Førkolumbisk transoseanisk kontakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det finnes flere påstander og teorier om førkolumbisk transoseanisk kontakt, det vil si reise til, oppdagelse av, eller interaksjon med Amerika og/eller de amerikanske urfolkene av mennesker fra Afrika, Europa, Asia eller Oseania, før Christofer Columbus' første ankomst til Karibia i 1492.[1]

To tilfeller av førkolumbisk kontakt har vid støtte og anerkjennelse i vitenskapelige miljøer: Det finnes betydelig bevis for vellykkede utforskninger, som førte til norrøn bosetning av Grønland og L'Anse aux Meadows i Newfoundland[2] omtrent 500 år tidligere enn Columbus.

Den vitenskapelige og akademiske reaksjonen på andre førkolumbiske kontaktteorier har variert. Noen av disse teoriene blir undersøkt i anerkjente fagfellevurderte kilder, mens andre kontaktteorier – basert på omstendelige og tvetydige tolkninger av arkeologiske funn, kulturelle sammenligninger, benevnelser i historiske dokumenter og narrative beretninger – har blitt avvist som marginalvitenskap eller pseudoarkeologi.[3][4]

Norrøn transoseanisk kontakt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norrøn kolonisering av Amerika

Medoppdager Anne Stine Ingstad undersøker bålgrop ved L'Anse aux Meadows i 1963.

Norrøne reiser til Grønland og Canada blir støttet av historiske og arkeologiske bevis. En norrøn koloni på Grønland ble etablert sent på 900-tallet, og varte fra til midten av 1400-tallet, med þing i Brattahlíð og en biskop ved Garðar.[5] Restene etter en norrøn bosetninger ved L'Anse aux Meadows i Newfoundland i Canada ble oppdaget i 1960 og ble datert til omtrent år 1000 (karbondateringsestimatet var 990–1050 e.Kr.).[6] L'Anse aux Meadows er det eneste stedet som er vidt akseptert som bevis på førkolumbisk transoseanisk kontakt. I 1978 ble stedet designert et verdensarvsted av UNESCO.[7] Det er også kjent for sin mulig kobling til den forsøkte kolonien Vinland, etablert av Leiv Eiriksson omtrent rundt samme tid som den norrøne utforskningen av Amerika.[8]

Få kilder beskriver kontakten mellom amerikansk urfolk og de norrøne. Møter mellom thulefolket (forfedrene til dagens inuiter) og norrøne på 1100-tallet og 1200-tallet er kjent. De norrøne grønlenderne kalte disse innvandrende bosetterne for «skrælingar». Konflikt mellom grønlenderne og skrælingene er skrevet ned i De islandske annaler. Begrepet «skræling» brukes også i Vínlandsagaene, som knyttes til hendelser på 900-tallet, og brukes i beskrivelser om handel og konflikt med urfolk.[9]

Teorier om polynesisk transoseanisk kontakt[rediger | rediger kilde]

Mocha-øya utenfor kysten til Arauco-halvøya, Chile.

Påstander om søtpotet[rediger | rediger kilde]

Søtpoteten, som opprinnelig er amerikansk, var utbredt i Polynesia da europeerne nådde Stillehavet. Søtpotet har blitt radiokarbondatert på Cookøyene til 1000 e.Kr., og en teori er at den ble brakt til Sentral-Polynesia ca. år 700, og spredde seg derfra videre rundt Polynesia.[10] Det har blitt foreslått[11] at den ble brakt dit av polynesiere som reiste til Sør-Amerika og tilbake, eller at søramerikanere brakte dem til Stillehavet. Det er lite trolig at planten kan klare reisen over havet uten hjelp.[12] Fylogenetisk analyse støtter hypotesen om minst to separate introduksjoner av søtpotet fra Sør-Amerika til Polynesia, én før og én etter europeisk kontakt.[13]

Påstander om høns[rediger | rediger kilde]

Hønsebein i Chile datert 1321 til 1407, og som antas å være genetisk knyttet til sørstillehavsøyenes hønsearter, er hevdet å gi støtte til sørstillehavskontakt med Sør-Amerika. Den genetiske koblingen mellom de søramerikanske mapuche-hønsebeinene (som hønene tenkes å opprinnelig ha tilhørt)[14] og arter fra Sør-Stillehavet har blitt avvist av en nyere genetisk studie som konkluderte med at «analysen av gamle og moderne prøver viser en unik polynesisk genetisk signatur», og at «en tidligere rapportert kobling mellom søramerikanske og polynesiske høns før europeisk kontakt mest sannsynlig er et resultat av forurensning med moderne DNA, og at dette problemet sannsynligvis forvirrer gamle DNA-studier som involverer haplogruppe E- hønsesekvenser».[15]

I nyere år har det kommet fram indisier som støtter en mulig førkolumbisk kontakt mellom mapuchefolket (araukanere) fra Sør-Sentral-Chile og polynesiere. Hønsebein funnet ved El Arenal i Arauco-halvøya, et område bosatt av mapuchene, støtter en førkolumbisk introduksjon av Araucana-høns til Sør-Amerika.[16] Beinene funnet i Chile ble radiokarbondatert til mellom 1304 og 1424, før spanjolenes ankomst. Hønse-DNA-sekvenser tatt stemte med høns i Amerikansk Samoa og Tonga, og ulik europeisk høns.[17][18] Uansett viste en senere rapport i det samme tidsskriftet som undersøkte samme mtDNA konkluderte at den chilenske hønseprøven grupperer seg med europeiske/indiske subkontinentale/sørøstasiatiske sekvenser, noe som ikke støttet en polynesisk introduksjon av høns til Sør-Amerika.[19]

Lingvistikk[rediger | rediger kilde]

Søtpotet til salgs i Thames i New Zealand. Ordet kumara har blitt en del av newzealandsk-engelsk fra Māori, og er vidt brukt.

De nederlandske lingvistene og spesialistene på amerikansk urfolkspråk Willem Adelaar og Pieter Muysken har lagt frem at to leksikalske tilfeller kan være delt av polynesiske språk og søramerikanske språk. En av disse tilfellene er navnet på søtpoteten, som ble domestisert i Den nye verden. Proto-polynesisk *kumala[20] (sammenlign med rapanui kumara, hawaiisk ʻuala, maorisk kumāra; tilsynelatende kognater utenfor østpolynesisk kan være lånord fra østpolynesiske språk, noe som setter protopolynesisk status og alder i tvil) kan være knyttet til quechua- og aymaraspråkets k’umar ~ k’umara. Et mulig andre tilfelle er ordet for «steinøks»: øst-rapanui toki, mapuche toki og lenger unna yurumangui totoki – «øks». Ifølge Adelaar og Muysken er likheten i ordet for søtpotet «nesten bevis på tilfeldig kontakt mellom innbyggerne av den andeanske regionen og Sørstillehavet», selv om øks-tilfellet ikke er like overbevisende ifølge Adelaar og Muysken. Forfatterne hevder at tilstedeværelsen av ordet for søtpotet støtter en sporadisk kontakt mellom Polynesia og Sør-Amerika, men ingen migrasjon.[21]

Trekk- og genetikklikheter[rediger | rediger kilde]

I desember 2007 ble flere menneskeskaller funnet i et museum i Concepción i Chile. Disse skallene hadde opphav fra Mocha-øya, en øy i Stillehavet utenfor Chiles kyst, idag bebodd av mapuchene. Professor Lisa Matisoo-Smith fra University of Otago og José Miguel Ramírez Aliaga fra Universitetet i Valparaíso hevder at skallene har «polynesiske trekk», som en femkantet form sett bakfra. De håper å begynne en utgravning etter polynesiske rester på øya.[22]

Fra 2007 til 2009 publiserte genetikeren Erik Thorsby og hans kollegaer to studier i Tissue Antigens som gir indisier til et amerikansk genetisk bidrag til Påskeøyas befolkning, og slo fast at det sannsynligvis var fra før den europeiske oppdagelsen av øya.[23][24]

I 2014 publiserte genetikeren Anna-Sapfo Malaspinas fra «Center for GeoGenetik» ved Universitetet i København en studie i biologi som fant indisier som tilsa blanding mellom Påskeøyas og Sør-Amerikas befolkning mellom årene 1300 og 1500.[25]

I 2013 ble en rapport publisert på en studie av 14 skaller fra de nå utryddede Aimoré|botocudoene som levde i innenlands-Brasil. Tolv av disse hadde haplogruppe C1 som er vanlig for indianerne, og ble ignorert. De to andre hadde haplotyper ofte funnet blant polynesiere. Forskningsteamet så på forskjellige scenarioer, hvorav ingen kunne sies med sikkerhet stemte. De avviste et scenario angående direkte kontakt med Polynesia på tvers av Stillehavet og Andesfjellene som for usannsynlig. Det mest sannsynlige scenarioet (som de kalte fantasifull) var at den afrikanske slavehandelen fra Madagascar på 1800-tallet.[26]

I juli 2015 ble resultatene av en videre genetisk studie publisert i det velrenommerte tidsskriftet Nature, som sa:[27]

visse amazonske urfolk stammer delvis fra en amerikansk utfolkbefolkning som bar opphav tettere beslektet med australske urfolk, nyguineanere og andamanesere enn med dagens eurasiere eller amerikanske urfolk. Denne signaturen er ikke til stede i samme grad, eller i det hele tatt, i dagens nord- og sentralamerikanere, eller i et 12600 år gammel Clovis-beslektet genom, noe som tyder på et brede sett av grunnleggerbefolkninger i Amerika enn tydeligere akseptert.

Dette virker å stride med en artikkel publisert omtrent samtidig i tidsskriftet Science, som støtter opp om den tidligere konsensusens perspektiv.[28]

Amerikanske urfolks forfedre ankom Amerika som én enkelt migrasjonsbølge fra Sibir (lilla) ikke tidligere enn 23 000 år siden, separat fra inuitene (grønn), og avledet inn i en «nordre» og «søndre» gren av urfolk 13 000 år siden. Det finnes bevis for en post-divergerings genflyt mellom noen indianere og grupper knyttet til østasiater/inuiter og australier-melanesiere (gul).

Påstander om kontakt fra Øst-Asia[rediger | rediger kilde]

Påstander om kontakt mellom Ecuador og Øst-Asia[rediger | rediger kilde]

En genetisk studie fra 2013 foreslår muligheten om kontakt mellom Ecuador og Øst-Asia. Studien foreslår at kontakten kan ha vært transoseanisk eller en senstadies kystmigrasjon som ikke gjorde genetisk inntrykk i Nord-Amerika.[29] Denne kontakten kan forklare den påståtte likheten mellom keramikk tilhørende Ecuadors Valdivia-kultur, og Jōmon-kulturen i Nordøst-Asia.[29][30]

Påstander angående peruanske mumier[rediger | rediger kilde]

En gruppe akademikere ved University of Yorks mummiforskningsgruppe og BioArch,[31] mens de undersøkte en peruansk mumie ved Bolton Museum, fant ut at den hadde blitt balsamert ved hjelp av treharpiks. Før dette var det trodd at peruanske mumier var naturlig preservert. Harpiksen, identifisert til å være av et Araucaria-bartre beslektet med apeskrekktre, var av en type som kun finnes i Oseania, og sannsynligvis Ny-Guinea. «Radiokarbondatering av både harpiksen og kroppen gjort av University of Oxfords radiokarbonlaboratorium bekreftet at de var like gamle, og var fra omtrent år 1200.»[32]

Påstander om kinesisk kontakt[rediger | rediger kilde]

En Olmec-maske av jade. Gordon Ekholm, som var en eminent arkeolog og kurator ved American Museum of Natural History, foreslo at Olmec-kunststilen kan ha oppstått i Kina i bronsealderen.[33]

Andre forskere har lagt frem at Olmec-sivilisasjonen oppstod ved hjelp av kinesiske flyktninger, særlig ved slutten av Shang-dynastiet.[34] I 1975 la Betty Meggers fra Smithsonian Institution fram at Olmec-sivilisasjonen oppstod grunnet shangkinesisk innflytelse rundt 1200 f.Kr.[35] I en bok fra 1996, hevder Mike Xu, med hjelp av Chen Hanping, at kiler fra La Venta bærer kinesiske tegn.[36][37] Disse funnene er ikke støttet av de fleste mesoamerikanske forskere.[trenger referanse]

Andre påstander finnes om tidlig kinesisk kontakt med Nord-Amerika.

I 1882 ble gjenstander da identifisert som kinesiske mynter funnet i Britisk Columbia. En samtidsberetning hevdet at:[38]

Sommeren 1882 fant en gruvegraver på De Foe (Deorse?) Creek i Cassiar-distriktet, Britisk Columbia, tretti kinesiske mynter i den gullrike sangen, tjuefem fot under overflaten. De virket å ha vært heng på tråd, men da han plukket dem opp lot gruvearbeideren de falle fra hverandre. Jorden over og rundt dem var like kompakt som i et hvert nabolag. En av disse myntene undersøkte jeg ved Chu Chongs butikk i Victoria. Hverken i metall eller graveringer lignet de moderne mynter, men lignet mer som en aztekisk kalender med sine avbildninger. Så langt jeg kan gjøre opp markeringene er dette en kinesisk kronologisk syklus på seksti år, oppfunnet av keiser Huungti ca. 2637 f.Kr., og sirkulert for å få hans folk til å lære og huske den.

I 1885 ble en vase med lignende disker også oppdaget, pakket i et rundt 300 år gammelt tres røtter.[39] Grant Keddie, Curator of Archeology ved Royal BC Museum, undersøkte et bilde tatt på 1940-tallet av en mynt funnet av Cassiar (idag forsvunnet) og han mener at tegnstilen og at indisiene på maskininngravering tyder på at det er en 1800-talls kopi av en Ming-dynasti tempelpollett.[40]

En gruppe kinesiske buddhistmisjonærer ledet av Hui Shen før år 500 hevdet å ha besøkt et sted kalt Fusang. Selv om kinesiske karttegnere plasserte dette stedet på den asiatiske kyst, har andre foreslått så tidlig som på 1800-tallet[41] at Fusang kan ha vært i Nord-Amerika grunnet oppfattede likheter mellom deler av Californiakysten og Fusang som vist i asiatiske kilder.[42]

I sin bok 1421: The Year China Discovered the World la den britiske historikeren Gavin Menzies frem kontroversielle påstander om at en flåte ledet av Zheng He ankom Amerika i 1421.[43] Menzies' kontakthypotese blir sett på som oppspinn uten bevis av nærmest alle profesjonelle historikere.[44][45][46][47]

I 1973 og 1975 ble smultringformede steiner som lignet kinesiske steinankere som benyttet av fiskere oppdaget utenfor Californiakysten. Disse (av og til kalt Palos Verdes-steinene) var opprinnelig antatt å være opp til 1500 år gammel, og bevis på førkolumbisk kontakt gjort av kinesiske seilere. Senere geologiske undersøkelser viste at de var av en lokal stenart kjent som Monterey shale, og antas å ha vært brukt av fiskende kinesiske bosettere utenfor kysten på 1800-tallet.[48]

Påstander om japansk kontakt[rediger | rediger kilde]

Betty Meggers, arkeolog fra Smithsonian, skrev at Valdivia-kulturen på Ecuadors kyst sin keramikk, datert til 3000-1500 f.Kr., viste likheter med keramikk produsert under Jōmonperioden i Japan. Hun la fram at kontakt mellom disse to kulturene kan forklare likhetene. Kronologiske og andre problemer har ført til at de fleste arkeologer avviser denne ideen som usannsynlig.[49][50] Et forslag er at likhetene (som ikke er fullstendige) rett og slett bugner ned i et begrenset antall design mulig å lage av innsnitt i leire.

Den alaskiske antropologen Nancy Yaw Davis hevder at New Mexicos zunifolk viser lingvistiske og kulturelle likheter med japanerne.[51] Zuni er et isolert språk, og Davis anfører at kulturen virker å være forskjellig fra de omkringliggende stammene i form av blodtype, endemiske sykdommer og religion. Davis spekulerer at buddhistprester eller urolige bønder fra Japan kan ha krysset Stillehavet på 1200-tallet, reiste til den amerikanske sydvest, og deretter påvirket zuni-samfunnet.[51]

På 1890-tallet argumenterte politikeren og advokaten James Wickersham[52] at førkolumbisk kontakt mellom japanske seilere og amerikanske urfolk var høyst sannsynlig, gitt at det fra tidlig 1600-tall helt fram til midten av 1800-tallet ble en rekke japanske skip ført fra Asia til Nord-Amerika langs den kraftige Kuroshiostrømmen. Disse japanske skipene gjorde landgang fra De aleutiske øyer i nord til Mexico i sør, med totalt 293 personer i 23 tilfeller hvor opptelling ble gitt i historiske nedskrivning. I de fleste tilfeller kom de japanske seilerne seg gradvis hjem på handelsskip, men i 1833 krasjet en japansk mannskap nær Kapp Flattery, og ble fanget som slave av makah-folket, før han etter en periode ble reddet av medlemmer fra Hudson's Bay Company. Et annet japansk skip forliste rundt 1850 nær Columbia-elvens munning, og seilerne ble assimilert inn i den lokale urbefolkningen. Selv om det ikke er definitive bevis for førkolumbisk kontakt mellom japanere og nordamerikanere, så mente Wickersham at det var usannsynlig at slike hendelser først ville begynne etter at europeere ankom Nord-Amerika.

Påstander om kontakt fra Afrika, Midtøsten og Europa[rediger | rediger kilde]

Solutreén-hypotesen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Solutreén-hypotesen

Solutreén-hypotesen hevder at europeere kan ha innvandret til Den nye verden under den paleolitiske æraen, omtrent 16000 til 13000 f.Kr. På den tiden lå iskanten mye lenger sør, og det kan ha vært mulig å krysse Atlanterhavet ved å padle i små båter langs iskanten. Denne hypotesen foreslår kontakt delvis grunnet oppfattede likheter mellom flintverktøy tilhørende solutreén-kulturen av dagens Frankrike, Spania og Portugal (som blomstret omtrent 20000 til 15000 f.Kr.), og cloviskulturen i Nord-Amerika, som oppsto rundt 9000 år f.Kr.[53][54] Solutreén-hypotesen, som først ble foreslått på midten av 1990-tallet, har fått lite støtte i vitenskapelige kretser,[55] og nyere genetiske undersøkelser har videre svekket påstandens støtte.[56][57]

Påstander om europeisk kontakt i middelalderen[rediger | rediger kilde]

13- og 1400-tallets Europa[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Sionordenen og Westford-ridderen

Forfatterne Robert Lomas og Christopher Knight hevder at disse inngraveringene i Rosslyn Chapel i Skottland avbilder indisk korn (mais).[58]

Henry I Sinclair, jarl av Orknøyene og føydalbaron av Roslin (ca. 1345 – ca. 1400) var en skotsk adelsmann. Han er idag best kjent for en moderne myte om at han tok del i utforskningene av Grønland og Nord-Amerika nesten 100 år før Christofer Columbus.[59] I 1784 ble han pekt ut av Johann Reinhold Forster[60] som en mulig identifikasjon av prins Zichmni, en skikkelse beskrevet i brev angivelig skrevet omkring år 1400 av Zeno-brødrene fra Venezia; i disse brevene beskriver de en reise gjennom Nord-Atlanteren under ledelse av Zichmni.[61]

Henry var bestefaren til William Sinclair, 1. jarl av Caithness, byggeren av Rosslyn-kapellet (nær Edinburgh i Skottland). Forfatterne Robert Lomas og Christopher Knight mener noen inngraveringer i kapellet avbilder knoppene til mais eller «nyverdenskorn».[58] Denne planten var ukjent i Europa da kapellet ble konstruert, og ble ikke kultivert i Europa før flere århundrer senere. Knight og Lomas ser på disse inngraveringene som støtte til ideen av Henry Sinclair reiste til Amerika før Columbus. Spesialister i middelalderarkitektur tolker disse inngraveringene som stiliserte avbildninger av hvete, jordbær eller liljer.[62][63]

Noen mener Columbus klarte å overbevise de katolske monarker av Castilla og Aragón om å støtte hans planlagte reise kun fordi de hadde kjennskap til en tidligere reise over Atlanteren. Noen foreslår at Columbus selv besøkte Canada eller Grønland før 1492, fordi Bartolomé de las Casas skrev at han hadde seilt 100 legioner (555,6 km) forbi en øy kalt Thule i 1477. Om han besøkte denne øya, og hvilken øy det er, om noen, er usikkert. Columbus antas å ha besøkt Bristol i 1476.[64] Bristol var også havnen hvorfra John Cabot seilte i 1497, med hovedsakelig mannskap fra Bristol. I et brev datert sent i 1497 eller tidlig 1498, skrev den engelske handelsmannen John Day til Columbus; han skrev om Cabots oppdagelser, og sa at land oppdaget av Cabot var funnet «tidligere av menn fra Bristol, som fant «Brasil», som Deres herre vet».[65] Det kan finnes nedskrivninger om ekspedisjoner fra Bristol med mål om å finne «den mytiske øya Brasil» i 1480 og 1481.[66] Handel mellom Bristol og Island er veldokumentert fra midten av 1400-tallet.

Gonzalo Fernández de Oviedo y Valdés skriver ned flere slike legender i sin General y natural historia de las Indias fra 1526, som inneholder biografisk informasjon om Columbus. Han drøfter rundt den daværende historien om en spansk karavell som ble blåst vekk fra sin kurs på vei til England, og landet i et fremmed land bebodd av nakne stammefolk. Mannskapet samlet forsyninger og kom seg tilbake til Europa, men turen tok flere måneder, og kapteinen og mesteparten av hans mannskap døde før de nådde land. Skipets pilot Alonso Sánchez og et fåtall andre kom endelig til Portugal, men alle var veldig syke. Columbus var en venn av piloten, og tok han med til sitt eget hus for behandling. Her beskrev piloten landet han hadde sett, og markerte det på kart før han døde. Folk på Oviedos tid kjente denne historien i flere versjoner, men Oviedo så på det som en myte.[67]

I 1925 skrev Søren Larsen en bok som hevdet at en dansk-portugisisk ekspedisjon landet i Newfoundland og Labrador i 1473, og igjen i 1476. Larsen hevdet at Didrik Pining og Hans Pothorst tjenestegjorde som kapteiner, mens João Vaz Corte-Real og den mulig mytiske John Scolvus tjenestegjorde som navigatører, akkompagnert av Álvaro Martins.[68] Det har ikke blitt funnet annet enn omstendelige indisier som kan støtte Larsens påstander.[69]

Påstander om arabisk kontakt[rediger | rediger kilde]

Tidlige kinesiske beretninger om muslimske ekspedisjoner skriver at muslimske seilere nådde et område kalt Mulan Pi («magnoliahud») (kinesisk: 木蘭皮; pinyin: Mùlán Pí; Wade–Giles: Mu-lan-p'i). Mulan Pi nevnes i Lingwai Daida (1178) av Zhou Qufei og Zhufan Zhi (1225) av Chao Jukua, sammen referert til som «Sung-dokumentet». Mulan Pi blir vanligvis identifisert som Spania under Almoravidene (Al Murabitun),[70] selv om visse marginalteorier mener at dette i stedet er ett sted i Amerika.[71][72]

En tilhenger av denne tolkningen av Mulan Pi var historiker Hui-lin Li i 1961,[71][72] og selv om Joseph Needham også er åpen for tanken tviler han på at datidens arabiske skip kunne overleve en returreise over Atlanterhavet, og mener det ville vært umulig uten kjennskap om vind- og havstrømmer.[73]

Påstander om semittisk kontakt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Teorier om fønisisk oppdagelse av Amerika

Bat Creek-inskripsjonen.

Lærde Cyrus H. Gordon mente at fønikere og andre semittiske grupper krysset Atlanteren i antikken, og nådde Nord- og Sør-Amerika.[74] Denne oppfatningen var basert på hans eget arbeid på Bat Creek-inskripsjonen[75] Lignende ideer var også delt av John Philip Cohane; Coghane hevdet til og med at flere geografiske navn i Amerika var av semittisk opphav.[76][77]

Med gull fra utvidelsen av den afrikanske kysthandelen ned langs den vestafrikanske kysten, begynte fønikerstaten Kartago å mynte gullstater i år 350 f.Kr.; Denne mynten bar på baksiden, under hovedbildet, et mønster som tolkes som et kart over Middelhavet, med Amerika vist vest for Atlanteren.[78] Rapporter om funn av antatte kartagesiske mynter i Nord-Amerika, er basert på moderne kopier og kan ha blitt begravd i steder fra Massachusetts til Nebraska for å forvirre og feillede arkeologisk undersøkelse.[79]

Irske og walisiske legender[rediger | rediger kilde]

Se også: Store Irland

Legender om Sankt Brendan, en irsk munk, involverer blant annet en fantastisk reise inn i Atlanterhavet på jakt etter Paradiset i det 6. århundre. Siden oppdagelsen av Den nye verden har forskjellige forfattere forsøkt å knytte myten om Brendan med en tidlig oppdagelse av Amerika. Reisen ble gjenskapt i nyere tider av Tim Severin.

Ifølge en britisk legender var Madoc en walisisk prins som oppdaget Amerika så tidlig som 1170. Selv om de fleste lærde anser legenden som usann ble den brukt som rettferdiggjørelse for britiske krav i Amerika; dette var basert på tanken at en brite ankom kontinentet før andre europeere.[80] Lokale legender holder fast ved at Devil's Backbone, en steinformasjon nær Louisville i Kentucky, ble brukt som et citadell av Madoc og hans kompanjonger.[81]

En stamme som det ble sagt snakket walisisk var mandanene. Denne forestilling skyldes at malereb GeorgeCatlin, som bereiste mandanenes byer rundt 1832, skrev i et brev om en håndfull walisiske pronomen som han syntes lignet på noen nært beslektede prefikser i mandanspråket. Noe rrelt samband eller slektskap mellom språkene finnes ikke.

Biolog og kontroversiell amatørepigraf Barry Fell hevder at irsk ogham-skrift har blitt funnet skåret inn i stener i Virginia.[82] Lingvist David H. Kelley har kritisert deler av Fells arbeid, men har uansett argumentert for at ekte keltiske ogham-inskripsjoner har blitt funnet i Amerika.[83] Derimot har andre stilt seg sterkt tvilende til disse påstandene.[84]

Påstander om romersk kontakt[rediger | rediger kilde]

Tegn på kontakt fra antikkens sivilisasjoner – særlig Romerriket, men og andre samtidssivilisasjoner – har blitt basert på isolerte påståtte arkeologiske funn av gjenstander med opphav fra Den gamle verden i Amerika.

I «The Bay of Jars» i Brasil har man funnet eldgamle krukker og keramikk som ligner den romerske amforaen[85] i over 150 år. Det har blitt foreslått at disse krukkene hadde sitt opphav i et romersk forlis, selv om det har blitt foreslått at de kan være spanske olivenoljekrukker fra 1400- og 1500-tallet.

Tecaxic–Calixtlahuaca-hodet[rediger | rediger kilde]

Se også: Tecaxic-Calixtlahuaca-hodet

En liten hodeskulptur av terrakotta, med et skjegg og europeiske trekk, ble funnet i 1933. Denne skulpturen ble funnet i Tolucadalen, 72 kilometer sørvest for Mexico by, i et begravelsesoffer under tre intakte etasjer av en førspansk bygning, datert til mellom 1476 og 1510. Artefakten ble studert av Bernard Andreae, en ekspert på romersk kunst og director emeritus ved Det tyske arkeologiinstituttet i Roma, og den østerrikske antropologen Robert von Heine-Geldern; begge holdt fast ved at stilen på skulpturen var lik små romerske skulpturer fra 100-tallet.[86] Hvis den er ekte, og hvis den ikke ble plassert der etter 1492 (keramikken funnet med den dateres til mellom 1476 og 1510)[87], gir funnet bevis for hvert fall et engangstilfelle av kontakt mellom Den nye og Den gamle verden.[88]

Ifølge Arizona State Universitys Michael E. Smith,[89] pleide John Paddock, en ledende mesoamerikansk forsker å fortelle sine elever i årene før han døde at artefakten ble plassert der som en spøk av Hugo Moedano, en student som opprinnelig arbeidet på funnstedet. Selv om han snakket med individer som kjente den opprinnelige oppdageren (García Payón), og Moedano, sa Smith at han ikke klarte å bekrefte eller avkrefte denne påstanden. Selv om han er skeptisk, anerkjenner Smith at han ikke kan utelukke muligheten for at hodet faktisk ble nedgravd i et postklassisk offer ved Calixtlahuaca.[90]

Andre påstander[rediger | rediger kilde]

Kontaktteorier har som regel blitt basert på tilfeller av like motiv i kun og dekorering, eller avbildninger av arter eller gjenstander i en verden, som tenkes å være særegen den andre verden. Kjente eksempler er blant annet maya-statuetten som hevdes avbilder en roende skjeggende mann, et kors i basrelieff ved Temple of the Cross i Palenque.[91] Uansett kan de fleste av disse funnene forklares som et resultat av feiltolkning eller misforståelse. «Korset» i Palenque for eksempel er mest sannsynlig en stilisert maisplante.

I 1950 foreslo en italiensk professor at en avbildning av en ananas var til stede blant veggmalerier av middelhavsfrukter ved Pompeii. Ifølge Wilhelmina Feemster Jashemski har denne tolkningen blitt ufordret av andre botanikere, som identifiserer den til å være en furukongle fra pinjen – en art som tilhører middelhavsområdet.[92]

Bat Creek-inskripsjonen og Los Lunas-dekalogsteinen har ført til at noen har foreslått at jødiske seilere kan ha nådd Amerika etter å ha flyktet fra Romerriket under det jødiske opprøret.[93]

Påstander om afrikansk kontakt[rediger | rediger kilde]

Flere kolossale olmec-hoder har trekk som visse diffusjonister knytter til afrikansk kontakt.
Se også: Alternative opphavsspekulasjoner for olmekene

Teorier om en afrikansk tilstedeværelse i Mesoamerika hviler på olmekernes trekk, tilstedeværelsen av en afrikansk planteart i Amerika, og tolkninger av visse europeiske og arabiske historiske beretninger.

Olmekkulturen eksisterte fra omtrent 1200 f.Kr. til 400 f.Kr. Ideen at olmekerne er beslektet med afrikanere ble først foreslått av José Melgar, som oppdaget de første kolossale hodeskulpturene ved Hueyapan (dagens Tres Zapotes) i 1862.[94] I nyere tider har Ivan van Sertima argumentert for at disse statuene avbilder bosettere eller utforskere fra Afrika, mens hans synspunkt møter kraftig akademisk kritikk.[95]

Nordafrikanske kilder beskriver det noen anser som reiser til Den nye verden av en flåte skip fra Mali i 1311.[96] Ifølge disse kildene oppdaget 400 skip fra Maliriket land på andre siden av havet mot vest, etter å ha blitt ført av kurs av havstrømmer. Kun ett skip vendte til slutt hjem, og kapteinen rapporterte oppdagelsen av en vestlig strøm til prins Abu Bakr II; den bortkomne flåten skal angivelig ha utført både handel og krig med folkene i de vestre landene. Det hevdes at Abubakari II abdiserte fra hans trone, og reise for å utforske disse landene i vest. I 1324 skal Mansa Musa angivelig ha fortalt den arabiske historikeren Al-Omari at «hans forgjengere hadde sendt to ekspedisjoner fra Vest-Afrika for å oppdage Atlanterhavets grenser.»

Ifølge et abstrakt fra Columbus logg, laget av Bartolomé de las Casas, var grunnen til Columbus' tredje reise å teste både påstandene til kong Johan II av Portugal at «kanoer har blitt funnet som dro fra Guineakysten, og seilte vest uten varer», samt påstander fra urinnvånerne på den karibiske øya Hispaniola at det «fra sør og sørøst hadde kommet svarte mennesker, hvis spyd var laget av metall kalt guanín... hvorfra det ble oppdaget at av 32 deler: var 18 av gull, seks var av sølv, og åtte var av kobber.»[97][98]

Den brasilianske forskeren Niede Guidon, som ledet utgravningene ved Pedra Furada «... sa hun mente at mennesker ... kan kanskje ikke ha kommet landveien fra Asia, men via båt fra Afrika».[99] Genetiske tester viser at sentral- og søramerikanske urfolk er genetisk isolert, mens verdens befolkning er blandet.[100]

Mormonerpåstander[rediger | rediger kilde]

Izapa-stelen 5

Mormons bok hevdet at noen eldgamle innbyggere av Den nye verden er etterkommere av semittiske folk fra Den gamle verden. Mormonerapologetikergrupper som Foundation for Ancient Research and Mormon Studies forsøker å stadfeste disse ideene. Derimot har de fleste arkeologer avvist disse påstander. National Geographic Society sa, i et brev i 1998 til Institute for Religious Research, «arkeologer og andre lærde har lenge gjennomsøkt hemisfærens fortid, og samfunnet har ingen kjennskap om noen funn så langt som støtter Mormons bok.»[101] Ifølge Terryl Givens er det en mangel på historisk nøyaktighet i Mormons bok, siden den vedrører moderne arkeologisk kunnskap, og han avviser den som en troverdig kilde.[102]

På 1950-tallet populariserte M. Wells Jakeman ideen at Izapa-stele 5 viste «tree of life vision» fra Mormons bok, og var en validering av troverdigheten i påstander om førkolumbisk bosetning i Amerika.[103] Hans tolkninger av inngraveringen og dens relasjon til førkolumbisk kontakt har blitt avvist av de fleste forskere og mormonerlærde.[104]

Transoseanisk reise fra Den nye verden[rediger | rediger kilde]

Teorier om egyptisk kakao og tobakk[rediger | rediger kilde]

Ramses IIs mumie

Spor av kakao og nikotin funnet i visse egyptiske mumier har ført til spekulasjoner om at de gamle egypterne kan ha reist til Amerika. Den første oppdagelsen ble gjort av den tyske toksikologen Svetlana Balabanova, etter å ha undersøkt mumien av en kvinnelig prestinne kalt Henut Taui. Etterfølgende tester av hårfestet, gjort for å utelukke forurensning, ga samme resultat.[105]

Et tv-program rapporterte at undersøkelser av en rekke sudanske mumier gjort av Balabanova speilet funnene i Henut Taui.[106] Balabanova foreslo at tobakken kan bli forklart ved at kunnskap om den eksisterte i Kina og Europa, som indikert av analyser på menneskerester i de respektive regionene. Balabanova foreslo at slike planter som var naturlig i dette generelle området kan ha utviklet seg uavhengig, men har senere blitt utryddet.[106] Andre forklaringer er blant annet forfalskning, selv om Alfred Grimm av Det egyptiske museet i München avviser dette.[106] Rosalie David, Keeper og Egyptology ved Manchester Museum, etter å ha vært skeptisk til Balabanovas funn, fikk lignende tester utført på samlingen mumier ved museet; hun rapporterte at to vevprøver og én hårprøve testet positivt på nikotin.[106] Nikotinkilder foruten tobakk, samt kokainkilder i Den gamle verden har blitt drøftet av den britiske biologen Duncan Edlin.[107]

Det generelle forsker- og lærdesamfunnet forholder seg skeptisk, og ser ikke dette som bevis på historisk kontakt mellom Afrika og Amerika, særlig fordi det kan være kilder i Den gamle verden.[108][109] To forsøk på å gjenskape Balabanovas kokainfunn feilet, noe som tydet på «at enten feiltolker Balabanova og hennes kolleger deres resultater, eller så har deres mumieprøver blitt eksponert for kokain på mystisk vis.»[110]

En etterprøving gjort på 1970-tallet av mumien til Ramses II viste tilstedeværelsen av tobakkbladfragmenter i magen. Dette ble et populært tema i marginallitteratur og -media, og ble sett som bevis på kontakt mellom antikkens Egypt og Den nye verden. Etterforskeren Maurice Bucaille merket seg at da mumien ble pakket ut i 1886, så ble magen eksponert, og dermed at «det ikke lenger var mulig å knytte noe viktighet til bukens innhold, siden alt innhold kan ha kommet fra det omkringliggende miljøet.»[111] Etter denne nye tobakkdiskusjonen startet av Balabanovas forskning og en publikasjon gjort av Rosalie David i 2000, foreslo en studie i tidsskriftet Antiquity at rapporter om tobakk- og kokainfunn i mumier «overså deres historie etter utgravning», og påpekte at mumien til Ramses II har blitt flyttet fem ganger bare mellom 1883 og 1975.[109]

Islandske DNA-funn[rediger | rediger kilde]

I 2010 publiserte Sigríður Sunna Ebenesersdóttir en genetisk studie som viste at over 350 levende islendingere bar mitokondrisk DNA av en ny type, som er lik typen funnet utelukkende i amerikansk urfolk og østasiatiske folk. Ved å bruke databasen til Íslensk erfðagreining konkluderte Ebenesersdóttir at DNA-et entret den islandske befolkningen ikke senere enn 1700, og sannsynligvis flere århundrer tidligere. Ebenesersdóttir sa derimot også at «... selv om et amerikansk opphav ser mest sannsynlig ut [for denne nye haplogruppen], så kan ikke et asiatisk eller europeisk opphav utelukkes».[112]

Norrøne legender og sagaer[rediger | rediger kilde]

I 1009 sier legender at den norrøne oppdagelsesreisende Thorfinn Karlsefni kidnappet to barn fra Markland, og tok dem til Grønland. Her lærte de å snakke norrønt, og ble døpt.[113]

I 1420 skrev den danske geografen Claudius Clavus Swart at han personlig hadde sett «pygmeer» fra Grønland, som ble fanget av nordboere i en liten skinnbåt. Deres båt ble hengt opp i Nidarosdomen i Trondheim, sammen med en annen lengre båt som også ble tatt fra «pygmeene». Clavus Swarts beskrivelse passer inuitfolket, og deres kajakk og umiak.[114][115] I tråd med dette skrev den svenske presten Olaus Magnus i 1505 at han så to lærbåter i Oslo domkirke, som hadde blitt tatt tiår tidligere. Ifølge Olaus hadde båtene blitt tatt fra Grønlandspirater av en av de to Haakon-ene, noe som kan tidfeste hendelsen til en gang på 1300-tallet.[114]

I Ferdinand Columbus' biografi om hans far Christofer, sier han at hans far i 1477 så to døde kropper som hadde blitt skylt i land i deres båt ved Galway i Irland. Kroppene og båtene hadde eksotisk utseende, og det har blitt foreslått at dette var inuiter som hadde blitt drevet av kurs.[116]

Spekulering angående inuiter[rediger | rediger kilde]

Det er mulig at nordboere tok andre amerikanske urfolk til fange, og brakte dem til Europa som slaver i de påfølgende århundrer, fordi det er kjent at de tok skotske og irske slaver.[114][115]

I tillegg er det betydelige indisier for at inuiter kom til Europa på eget initiativ eller som fanger etter 1492, noe som åpner muligheten for at dette har skjedd tidligere. En betydelig samling av grønlandsk-inuitisk folklore først samlet på 1800-tallet, fortalte om båtreiser til Akilineq, som blir beskrevet som et rikt land på andre siden av havet.[117]

Førkolumbisk kontakt mellom Alaska og Kamtsjatka-halvøya via Aleutene er mulig, men de to bosetningsbølgene av dette arkipelet startet på den amerikanske siden, og deres vestre fortsettelse – Kommandørøyene – forble ubebodd fram til Vitus Bering oppdaget aleuterne i 1741. Det er intet genetisk eller lingvistisk bevis for tidligere kontakt langs denne ruten.[118]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Man Across the Sea: Problems of Pre-Columbian Contacts. University of Texas Press. 2014. s. 9. ISBN 978-1-4773-0478-5. 
  2. ^ Archaeology in America: An Encyclopedia [4 volumes]: An Encyclopedia. ABC-CLIO. 2008. s. 83. ISBN 978-0-313-02189-3. 
  3. ^ Alice Beck Kehoe (2003)The Fringe of American Archaeology: Transoceanic and Transcontinental Contacts in Prehistoric America. Department of Anthropology, University of Wisconsin-Milwaukee - Journal of ScientificŽ Exploration, Vol. 17, No. 1, s. 19–36. 0892-3310/03
  4. ^ Garrett G. Fagan (2006). Archaeological Fantasies: How Pseudoarchaeology Misrepresents the Past and Misleads the Public. Psychology Press. s. 405. ISBN 978-0-415-30592-1. 
  5. ^ Atlas of Languages of Intercultural Communication in the Pacific, Asia, and the Americas. Walter de Gruyter. 1996. s. 1048. ISBN 978-3-11-013417-9. 
  6. ^ Archaeology in America: An Encyclopedia: An Encyclopedia. ABC-CLIO. 30. desember 2008. s. 82–. ISBN 978-0-313-02189-3. 
  7. ^ John Logan Allen (2007). North American Exploration. U of Nebraska Press. s. 27. ISBN 0-8032-1015-9. 
  8. ^ Axel Kristinsson (2010). Expansions: Competition and Conquest in Europe Since the Bronze Age. ReykjavíkurAkademían. s. 216. ISBN 978-9979-9922-1-9. 
  9. ^ Kirsten A. Seaver (2014). The Last Vikings: The Epic Story of the Great Norse Voyagers. I.B.Tauris. s. 63. ISBN 978-1-78453-057-0. 
  10. ^ Van Tilburg, Jo Anne. 1994. Easter Island: Archaeology, Ecology and Culture. Washington D.C.: Smithsonian Institution Press
  11. ^ Langdon, Robert (2001). «The Bamboo Raft as a Key to the Introduction of the Sweet Potato in Prehistoric Polynesia». The Journal of Pacific History. 36 (1). doi:10.1080/00223340123312. 
  12. ^ «Batatas, Not Potatoes». Botgard.ucla.edu. Arkivert fra originalen 19. mai 2008. Besøkt 3. februar 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. mai 2008. Besøkt 6. september 2015. 
  13. ^ Roullier, Caroline, et al. (22. januar 2013), «Historical collections reveal patterns of diffusion of sweet potato in Oceania obscured by modern plant movements and recombination», PNAS 110 (6), arkivert fra originalen on 2020-11-22, https://web.archive.org/web/20201122135825/http://www.pnas.org/content/110/6/2205, besøkt 2015-09-06 
  14. ^ http://archive.archaeology.org/0801/topten/chicken.html
  15. ^ Thomson, Vicki A; Lebrasseur, Ophélie; Austin, Jeremy J.; Hunt, Terry L.; Burney, David A.; Denham, Tim; Rawlence, Nicolas J.; Wood, Jamie R.; Gongor, Jaime; Flink, Linus Girdland; Linderholm, Anna; Dobney, Keith; Larson, Greger; Cooper, Alan (1. april 2014). «Using ancient DNA to study the origins and dispersal of ancestral Polynesian chickens across the Pacific». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences. 111 (13): 4826–4831. doi:10.1073/pnas.1320412111. 
  16. ^ Storey et al., p. 10335.
  17. ^ Whipps, Heather (4. juni 2007). «Chicken Bones Suggest Polynesians Found Americas Before Columbus». Live Science. Besøkt 5. juni 2007. 
  18. ^ Storey, A. A.; Ramirez, J. M.; Quiroz, D.; Burley, D. V.; Addison, D. J.; Walter, R.; Anderson, A. J.; Hunt, T. L.; Athens, J. S.; Huynen, L.; Matisoo-Smith, E. A. (2007). «Radiocarbon and DNA evidence for a pre-Columbian introduction of Polynesian chickens to Chile». Proceedings of the National Academy of Sciences. 104 (25): 10335–10339. PMC 1965514 Åpent tilgjengelig. PMID 17556540. doi:10.1073/pnas.0703993104. 
  19. ^ Gongora, J.; Rawlence, N. J.; Mobegi, V. A.; Jianlin, H.; Alcalde, J. A.; Matus, J. T.; Hanotte, O.; Moran, C.; Austin, J. J.; Ulm, S.; Anderson, A. J.; Larson, G.; Cooper, A. (2008). «Indo-European and Asian origins for Chilean and Pacific chickens revealed by mtDNA». Proceedings of the National Academy of Sciences. 105 (30): 10308–10313. PMC 2492461 Åpent tilgjengelig. PMID 18663216. doi:10.1073/pnas.0801991105. 
  20. ^ Greenhill, Simon J.; Clark, Ross; Biggs, Bruce (2010). «Entries for KUMALA.1 [LO] Sweet Potato (Ipomoea)». POLLEX-Online: The Polynesian Lexicon Project Online. Besøkt 16. juli 2013. 
  21. ^ "Genetic relations of South American Indian languages". In Adelaar & Muysken, eds, The Languages of the Andes. Cambridge University Press, 2004 p. 41.
  22. ^ Lawler, Andrew (11. juni 2010). «Beyond Kon-Tiki: Did Polynesians Sail to South America?». Science. 328 (5984): 1344–1347. PMID 20538927. doi:10.1126/science.328.5984.1344. 
  23. ^ Lie, B. A.; Dupuy, B. M.; Spurkland, A.; Fernández-Viña, M. A.; Hagelberg, E.; Thorsby, E. (2007). «Molecular genetic studies of natives on Easter Island: evidence of an early European and Amerindian contribution to the Polynesian gene pool». Tissue Antigens. 69: 10. doi:10.1111/j.1399-0039.2006.00717.x. 
  24. ^ Thorsby, E.; Flåm, S. T.; Woldseth, B.; Dupuy, B. M.; Sanchez-Mazas, A.; Fernandez-Vina, M. A. (2009). «Further evidence of an Amerindian contribution to the Polynesian gene pool on Easter Island». Tissue Antigens. 73 (6): 582–5. PMID 19493235. doi:10.1111/j.1399-0039.2009.01233.x. 
  25. ^ Westerholm, Russell. «Easter Island Was Not Populated Solely by the Polynesians, According to New Genetic Study». University Herald. Besøkt 24. desember 2014. 
  26. ^ Vanessa Faria Gonçalves, Jesper Stenderup, Cláudia Rodrigues-Carvalho, Hilton P. Silva, Higgor Gonçalves-Dornelas, Andersen Líryo, Toomas Kivisild, Anna-Sapfo Malaspinas, Paula F. Campos, Morten Rasmussen, Eske Willerslev, and Sergio Danilo J. Pena. «Identification of Polynesian mtDNA haplogroups in remains of Botocudo Amerindians from Brazil». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 110 (16): 6465–6469. doi:10.1073/pnas.1217905110. Besøkt 30. august 2015. 
  27. ^ «Genetic evidence for two founding populations of the Americas». Nature. juli 2015. 
  28. ^ «Genomic evidence for the Pleistocene and recent population history of Native Americans». juli 2015. 
  29. ^ a b Roewer, Lutz, Michael Nothnagel, Leonor Gusmão, Veronica Gomes, Miguel González, Daniel Corach, Andrea Sala et al. 2013. Continent-Wide Decoupling of Y-Chromosomal Genetic Variation from Language and Geography in Native South Americans. PLOS Genetics.
  30. ^ Estrada, E,; Meggers, B,; Evans, C, (1962), «Possible Transpacific Contact on the Coast of Ecuador», Science 135 (3501): 371–372, DOI:10.1126/science.135.3501.371 
  31. ^ «28801_April08.indd» (PDF). York.ac.uk. 2. desember 2010. Besøkt 3. februar 2011. [død lenke]
  32. ^ From the University of York Magazine, s. 9, April/May 2008
  33. ^ Pool, s. 92, som siterer Gordon Ekholm (1964) «Transpacific Contacts» in Prehistoric Man in the New World JD Jennings and E. Norbeck, eds., Chicago: University of Chicago, s. 489—510.
  34. ^ Denne teorien er nevnt i historieboken The Rise of the West: A History of the Human Community (1963) av William H. McNeill
  35. ^ Meggers.
  36. ^ Xu, Origin of the Olmec civilization.
  37. ^ Dr. Mike Xu's Transpacific website Arkivert 2. august 2001 hos Wayback Machine., comparing Olmec and Chinese Shang period artifacts.
  38. ^ Dean, James (januar 1884). The American Naturalist. University of Chicago Press for The American Society of Naturalists. 18 (1): 98–99. JSTOR 2450831. 
  39. ^ Chow, Lily (2000). «The Gold Fever». Chasing their dreams : Chinese settlement in the Northwest region of British Columbia = Zhui qun meng xiang. Prince George, B.C.: Caitlin Press. ISBN 0-920576-83-4. 
  40. ^ Megan Merry McCormick (1984). «Chinese Coins and Pre-Columbian Asian Contacts with the Pacific Northwest». I Herbert C Taylor and Garland F Grabert. Western Washington Indian socio-economics: papers in honor of Angelo Anastasio. Western Washington University. s. 172. 
  41. ^ Anonymous (1892). "The Land of Fu-Sang,' Science 20:148; reprinted in William R. Corliss, ed. (1978) Ancient Man: A Handbook of Puzzling Artifacts, Glen Arm, Maryland: Sourcebook Project, ISBN 0915554-03-8 s. 767
  42. ^ Feder, Kenneth L., Frauds, Myths and Mysteries, Third Edition, Mayfield Publishing Company, 1999 s. 103–104
  43. ^ Menzies, Gavin. 1421: The Year China Discovered the World (Transworld Publishers, 2003).
  44. ^ «The 1421 myth exposed». Arkivert fra originalen . Besøkt 22. mars 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mars 2007. Besøkt 6. september 2015. 
  45. ^ «Zheng He in the Americas and Other Unlikely Tales of Exploration and Discovery». Arkivert fra originalen 17. mars 2007. Besøkt 22. mars 2007. 
  46. ^ «1421: The Year China Discovered the World by Gavin Menzies». Arkivert fra originalen . Besøkt 22. mars 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juli 2003. Besøkt 6. september 2015. 
  47. ^ Finlay, Robert (2004). «How Not to (Re)Write World History: Gavin Menzies and the Chinese Discovery of America» (PDF). Journal of World History. 15 (2). doi:10.1353/jwh.2004.0018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. november 2013. 
  48. ^ Kenneth L. Feder, Encyclopedia of Dubious Archaeology: From Atlantis To The Walam Olum, page 209(Greenwood, 2010). ISBN 978-0-313-37919-2
  49. ^ Valdivia, Jomon Fishermen, and the Nature of the North Pacific: Some Nautical Problems with Meggers, Evans, and Estrada's (1965) Transoceanic Contact Thesis Gordon F. McEwan, D. Bruce Dickson American Antiquity, Vol. 43, No. 3 (Jul. 1978), pp. 362–371.
  50. ^ Prehistory of the Americas By Stuart J. Fiedel s. 188–189.
  51. ^ a b Davis, Nancy Yaw (200). The Zuni Enigma. W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-32230-0, ISBN 978-0-393-32230-9
  52. ^ Wickersham, James (1892). "Origin of the Indians--The Polynesian Route." American Antiquarian, 16:323-335, partly reprinted in William R. Corliss, ed. (1978) Ancient Man: A Handbook of Puzzling Artifacts, Glen Arm, Maryland: Sourcebook Project, ISBN 0915554-03-8 pp. 705-709
  53. ^ Bradley, Bruce; Stanford, Dennis (2004). «The North Atlantic ice-edge corridor: a possible Palaeolithic route to the New World» (PDF). World Archaeology. 36 (4): 459–478. doi:10.1080/0043824042000303656. Arkivert fra originalen (PDF) 20. mars 2013. Besøkt 1. mars 2012. 
  54. ^ Carey, Bjorn (19. februar 2006). «First Americans may have been European». Live Science. Besøkt 1. mars 2012. 
  55. ^ Meltzer, David J. (2009). First Peoples in the New World, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 188
  56. ^ Fagundes, Nelson J.R.; Kanitz, Ricardo; Eckert, Roberta; Valls, Ana C.S.; Bogo, Mauricio R.; Salzano, Francisco M.; Smith, David Glenn; Silva, Wilson A.; Zago, Marco A.; Ribeiro-dos-Santos, Andrea K.; Santos, Sidney E.B.; Petzl-Erler, Maria Luiza; Bonatto, Sandro L. (2008). "Mitochondrial Population Genomics Supports a Single Pre-Clovis Origin with a Coastal Route for the Peopling of the Americas". American journal of human genetics 82 (3): 583–592. doi:10.1016/j.ajhg.2007.11.013. PMC 2427228. PMID 18313026.
  57. ^ Kashani, Baharak Hooshia; Ugo A. Perego, Anna Olivieri, Norman Angerhofer, Francesca Gandini1,Valeria Carossa1, Hovirag Lancioni, Ornella Semino1, Scott R. Woodward, Alessandro Achilli, Antonio Torroni (January 2012). "Mitochondrial haplogroup C4c: A rare lineage entering America through the ice-free corridor?". American Journal of Physical Anthropology (FEE) (Wiley Periodicals) 147 (1): 34–39. doi:10.1002/ajpa.21614. PMID 22024980. "Recent analyses of mitochondrial genomes from Native Americans have brought the overall number of recognized maternal founding lineages from just four to a current count of 15. However, because of their relative low number, almost nothing is known about some of these lineages. This leaves a considerable void in understanding the events that led to the colonization of the Americas following the Last Glacial Maximum (LGM). In this study, we identified and completely sequenced 14 mitochondrial DNAs belonging to one extremely rare Native American lineage known as haplogroup C4c. Its age and geographical distribution raise the possibility that C4c marked the Paleo-Indian group(s) that entered North America from Beringia through the ice-free corridor between the Laurentide and Cordilleran ice sheets. The similarities in ages and geographical distributions for C4c and the previously analyzed X2a lineage provide support to the scenario of a dual origin for Paleo-Indians." (subscription required)
  58. ^ a b Christopher Knight and Robert Lomas. The Hiram Key. Fair Winds Press, 2001 ISBN 1-931412-75-8.
  59. ^ «Earl Henry Sinclair». Orkneyjar. Besøkt 3. februar 2011. 
  60. ^ Johann Reinhold Forster, History of the Voyages and Discoveries Made in the North, Printed for G.G.J. and J. Robinson, London, 1786
  61. ^ T. J. Oleson, "ZENO, NICOLÒ," in Dictionary of Canadian Biography, vol. 1, University of Toronto/Université Laval, 2003–, besøkt 1. oktober 2014
  62. ^ Mark Oxbrow & I. Robertson. Rosslyn and the Grail. Mainstream Publishing, 2005 ISBN 1-84596-076-9.
  63. ^ Historian Mark Oxbrow, quoted in "The ship of dreams" by Diane MacLean, Scotsman.com, May 13, 2005
  64. ^ "It is most probable that Columbus visited Bristol, where he was introduced to English commerce with Iceland." Bedini, Silvio A. and David Buisseret (1992). The Christopher Columbus encyclopedia, Volume 1, University of Michigan press, republished by Simon & Schuster, ISBN 0-13-142670-2, p. 175
  65. ^ Seaver (1995) s. 222
  66. ^ Seaver, K.A.(1995) The Frozen Echo Stanford University Press ISBN 0-8047-3161-6 p.221
  67. ^ Columbus, Christopher; Cohen, J. M. (translator) (May 5, 1992). The Four Voyages, pp. 27–37. New York: Penguin Books. ISBN 0-14-044217-0.
  68. ^ Soren, Larsen. (1925) The Pining voyage: The Discovery of North America Twenty Years Before Columbus.
  69. ^ Thomas L. Hughes, The German Discovery of America: A Review of the Controversy over Didrik Pining’s Voyage of Exploration in 1473 in the North Atlantic Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. in: German Historical Institute Bulletin, No. 33 (Fall 2003)
  70. ^ Qiong Zhang. Making the New World Their Own: Chinese Encounters with Jesuit Science iin the Age of Discovery. Brill. s. 134–135. ISBN 9789004284388. 
  71. ^ a b Joseph Needham & Colin A. Ronan (1986). The Shorter Science and Civilisation in China. 3. Cambridge University Press. s. 119–20. ISBN 0-521-31560-3. 
  72. ^ a b Hui-lin Li; Li, Hui-lin (1960–1961). «Mu-lan-p'i: A Case for Pre-Columbian Transatlantic Travel by Arab Ships». Harvard Journal of Asiatic Studies. Harvard-Yenching Institute. 23: 114–126. JSTOR 2718572. doi:10.2307/2718572. 
  73. ^ Joseph Needham & Colin A. Ronan (1986). The Shorter Science and Civilisation in China. 3. Cambridge University Press. s. 120. ISBN 0-521-31560-3. 
  74. ^ Pace, Eric (9. april 2001). «Cyrus Gordon, Scholar of Ancient Languages, Dies at 92». The New York Times. 
  75. ^ Robert C. Mainfort, Jr., and Mary L. Kwas, "The Bat Creek Stone: Judeans In Tennessee?" Tennessee Anthropologist Vol. XVI, No. 1, Spring 1991 Arkivert 16. august 2007 hos Wayback Machine.
  76. ^ Cyrus Herzl Gordon, Before Columbus; links between the Old World and ancient America, Crown, 1971, p. 138
  77. ^ Weigand, Phil C. (1978). «Review of In Search of Noah's Ark by Dave Balsiger; Charles E. Sellier,; Remote Kingdoms by Tertius Chandler; The Key by John Philip Cohane; Gods of the Cataclysm: A Revolutionary Investigation of Man and his Gods before and after the Great Cataclysm by Hugh Fox». American Anthropologist. 80 (3): 731–733. doi:10.1525/aa.1978.80.3.02a00760. 
  78. ^ McMenamin, M. A. 1996. Carthaginian Cartagraphy: A Stylized Exergue Map. Meanma Press, South Hadley, Massachusetts; McMenamin, M. A. 1997. The Phoenician World Map. Mercator's World 2(3):46-51; Scott, J. M. 2005. Geography in Early Judaism and Christianity. Cambridge University Press, pp. 182-183.
  79. ^ McMenamin, M. A. 2000. Phoenicians, Fakes and Barry Fell: Solving the Mystery of Carthaginian Coins Found in America. Meanma Press, South Hadley, Massachusetts.
  80. ^ Williams, Gwyn A (1979): Madoc: The Making of a Myth. London: Eyre Methuen
  81. ^ Falls of the Ohio - Legends & Stories Arkivert 3. juli 2007 hos Wayback Machine.
  82. ^ Sisson, David (September 1984)"Did the Irish discover America?". The Saturday Evening Post. Retrieved July 23, 2006.
  83. ^ "I have no personal doubts that some of the inscriptions which have been reported [in the Americas] are genuine Celtic ogham. [...] Despite my occasional harsh criticism of Fell's treatment of individual inscriptions, it should be recognized that without Fell's work there would be no [North American] ogham problem to perplex us. We need to ask not only what Fell has done wrong in his epigraphy, but also where we have gone wrong as archaeologists in not recognizing such an extensive European presence in the New World." D. H. Kelley, "Proto-Tifinagh and Proto-Ogham in the Americas:Review of Fell; Fell and Farley; Fell and Reinert; Johannessen, et al.; McGlone and Leonard; Totten", The Review of Archaeology, Spring 1990, «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juli 2008. Besøkt 19. august 2014. 
  84. ^ Oppenheimer, Monroe; Wirtz, Willard (våren 1989). «A Linguistic Analysis of Some West Virginia Petroglyphs». The West Virginia Archeologist. 41 (1). Arkivert fra originalen . Besøkt 8. august 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. april 2011. Besøkt 6. september 2015. 
  85. ^ http://webmuseum.mit.edu/detail.php?type=related&kv=87136&t=objects
  86. ^ «Roman 'head' found in Mexico». Econ.ohio-state.edu. Arkivert fra originalen 7. september 2018. Besøkt 3. februar 2011. 
  87. ^ Forbes, Jack D. The American Discovery of Europe University of Illinois Press; April 16, 2007 ISBN 978-0-252-03152-6 p.108
  88. ^ Hristov and Genovés (1999).
  89. ^ "http://www.public.asu.edu/~mesmith9/"
  90. ^ Smith, Michael E., "The 'Roman Figurine' Supposedly Excavated at Calixtlahuaca". Accessed: February 13, 2012. ()
  91. ^ «NEARA 36-2 first draft.indd» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2011. Besøkt 3. februar 2011.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2011. Besøkt 6. september 2015. 
  92. ^ Jashemski, Wilhelmina (2002). The natural history of Pompeii. Cambridge University Press. s. 81. ISBN 978-0-521-80054-9. 
  93. ^ Biblical Archaeology Review, July–August 1993.
  94. ^ Stirling, s. 2, who cites Melgar, Jose (1869) "Antigüedades mexicanas, notable escultura antigua", in Boletín de la Sociedad Mexicana de Geografía y Estadística, época 2, vol. 1, s. 292–297, Mexico, as well as Melgar, Jose (1871) "Estudio sobre la antigüedad y el origen de la Cabeza Colosal de tipo etiópico que existe en Hueyapan del cantón de los Tuxtlas" in Boletín de la Sociedad Mexicana de Geografía y Estadística, época 2, vol. 3, pp. 104–109; Mexico.
  95. ^ "CA Forum on Anthropology in Public: Robbing Native Cultures: Van Sertima's Afrocentricity and the Olmecs," in Current Anthropology, Vol. 38, no. 3 (June 1997), 419-441
  96. ^ Joan Baxter (13. desember 2000). «Africa's 'greatest explorer'». BBC News. Besøkt 12. februar 2008. 
  97. ^ Morison, Samuel Eliot (1963). Journals & Other Documents on the Life & Voyages of Christopher Columbus. New York: The Heritage Press. s. 262, 263. 
  98. ^ Thacher, John Boyd (1903). Christopher Columbus: his life, his work, his remains, as revealed by original printed and manuscript records, together with an essay on Peter Martyr of Anghera and Bartolomé De Las Casas, the first Historians of America. New York: G. P. Putnam’s Sons. s. 379, 380. 
  99. ^ Romero, Simon (27 March 2014). "Discoveries Challenge Beliefs on Humans' Arrival in the Americas". The New York Times. Retrieved 4 December 2014.
  100. ^ Arnaiz-Villena, A., HLA genes in Mexican Mazatecans, the peopling of the Americas and the uniqueness of Amerindians. Tissue Antigens. 2000 Nov;56(5):405-16. (abstract)
  101. ^ "National Geographic Society Statement on the Book of Mormon". August 12, 1998. Letter from Julie Crain addressed to Luke Wilson of the Institute for Religious Research.
  102. ^ Givens, Terryl (1. januar 2004). The Latter-day Saint Experience i n America. Greenwood Publishing Group. s. 145–. ISBN 9780313327506. Besøkt 8. november 2014. 
  103. ^ *Mal:Aut, (1999); "The History of an Idea: The Scene on Stela 5 from Izapa, Mexico, as a Representation of Lehi's Vision of the Tree of Life" Arkivert 15. september 2004 hos Wayback Machine., (p. 12)
  104. ^ Paulson, Matthew A. (1. september 2000). Breaking the Mormon Code. WingSpan Press. s. 236–. ISBN 9781595940674. Besøkt 8. november 2014. 
  105. ^ "http://www.faculty.ucr.edu/~legneref/ethnic/mummy.htm"
  106. ^ a b c d "Curse of the Cocaine Mummies" written and directed by Sarah Marris. (Producers: Hilary Lawson, Maureen Lemire and narrated by Hilary Kilberg). A TVF Production for Channel Four in association with the Discovery Channel, 1997.
  107. ^ «A look at the Evidence for Cocaine in Mummies». Thehallofmaat.com. Arkivert fra originalen 21. august 2014. Besøkt 26. november 2013. 
  108. ^ «The Stoned Age?». Hall of Maat. Arkivert fra originalen 21. august 2014. Besøkt 3. februar 2011. 
  109. ^ a b Buckland, P.C.; Panagiotakopulu, E. «Rameses II and the tobacco beetle». Antiquity. 75 (549–56): 2001. 
  110. ^ Counsell, D. C., "Intoxicants in Ancient Egypt? Opium, nymphea, coca, and tobacco," in David, Ann Rosalie, ed. Egyptian Mummies and Modern Science, Cambridge University Press, 2008, ISBN 978-0-521-86579-1 p.213
  111. ^ Bucaille, M. Mummies of the Pharaohs: Modern Medical Investigations NY: St. Martin’s Press pp 186-188
  112. ^ http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ajpa.21419/abstract
  113. ^ https://www.gutenberg.org/files/17946/17946-h/17946-h.htm paragraph 14
  114. ^ a b c Forbes, Jack D. (2007). The American Discovery of Europe. University of Illinois Press. s. 163. ISBN 0-252-03152-0. Besøkt 20. desember 2011. 
  115. ^ a b Forbes, Jack D. (1993). Africans and Native Americans: The Language of Race and the Evolution of Red-Black Peoples. University of Illinois Press. s. 18–21. ISBN 0-252-06321-X. Besøkt 20. desember 2011. 
  116. ^ Seaver (1995), p. 208
  117. ^ Fossett, Renée (2001). In Order to Live Untroubled: Inuit of the Central Arctic, 1550-1940. University of Manitoba Press. s. 75–77. ISBN 0-88755-647-7. 
  118. ^ «The Peopling of the Aleutians». Science. 335 (6065). 13. januar 2012. s. 158–161. doi:10.1126/science.335.6065.158. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ashe, Geoffrey, The Quest for America (New York: Praeger Publishers, 1971);
  • Blench, Roger (2010). Festschrift for Malcolm Ross (PDF). Canberra: Pacific Linguistics. s. 1–25. Besøkt 5. august 2013. 
  • Fagan, Brian M. The Great Journey. Thames and Hudson. (1987)
  • Feder, Kenneth L. (1999) "Frauds, myths, and mysteries: science and pseudoscience in archaeology" (3rd ed., Mountain View, Calif. : Mayfield Pub. Co.
  • Fell, Barry (1984) America B.C. : Ancient Settlers in the New World (New York: Simon & Schuster, 1984)
  • William J. Hamblim Archaeology and the Book of Mormon (Provo, Utah: Maxwell Institute, 1993), Volume 5, Issue 1, pp. 250–272, Text ;
  • Gerol, E. Harry Dioses, Templos y Ruinas.
  • Mal:Aut (2006) Ritual and Power in Stone: The Performance of Rulership in Mesoamerican Izapan Style Art, University of Texas Press, Austin, Texas, ISBN 978-0-292-71323-9.
  • Hey, J. (2005). «On the number of New World founders: A population genetic portrait of the peopling of the Americas». Public Library of Science Biology. 3: e193. PMC 1131883 Åpent tilgjengelig. PMID 15898833. doi:10.1371/journal.pbio.0030193. 
  • Howgaard, William (1971) The Voyages of the Norsemen to America (New York: The American-Scandinavian Foundation, 1914, Kraus Reprint Co., 1971);
  • Hristov, Romeo H. and Santiago Genovés T. (2001) "The Roman Head from Tecaxic-Calixtlahuaca, Mexico: A Review of the evidence", Paper prepared for the 66th—Annual Meeting of the Society for American Archaeology, New Orleans (2001).
  • Huyghe, Patrick (1992) Columbus was Last: A Heretical History of who was First (New York: Hyperion, 1992; Anomalist Books, 2005)
  • Ingstad, Helge Westward to Vinland (New York: St. Martins, 1969);
  • Johnson, Adrian America Explored (New York: The Viking Press, 1974);
  • Jones, Gwyn A History of the Vikings (Oxford University Press, 1984);
  • Jones, Peter N. American Indian mtDNA, Y Chromosome Genetic Data, and the Peopling of North America. Boulder: Bauu Press. 2004;
  • Lawrence, Harold G. (1962). African Explorers of the New World. John Henry and Mary Louisa Dunn Bryant Foundation. ASIN B0007HV7US. 
  • Arlington Mallery and Mary Roberts Harrison, The Rediscovery of Lost America (New York: E.P. Dutton, 1979);
  • Marcus, G. J., "The Conquest of the North Atlantic" (New York: Oxford University Press, 1980);
  • Mowat, Farley (1998) The Farfarers (Toronto, Key Porter Books, 1998) ISBN 1-55013-989-4;
  • Frederick J. Pohl, The Lost Discovery (New York: W.W. Norton & Co., 1952);
  • Frederick J. Pohl, The Viking Explorers (New York: Thomas Y. Crowell Co., 1966);
  • Gary A. Rendsburg, "'Someone Will Succeed in Deciphering Minoan': Minoan Linear A as a West Semitic Dialect," Biblical Archaeologist, 59:1 (1996), pp. 36–43, esp. p. 40.
  • Seaver, K.A.(1995) The Frozen Echo: Greenland and the Exploration of North America ca A.D. 1000–1500 Stanford University Press ISBN 0-8047-3161-6
  • Smith, Michael E. "The 'Roman Figurine' Supposedly Excavated at Calixtlahuaca", accessed December 2007.
  • Sorenson, John L. and Johannessen, Carl L. (2006) "Biological Evidence for Pre-Columbian Transoceanic Voyages." In: Contact and Exchange in the Ancient World. Ed. Victor H. Mair. University of Hawai'i Press. Pp. 238–297. ISBN 978-0-8248-2884-4; ISBN 0-8248-2884-4
  • Sorenson, John L.; Raish, Martin H. (1996) Pre-Columbian Contact with the Americas Across the Oceans: An Annotated Bibliography. 2v. 2d ed., rev., Provo, Utah: Research Press, ISBN 0-934893-21-7.
  • Sorenson, John L. and Johannessen, Carl L. (2009) World Trade and Biological Exchanges Before 1492, Bloomington, IN: iUniverse, ISBN 978-0-595-52441-9;
  • Stirling, Matthew (1967) "Early History of the Olmec Problem", in Dumbarton Oaks Conference on the Olmec, E. Benson, ed., Dumbarton Oaks, Washington, D.C.
  • Storey, Alice A.;Ramırez, Jose Miguel; Quiroz, Daniel; Burley, David V.; Addison, David J.; Walter, Richard; Anderson, Atholl J.; Hunt, Terry L.; Athens, J. Stephen; Huynen, Leon; Matisoo-Smith, Elizabeth A. (2007) "Radiocarbon and DNA evidence for a pre-Columbian introduction of Polynesian chickens to Chile", in Proceedings of the National Academy of Sciences, June 19, 2007, v. 104, n. 25, pp. 10335–10339.
  • Van Sertima, Ivan (1976). They Came Before Columbus. Random House. ISBN 0-394-40245-6. 
  • Von Wuthenau, Alexander (1975). Unexpected Faces in Ancient America: The Historical Testimony of Pre-Columbian Artists. Crown Publishers. ISBN 0-517-51657-8. 
  • Wauchope, Robert (1962) Lost Tribes & Sunken Continents. University of Chicago Press.
  • Williams, Stephen (1991) "Fantastic Archaeology: The Wild Side of North American Prehistory", Philadelphia: University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-8238-8/Mal:Isbnt.
  • Man across the sea: Problems of Pre-Columbian contacts (Austin and London: University of Texas Press, 1971).
  • Report of Severin's trip in the National Geographic Magazine, Volume 152, Number 6 (December 1977).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Førkolumbisk_transoseanisk_kontakt&oldid=23618865»