Første norsk-svenske krig

Første norsk-svenske krig (Första norgekriget) i 1063 (eller 1064) ble utkjempet mellom den norske kongen Harald Hardråde og svenskene som støttet Håkon Ivarsson som var jarl av Opplandene.

Første norsk-svenske krig
Konflikt: De norske-svenske krigene
Dato 1063 eller 1064 Sted Vänern Resultat Norsk seier Harald Hardråde styrker sin autoritet i Opplandene
Stridende parter
Norge	Sverige
Kommandanter og ledere
Harald Hardråde av Norge	Håkon Ivarsson jarl
Styrker
Ukjent	Ukjent
Tap
Ukjent	Ukjent, massivt

Historie

I 1062 hadde kongen og jarlen kommet ut i åpen fiendskap med hverandre over uoverensstemmelse omkring danskekongen Svein Estridsons flukt under slaget ved Niså. Kongen anklaget jarlen for forræderi etter å ha fått rede på at danskekongen hadde blitt ført på landet av Håkon Ivarssons menn.

Håkon Ivarsson jarl måtte rømme fra Oslo over til den svenske kongen Stenkil som gav ham styringen i landsdelen Värmland. Med det var en norsk-svensk konflikt uunngåelig, for jarlen startet en oppstand i 1062 til 1063 på sitt tidlige jarldømme. Opplandene mot den hardhendte kongen.

Våren 1064 ble krigen mot Danmark stilt i bero etter forhandlingene mellom nordmennene og danskene ved Elven, som endte med et forlik mellom de to kongene som hver for seg hadde deres egne interne problemer. Straks etter dette vendte Kong Harald seg mot opplendingene som straks sa at de ville ikke betale skatt siden de allerede hadde betalt til jarlen, som hadde en stor hær i Götaland. For å tvinge fram betalingen av skatt måtte kongen først beseire jarlen.

Tidlig høst, året 1063 (eller 1064) dro kongen sør til Konghelle med hæren. De samlet opp lette skip, og seilte oppover Gøtaelven og frem til fossene. De lette skipene ble dratt over land ved fossene og opp til sjøen Vänern. Siden rodde den norske flåten over innsjøen mot øst, der Håkon Ivarsson holdt til. Håkon jarl kom ned fra landet sammen med den svenske hæren for å møte den norske hæren og avverget herjingene på landskapene.

Harald Hardrådes seier

Harald Hardråde med sin hær gikk på land fra ei elv på østsiden av Vänern og opp i landet der de fant den svenske hæren oppstilt på den andre siden av ei myr. Slaget ved Vänerns strand sluttet med seier for nordmennene som vant under ledelse av den mer erfarne kongen, jarlen var blitt fordrevet uten sitt merke.

Med seieren var jarlens innflytelse i Opplandene ødelagt, og med dels brutale metoder ble de siste rester av motstanden mot kongestyret undertrykket, vinteren 1064 til 1065. I løpet av vinteren var Romerike, Hedmark, Hadeland og Ringerike herjet med ild og drap av de kongelige styrkene. Med terrortaktikk var Opplandene underlagt kongens kontroll nok en gang. I Sverige var Håkon Ivarssons nederlag et hardt slag for svenskekongen.

Kilder

• Snorre Sturlason, Norges kongesagaer (Harald Hardrådes saga)
• Nils Petter Thuesen, Norges Historie i Årstall 2004 ISBN 82-458-0713-3