Fåfotinger

Fåfotinger
Pauropus huxleyi Lubbock, 1867 Foto: Tegning: Ralf Janssen, Nikola-Michael Prpic og Wim GM Damen
Nomenklatur
Pauropoda Lubbock, 1868
Populærnavn
fåfotinger pauropoder
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Overklasse		Mangefotinger
Klasse		Fåfotinger
Økologi
Antall arter:		ca 750 i verden 16 i norden 13 i norge
Habitat:		i eller på jord, blant organisk materiale
Utbredelse:		hele jorden, både i kalde og i tempererte områder
Inndelt i
Millotauropodidae fåfotinger Brachypauropodidae Afrauropodidae Eurypauropodidae

Fåfotinger eller pauropoder (Pauropoda) er en klasse med små leddyr som tilhører mangefotinger. Navnet er satt sammen av det gresk pauos og betyr «få», og det greske pous (latin: pedis) som betyr «fot». Det er 13 arter i norge og 16 nordiske arter.

Fåfotinger er ennå en forholdsvis ukjent dyregruppe, arts og slektskompleksene er ufullstendig kjent. De ble først beskrevet i 1867 av John Lubbock som beskrev to arter han fant i sin egen hage.

Liv og utvikling

Fåfotinger lever på bakken i strøsiktet, litt ned i jorden, under bark på råtnende trær, i kompost og lignende plasser. Noen arter er tilknyttet strandsonen (havstrender). Det er ikke vanlig å se fåfotinger uten at en graver litt i jorden eller i kompost, det er fordi de fleste er nattaktive og er ømfintlige for tørke, og søker derfor til fuktige steder. Fåfotinger kan lokalt opptre i et stort antall. De finnes i hele verden, men foretrekker løs og god jord. Det er få arter der det er leirejord eller sur jord.

Fåfotinger suger saft av sopphyfer og planterøtter.

Anatomi

Fåfotinger har et mykt hudskjelett, er lyst blekhvitt farget. de har alltid fra 8 til 11 beinpar. Yngre dyr (ikke voksne, kjønnsmodne) kan ha færre kroppsledd og kan derfor ha færre bein, enn de vil ha som voksne (imago).

Fåfotinger er mellom 0,5 og 2 mm lange. Den lille størrelse og forholdsvis bøyelige kroppen gjør at disse dyrene kan komme seg fram på mange trange steder og med forholdsvis mange bein, har de god skyvekraft.

Hodet har et par antenner, som er ulike andre mangefotingers antenner. De er grenet, nordiske arter har antenner med «tre greiner». Fåfotinger er blinde, de mangler øyne.

Fåfotinger skiller seg fra andre leddyr ved at kroppen ikke er inndelt i kroppsavsnitt (tagmata), som f.eks hos kreps- og edderkoppdyr, der hodet og brystet er sammenvokst til et avsnitt (cephalothorax), eller som hos insektene der de tre første kroppsleddene er sammenvokst til et brystparti (thorax).

Forplantning

Fåfotinger har indirekte befruktning, det er ingen paring mellom to individer. Hannen avsetter en eller to dråper spermie på marken, som hunnen senere plukker opp. Hunnen lagrer «spermiepakken» til hun skal legge egg.

Systematisk inndeling med norske arter

Systematikken følger Andersson, m.fl. 2005. Fåfotingenes høyere delgrupper –  og deres innbyrdes slektskapsforhold i stamtreet er skrevet i hierarkisk skrivemåte.

Artenes norske navn er oversatt fra svenske navn i den svenske Nationalnyckeln: Mångfotingar: Myriapoda. eller fra artens latinske navn.

Treliste

• Mangefotinger (Myriapoda)
  mer enn 8 beinpar.
  • Progoneata denne gruppen har kjønnsåpningen framme på kroppen.
    • Dignatha denne gruppen skiller seg fra andre mangefotinger med at de har rester av trakérør (pusterør) på buksiden, og «dobbelte kjever» (mandibler og gnathochilarium).
      • Fåfotinger (Pauropoda) – har 9 til 11 beinpar (noen med 8 par), 16 nordiske arter.
        • Orden Tetramerocerata
          • familie Millotauropodidae
          • familie fåfotinger, Pauropodidae
            • Lansettfåfoting (Pauropus lanceolatus ) – Østlig utbredelse.
            • Skaftfåfoting (Stylopuropus pedunculatus ) – Bare funnet i Bergen.
            • Langbørstefåfoting (Allopauropus danicus ) – Bare funnet i Bergen.
            • Greinfåfoting (Allopauropus cuenoti ) – Rundt Sognefjorden, Rogaland, Østfold og Trondheim.
            • Smalfåfoting (Allopauropus gracilis ) – Rundt Sognefjorden, Rogaland, Østfold og Trondheim.
            • Kløvfåfoting (Allopauropus helveticus ) – Oslo.
            • Spatelfåfoting (Allopauropus mulitplex ) – Oslo og Trondheim.
            • Veksthusfåfoting (Allopauropus pseudomillotianus ) – Bare funnet i Bergen.
            • Klubbfåfoting (Allopauropus tenellus ) – Kystart, fra Østfold.
            • Kransfåfoting (Allopauropus verticillatus ) – Kystart, Oslo til sørlandet.
            • Gaffelfåfoting (Allopauropus vulgaris ) – Kystart, fra Østfold til Rogaland, samt funnet i Sogn og Fjordane og Hordaland.
            • Hardfåfoting (Amphipauropus rhenanus ) – Bare funnet ved kysten i Vest-Agder.
            • Lyrfåfoting (Scleropauropus lyrifer ) – Oslo.
          • familie Brachypauropodidae
          • familie Afrauropodidae
            • Afrauropus occiduus – Eneste art i gruppen, ikke i Norge.
          • familie Eurypauropodidae

Litteratur

• Andersson, G., Meidell, B.A., Scheller, U., Winqvist, J.-Å., Osterkamp Madsen, M., Djursvoll, P., Budd, G. & Gärdenfors, U. 2005. Mångfotingar: Myriapoda. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-3. 350 sider.
• Lubbock, J. 1867. On Pauropus, a New Type of Centipede. Trans. Linnean Soc. 26 181-190.

Eksterne lenker

• (en) fåfotinger – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) fåfotinger i Encyclopedia of Life
• (en) fåfotinger i Global Biodiversity Information Facility
• (no) fåfotinger hos Artsdatabanken
• (sv) fåfotinger hos Dyntaxa
• (en) fåfotinger hos Fauna Europaea
• (en) fåfotinger hos Fossilworks
• (en) fåfotinger hos ITIS
• (en) fåfotinger hos NCBI
• (en) Kategori:Pauropoda – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Pauropoda – detaljert informasjon på Wikispecies
• Tree of Life: Pauropoda Her finnes også fine bilder.