronse (1999)
Inngvild Stensland 80 A-landskamper, kvinner
Tone Gunn Frustøl 32 A-landskamper, kvinner Verdensmester (1995), OL-sølv (1996)
Trine Tangerås 19 A-landskamper, kvinner
Erik Peersen 6 U-landskamper, herrer
Lasse Marcussen 1 U-landskamper, herrer
Gunnar Heimdal 5 Jr.-landskamper, herrer
Bent Røstad 1 Jr.-landskamper, herrer

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]