Eustace II av Boulogne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eustace II av Boulogne
FødtHertugdømmet Lothringen
Dødca. 1087Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseLensherre Rediger på Wikidata
EktefelleGoda av England (1036–)[1][2]
Ida av Lorraine (1057–)[1][3][4]
Partner(e)NN
FarEustace I
MorMatilda av Louvain
SøskenLambert II
Gerberga av Boulogne
Geoffroy de Boulogne
BarnGodfred av Bouillon[5]
Eustace III av Boulogne
Balduin I av Jerusalem[5]
Ida[5]
Godefroy de Boulogne, Lord of Carshalton[6]
Eustace II av Boulogne på Commons

Eustace II av Boulogne (født ca. 1015/1020, død ca. 1087)[7][8] var greve av Boulogne i tiden 1049–1087. Han kjempet på normannernes side i slaget ved Hastings i 1066, og mottok deretter store landområder i England som krigsbytte av Vilhelm Erobreren.

Eustace II var sønn av Eustace I av Boulogne.

Eustace II giftet seg første gang med Goda av England, datter av den angelsaksiske kong Ethelred II av England, og søster av kong Edvard Bekjenneren.[9] Goda døde ca. 1047,[10] men han giftet seg raskt igjen en gang rundt 1049[10] med Ida av Lorraine, datter av hertug Godefroid III av Nedre Lorraine. Han var barnløs i sitt første ekteskap, men fikk tre sønner i det neste; Eustace III, den neste greve av Boulogne, og Godfred av Bouillon og Baldwin, begge senere monarker av kongeriket Jerusalem.

I 1048 ble Eustace med i sin svigerfars opprør mot keiser Henrik III av Det tysk-romerske rike. Det neste året ble han bannlyst av pave Leo IX for å ha giftet seg med en innenfor de forbudte grensene av blodslektskap (etter kirkeloven).[11] Det er mulig at pavens handling ble utført på anmodning av Henrik III. Opprøret feilet, men i 1049 ble Eustance og Godefroid igjen forsont med keiseren.

Eustace besøkte England i 1051 og ble mottatt med store ære ved hoffet til kong Edvard Bekjenneren. De var tidligere svogere og forble politisk allierte. På den andre siden var den dominerende kraften i England jarl Godwin av Wessex som forsøkte å forhindre normannisk innflytelse i England. Han hadde giftet sin sønn Toste Godwinson til datteren til Eustaces fremste rival, greven av Flandern, og hans sønn Svein Godwinson hadde vært i en feide med Eustaces stesønn Ralf av Mantes (på engelsk kjent som Ralph the Timid, «den fryktsomme»). Godwin hadde også giftet sin datter Edith med kongen.

Et slagsmål hvor Eustace og hans tjenere ble involvert med borgerne i Dover førte til en alvorlig krangel mellom kongen og Godwin. Sistnevnte, som hadde domsmakt over borgerne av Dover, nektet å straffe sine undersåtter på kongens anmodning etter klagemål fra Eustace. Godwins mangel på respekt for kongens autoritet ble unnskyldningen for å gjøre jarlen av Wessex og hans familie fredløse. De forlot England, men kom tilbake året etter, i 1052, med en stor hær, blant annet soldater fra Flandern, og kongen lot seg overtale til en overenskomst.

I 1052 gjorde Guillaume d'Arques eller Vilhelm av Talou opprør mot sin nevø Vilhelm Bastarden, hertug av Normandie. Det er mulig at Eustace var involvert i dette opprøret, skjønt det er ingen håndfaste bevis for det, men etter at Vilhelm av Talou overga seg flyktet han til Boulonnais i Frankrike.

I det påfølgende året avanserte hans rivaler og fiender. Grev Boudewijn V av Flandern hadde konsolidert sitt grep over de landområder han hadde erobret i øst. I 1060 ble han regent over kongeriket Frankrike mens hans nevø Filip I av Frankrike var mindreåring. I kontrast feilet Eustaces stesønn Walter av Mantes i sine forsøk på å ta Maine. Han ble tatt til fange av normannerne og døde deretter kort tid etter av mystiske årsaker.

Disse hendelsene førte til et skifte i Eustaces politiske allianser og han vendte seg deretter til hertugdømmet Normandie. Han kom således til å spille en viktig rolle i den normanniske erobringen av England i 1066. han kjempet i slaget ved Hastings, skjønt kildene er noe motstridende til hans atferd i løpet av dette slaget. Kildene antyder at han var til stede sammen med Vilhelm Bastarden ved den såkalte Malfosse-hendelsen rett etter slaget hvor en angelsakser som hadde latt som han var død brått spratt opp og angrep, men ble etter sigende drept før han greide å nå fram til Vilhelm.

Eustace mottok store landområder som krigsbytte etter slaget, noe som gir antydninger om at han hadde bidratt også på andre måter, muligens ved å skaffe transportskip for invasjonen.

Det påfølgende året, muligens ettersom han var misfornøyd med sin andel av krigsbyttet, støttet han angelsaksere i Kent i et forsøkt på å erobre borgen Dover Castle. Dette opprøret feilet, og som straff mistet Eustace alle sine nye eiendommer og len i England. Likevel ble han forsont med Vilhelm Erobreren som da ga ham tilbake en del av hans konfiskerte landområder.

Eustace døde en gang rundt 1087 og ble etterfulgt av sin sønn, Eustace III av Boulogne. Det har blitt spekulert om Eustace var en av de som sørget for at Bayeuxteppet ble gjort.[12] I moderne tid har han blitt portrettert på film av skuespilleren Leslie Bradley i filmen Lady Godiva of Coventry (1955) og av Joby Blanshard i BBCs TV-serie i to deler, Conquest (1966).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p10666.htm#i106652, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Charles Cawley, "Medieval Lands", 2006-2020, fmg.ac, besøkt 4240[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage person ID p390.htm#i3899, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tanner, Heather: «The Expansion of the Power and Influence of the Counts of Boulogne under Eustace II». Anglo-Norman Studies 14: 251-277.
  8. ^ «Northern France, Nobility». Nettstedet presenterer en rekke av datoer for både hans fødsel og død. Encyclopædia Britannica 11. utgave synes å favorisere en dødsdato i 1087. Disse står i konflikt med tidligere kilder og med Holböck, Ferdinand (c. 2002): Married Saints and Blesseds. Ignatius Press. ss. 147, og Duby, Georges; Jane Dunnett, overs. (c. 1996): Love and Marriage in the Middle Ages. University of Chicago Press, s. 40. ISBN 0226167747.
  9. ^ Vitalis, Ordericus; Thomas Forester, overs. (1854): The Ecclesiastical History of England and Normandy, bind II. Side. 12, fotnote.
  10. ^ a b Tanner, Heather J.: «Eustace (II) , count of Boulogne (d. c.1087)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004.
  11. ^ Tanner 263. Eustace og Ida var begge etterkommere fra Ludvig II av Frankrike og akkurat innenfor den forbudte syvende grad. I dag kjenner vi ikke til alle deres forfedre og det er mulig at slektskapet var nærmere.
  12. ^ Bridgeford, 1999.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bridgeford, Andrew (1999): «Was Count Eustace II of Boulogne the patron of the Bayeux Tapestry?». Journal of Medieval History 25: 155–185. doi:10.1016/S0304-4181(98)00029-3.;
  • Bridgeford, Andrew (2005): 1066: The Hidden History in the Bayeux Tapestry. Walker & Company. ISBN 1841150401.; Bridgeford, Andrew (2004): «Whose Tapestry is it Anyway?». History Today 54.
  • Tanner, Heather: «The Expansion of the Power and Influence of the Counts of Boulogne under Eustace II». Anglo-Norman Studies 14: 251–277.
  • Vitalis, Ordericus; Thomas Forester, overs. (1854): The Ecclesiastical History of England and Normandy, bind II. London: H. G. Bohn. ss. 12, fotnote.
  • «Foundation of Medieval Genealogy».
  • Holböck, Ferdinand (c. 2002): Married Saints and Blesseds. Ignatius Press. ss. 147. ISBN 0898708435.
  • Duby, Georges; Jane Dunnett, overs. (c. 1996): Love and Marriage in the Middle Ages. University of Chicago Press: Ignatius Press. ss. 40. ISBN 0226167747.
Forgjenger:
 Eustace I  		Greve av Boulogne
(ca. 1049–1070)
 Etterfølger:
 Eustace III 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eustace_II_av_Boulogne&oldid=18555379»