ETA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Euskadi ta Askatasuna»)
«ETA» har flere betydninger.
ETA
LandSpania, Frankrike
Aktiv1958[1]–2018[2]
Motiveretablering av uavhengig baskisk stat, amnesti for baskiske fanger
Ideologibaskisk nasjonalisme, Revolusjonær sosialisme, selvstendighetsbevegelse, separatisme, Ezker abertzalea
Grunnlagt31. juli 1959
Nedlagt3. mai 2018
StatusOppløst
StørrelseUkjent
KonflikterBaskisk konflikt
Opphørt3. mai 2018

Euskadi Ta Askatasuna (ETA; norsk: «Baskerland og frihet») var en baskisk, væpnet separatistorganisasjon som ønsket å skape en sosialistisk stat i det historiske Baskerland, uavhengig av Frankrike og Spania.

Fra stiftelsen i desember 1958 til oppløsningen i 2018 antas organisasjonen å ha tatt livet av over 800 mennesker,[2] de fleste av ofrene spanske politimenn og militære. I september 2010 erklærte organisasjonen en våpenhvile som i 2011 ble gjort permanent. Organisasjonen ga uttrykk for at den ønsket å avvæpnes under internasjonalt tilsyn, men fikk ingen hjelp av de franske og spanske myndighetene i forbindelse med avvæpningen. I april 2017 påviste ETA for politiet sine angivelig siste våpenlagre.[3]

Organisasjonen er regnet som en terroristorganisasjon av både EU[4] og USA.[5]

ETA hadde ingen offisiell partipolitisk fløy, men var med i koordineringsorganet Koordinadora Abertzale Sozialista (KAS), der partiet Batasuna var en av de viktigste medlemsorganisasjonene. KAS gikk i oppløsning på 1990-tallet og Batasuna ble forbudt i 2002.[6]

ETAs motto Bietan jarrai (norsk: Fortsett begge) refererer til organisasjonens logo, der slangen representerer politikk og øksen den væpnede kampen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den moderne baskiske nasjonalismen oppstod med stiftelsen av Det baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV) i 1895. Fram til slutten av 1950-tallet var det kristenkonservative partiet med dype røtter i den katolske kirke bortimot det eneste politiske uttrykket for den baskiske nasjonalismen. Det var også i EAJ-PNV miljøet som skulle stifte ETA utviklet seg.

I 1953 stiftet unge aktivister i utkanten av partiet den underjordiske organisasjonen EKIN, med studier av det baskiske språk som hovedformål. EKIN samarbeidet både med EAJ-PNV og partiet ungdomsorganisasjon EGI, inntil frustrasjonen over partiets manglende handlingsvilje ble for stor. I desember 1958 stiftet medlemmer av EKIN en ny underjordisk organisasjon: Euskadi Ta Askatasuna, ETA.[7]

ETA ble organisert gjennom seks frontavsnitt: publikasjoner, studiegrupper, baskisk språk, masseaksjoner, propaganda og militære aksjoner. Til å begynne med konsentrerte gruppen seg om propaganda og sabotasjeaksjoner. Men allerede fra bevegelsens spede begynnelse hersket en oppfatning om at vold var den eneste måten å yte motstand mot Franco-regimets undertrykkelse av baskerne og baskisk identitet.[8]

Operación Ogro[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Attentatet mot Luis Carrero Blanco

ETAs kanskje viktigste aksjon var attentatet mot Fransisco Francos utpekte etterfølger, admiral Luis Carrero Blanco, 20. desember 1973. Aksjonen fikk kodenavnet Operación Ogro (Operasjon Troll) og ble utført av en kommando med kodenavnet Txikia, etter ETA-medlem Eustakio Mendizabals nom de guerre. Mendizabal var blitt drept av Guardia Civil samme år.

Over fem måneder hadde kommandoen gravet en tunnel under gaten på et sted Blanco vanligvis parkerte bilen sin. Dagen for attentatet utløste kommandoen, forkledd som elektrikere, en bombe gjemt i tunnelen da Blancos Dodge Dart passerte. Blancos livvakt og sjåfør døde umiddelbart. Statsministeren selv overlevde eksplosjonen, men døde kort tid etter. ETA påtok seg ansvaret for aksjonen 24. januar 1974.

Aksjonen ble omtalt og forklart i boken Operación Ogro: Cómo y por qué ejecutamos a Carrero Blanco (1974), skrevet av Eva Forest under pseudonymet Julen Agirre, i samarbeid med ETA-medlemmene som utførte den.

Den spanske opposisjonen i eksil fordømte ikke attentatet. I ettertid blir attentatet sett på som viktig for demokratiseringen av Spania som begynte etter Francos død.

La guerra sucia[rediger | rediger kilde]

Minnesmerke for ETA-medlem Eugenio Gutierrez som ble drept av GAL.

Utdypende artikkel: Grupos Antiterroristas de Liberación

Mellom 1983 og 1987 var ETA mål for den utenomrettslige dødsskvadronen Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL), ulovlig etablert av spanske sosialdemokrater i det daværende spanske regjeringspartiet PSOE. GAL opererte mest i fransk Baskerland (Iparralde), der mange av ETAs ledere og medlemmer levde i eksil med en viss aksept fra franske myndigheter.[9]

De fleste av ofrene (minst 27 døde og 26 skadde) var enten medlemmer av ETA eller baskiske nasjonalister, men enkelte hadde ingen bånd til ETA eller politiske organisasjoner overhodet. Den spanske avisen El Mundo spilte en viktig rolle i avsløringen av gruppens aktiviteter og bakmenn. Den avdekket blant annet at Spanias innenriksminister 1982-1988, José Barrionuevo og Rafael Vera, leder av statens sikkerhetsråd, var sentrale i organiseringen av GAL.[10] Avsløringene og rettssaken skapte en stor politisk skandale i Spania.

Perioden GAL var aktive omtales ofte som la guerra sucia (norsk: den skitne krigen) i spansk historieskriving.

Fredsforhandlinger[rediger | rediger kilde]

ETA har ved flere anledninger vært i samtaler og forhandlinger med spanske myndigheter.

I januar 1989 erklærte ETA 15 dagers våpenhvile og deltok i forhandlinger fasilitert av Algerie. I forkant av forhandlingene hadde den spanske regjeringen innhentet støtte til forhandlingene fra samtlige politiske partier i Baskerland. Til tross for fem møter mellom ETA og representanter for regjeringen lykkes ikke forhandlingene.[11]

Mellom 1995 og 1997 forsøkte den argentinske foreningen Justicia y Paz å bringe partene til forhandlingsbordet i Den dominikanske republikk. Også dette mislyktes.[11]

24. mars 2006 erklærte ETA en ny våpenhvile. Samtidig ble det kjent at ETA og spanske myndigheter holdt hemmelige samtaler i Oslo.[12] Kilder i den rødgrønne regjeringen bekreftet at møtene pågikk og at Norge bisto. Samtalene skal ha pågått i flere måneder inntil ETA brøt våpenhvilen med en bombeaksjon mot Barajas-flyplassen i Madrid 30. desember 2006.[13] Daværende statsminister i Spania, Jose Luis Rodriguez Zapatero (PSOE), avbrøt all dialog dagen etter angrepet.

Spekulasjoner i 2013 om en ny runde med fredsforhandlinger i Norge har ikke blitt verifisert.[14]

Permanent våpenhvile[rediger | rediger kilde]

Slutterklæringen fra den internasjonale fredskonferansen i Donostia-San Sebastian 17. oktober 2011, der blant andre Norges tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland deltok. Konferansen ledet til ETAs permanente våpenhvile.

Etter lang tids interne diskusjoner tok Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen et oppgjør med ETAs voldsbruk i erklæringen Zutik Euskal Herria (Reis deg, Baskerland) i februar 2010. For første gang noensinne ba prominente medlemmer av Batasuna om at ETA skulle legge ned våpnene.[15] Bevegelsen tok til orde for fredsforhandlinger basert på Mitchell-prinsippene som ble brukt i fredsforhandlingene i Nord-Irland.

Søndag 5. september 2010 erklærte ETA våpenhvile, med en erklæring som la vekt på behovet for forhandlinger og en demokratisk løsning på konflikten. Daværende statsminister i Spania, Jose Luis Rodriguez Zapatero (PSOE), ga kort tid etter uttrykk for at våpenhvilen ikke endret noe og at den ikke ville påvirke kriminaliseringen av den øvrige baskiske venstresiden.[16]

8. januar 2011 ble våpenhvilen bekreftet og gjort permanent. I erklæringen heter det blant annet:

ETA har vedtatt å erklære en varig og allmenn våpenhvile, som vil kunne verifiseres av verdenssamfunnet» [...] «ETA forplikter seg med dette til en prosess for å finne en varig løsning og for å avslutte den væpnede konfrontasjonen.

ETA har siden overholdt våpenhvilen.

Avvæpning[rediger | rediger kilde]

21. februar 2014 overleverte ETA deler av sitt våpenarsenal, deriblant skytevåpen, håndgranater og sprengstoff, til en internasjonal verifiseringskommisjon, International Verification Commission (IVC). Kommisjonens talsmann er Ram Manikkalingam, som var rådgiver under fredsforhandlingene på Sri Lanka, og dens øvrige medlemmer har bakgrunn fra fredsforhandlinger blant annet i Sør-Afrika, det tidligere Jugoslavia og Nord-Irland.[17] Verifiseringskommisjonen anerkjennes ikke av spanske myndigheter.[18]

Verifiseringskommisjonen består av: Ram Manikkalingam (fra Sri Lanka), Ronnie Kasrils (fra Sør-Afrika), Aracelly Santana (fra Ecuador), Chris Maccabe (fra Storbritannia), Satish Nambiar (fra India) og Fleur Ravensbergen (fra Nederland).[19]

Journalist og forfatter av flere bøker om Baskerland, Paddy Woodworth, omtalte den delvise avvæpningen i en kommentar i The Irish Times:

Det er uheldig at den spanske regjeringen stadig nekter å anerkjenne den internasjonale verifiseringskommisjonen, med dens internasjonale figurer som sørafrikanske Ronnie Kasrils og srilankiske Ram Manikkalingam. [...] Det er en kafkaesk situasjon når tidligere terrorister risikerer straff for å forsøke å destruere sine egne våpen.[20]

Tre medlemmer av verifiseringskommisjonen måtte søndag 23. februar 2014 vitne for en dommer i spansk høyesterett. De skal også ha blitt bedt om å identifisere medlemmer av ETA og oppgi deres tilholdssteder.[21] ETA overleverte i 2017 til politiet en liste over hemmelige våpenlagre. Spansk politi fant 8. april 2017 et 3,5 tonn stort våpenlager på fransk side av den spansk-franske grensen. ETA oppga samtidig at det nå hadde gitt fra seg alle sine våpen.[22]

Oppløsning[rediger | rediger kilde]

ETA kunngjorde 2. mai 2018 at organisasjonen oppløste seg selv.[2][23] Oppløsningserklæringen ble lest av den historiske ETA-lederen og tidligere politikeren Josu Ternera.[24][25][26]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Viktige hendelser i ETAs historie[rediger | rediger kilde]

Dato Sted Aksjon Bemerkninger Bilde
Desember 1958 ETA stiftes.
7. juni 1968 Madrid, Spania ETA begår sitt første drap. Guardia Civil-mannen José Pardines Arcay blir skutt og drept når han forsøker å stanse ETA-medlem Txabi Etxebarrieta i en veikontroll. Etxebarrieta blir drept under flukt.[27] 2 døde.
2. august 1968 Madrid, Spania ETA begår sitt første planlagte attentat.[28] Melitón Manzanas González, sjef for det hemmelige politi i San Sebastian, blir skutt syv ganger utenfor sitt eget hjem. Manzanas var kjent for å ha samarbeidet med Gestapo og var en fryktet torturist.[29][30] 1 død.
Desember 1970 Burgos, Spania Proceso de Burgos: Seksten ETA-medlemmer, deriblant to prester[31], dømmes til døden under den såkalte Burgos-rettssaken. På grunn av massivt internasjonalt press blir dommen senere omgjort til livsvarig fengsel.[32]
Desember 1970 San Sebastian, Spania ETA kidnapper den tyske konsulen i San Sebastian, Eugen Beilh, i et forsøk på å utveksle ham med de tiltalte i Burgos-rettssaken. Han slippes uskadd fri 24. desember 1970.[32]
20. desember 1973 Madrid, Spania Operación Ogro: ETA sprenger bilen til Spanias statsminister Luis Carrero Blanco. Carrero Blanco var utpekt som Francisco Francos etterfølger. Attentatet åpnet opp for demokratiseringen av Spania etter Francos død. 3 døde.
13. september 1974 Madrid, Spania Cafetería Rolando i Calle del Correo blir bombet. Caféen var hyppig frekventert av politiet og Guardia Civil. ETA påtok seg aldri ansvaret for aksjonen, men anses likevel for å ha stått bak.[33][34] Forfatter Eva Forest ble arrestert i forbindelse med aksjonen[35], men aldri dømt for den. 13 døde og 71 skadet.
4. oktober 1976 San Sebastian, Spania ETA tar livet av den konservative politikeren Juan María de Araluce Villar.[36] Araluce var veteran fra Den spanske borgerkrigen på fascistenes side og medlem av Spanias parlament. Tre ETA-medlemmer bevæpnet med pistoler og maskingevær skyter og dreper Araluce. Sjåføren hans og tre politimenn mister også livet. I en erklæring samme dag tar ETA ansvaret for aksjonen. 5 døde og 10 skadet.
14. juli 1986 Madrid, Spania ETA bomber Plaza República Dominicana med en bilbombe. Samtlige døde var medlemmer av Guardia Civil. ETA-medlem Iñaki de Juana Chaos ble senere dømt for deltakelse i aksjonen.[37] 12 døde og 32 skadet.
19. juni 1987 Barcelona, Spania ETA bomber Hipercor-kjøpesenteret på Avinguda Meridiana i Barcelona. Bomben tar livet av 21 mennesker. ETA hevder de advarte per telefon i forkant av angrepet, men denne påstanden er kontroversiell.[38] 21 døde og 45 skadet.
Januar 1989 ETA erklærer våpenhvile for å delta i forhandlinger med spanske myndigheter fasilitert av Algerie. Forhandlingene leder ikke til noen løsning, og organisasjonen begynner den væpnede kampen igjen senere samme år.[11]
21. juni 1993 Madrid, Spania Bilbombeangrep mot det spanske militæret tar livet av syv. Også en sivil sjåfør mistet livet.[39] 7 døde og 29 skadet.
Juni 1996 ETA erklærer én ukes våpenhvile, men gjenopptar den væpnede kampen juli 1996.[40]
10. juli 1997 ETA kidnapper den konservative politikeren Miguel Ángel Blanco (Partido Popular). Organisasjonen krever at spanske myndigheter flytter baskiske fanger til fengsler i Baskerland. 50 minutter etter tidsfristen blir Blanco skutt i bakhodet. Har blir funnet i San Sebastian og dør på sykehus 13. juli.[41] 1 død.
September 1998 ETA erklærer våpenhvile. Etter mislykkede forhandlinger med spanske myndigheter erklærer ETA at våpenhvilen vil opphøre 3. desember 1999.[42]
24. mars 2006 ETA erklærer våpenhvile.[43]
30. desember 2006 Madrid, Spania ETA bomber Barajas-flyplassen.[44] 2 døde og 52 skadet.
7. mars 2008 Mondragon, Spania ETA tar livet av den spanske politikeren Isaias Carrasco. Han blir skutt flere ganger i halsen uten for sitt eget hjem.[45] 1 død.
20. mai 2008 Bordeaux, Frankrike Fransk politi arresterer ETA-leder Francisco Javier López Peña alias Thierry sammen med fem andre ETA-medlemmer.[46][47]
17. november 2008 Cauteret, Frankrike Spansk og fransk politi arresterer ETAs militære leder Mikel Garikoitz Aspiazu Rubina alias Txeroki.[48]
5. september 2010 ETA erklærer sin siste våpenhvile.[49]
5. september 2010 ETA bekrefter våpenhvilen og erklærer den permanent.[50]
21. februar 2014 ETA overleverer deler av sitt våpenarsenal til den internasjonale verifiseringskommisjonen (IVC).[51]
17. mars 2017 ETA erklærer ensidig og betingelsesløs avvæpning. Erklæringen bekrefter at sivile mellommenn vil avsløre plasseringen av organisasjonens gjenværende våpenlagre overfor franske myndigheter 8. april. Avvæpningen vil overses av den internasjonale verifiseringskommisjonen (IVC).[52]
8. april 2017 Frankrike Fransk politi finner våpenlagre påvist av ETA, samtidig som ETA erklærer at den har gitt fra seg samtlige av sine våpen.[22][53]
2. mai 2018 Cambo-les-Bains, Frankrike I en internasjonal konferanse kunngjør organisasjonen at den oppløser seg selv.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Telegraph: ETA: from student group to Basque bombers
  2. ^ a b c d «Baskische Untergrundorganisation: Eta gibt Auflösung bekannt». Spiegel Online. 2. mai 2018. Besøkt 2. mai 2018. 
  3. ^ NRK: Spanske ETA gir fra seg våpnene sine
  4. ^ Eur Lex: Council Decision 2011/70/CFSP of 31 January 2011 updating the list of persons, groups and entities subject to Articles 2, 3 and 4 of Common Position 2001/931/CFSP on the application of specific measures to combat terrorism
  5. ^ US Departement of State: Foreign Terrorist Organizations
  6. ^ The New York Times: Judge Bans Basque Party, Linking It To Terrorists
  7. ^ «Basque Peace Process: Historical background for the emergence of ETA». Arkivert fra originalen 4. januar 2014. Besøkt 7. januar 2014. 
  8. ^ «Basque Peace Process: Foundation and ideological evolution of ETA». Arkivert fra originalen 4. januar 2014. Besøkt 7. januar 2014. 
  9. ^ Berria: GAL 30 urte: Kronologia 1983-1987
  10. ^ Berria: GAL 30 urte: Nor da nor?
  11. ^ a b c «Basque Peace Process: The Algiers process and its failure». Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 7. januar 2014. 
  12. ^ NRK: Hemmelige ETA-samtaler i Norge
  13. ^ VG: - Forhandlinger med ETA er utsatt
  14. ^ NRK: ETA-terrorist skal ha oppholdt seg i Norge
  15. ^ The Guardian: Basque separatists call on Eta to end terror campaign
  16. ^ «Reuters: Spain's PM says ETA must lay down arms». Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 7. januar 2014. 
  17. ^ The Irish Times: Basque militants ETA decommission some weapons
  18. ^ El Pais In English: ETA has put part of its arsenal out of use, says verification commission
  19. ^ «EITB: ¿Quiénes son los verificadores?». Arkivert fra originalen 24. februar 2014. Besøkt 25. februar 2014. 
  20. ^ The Irish Times: Madrid rash to respond so half-heartedly to Eta arms handovers
  21. ^ BBC: Eta mediators quizzed in Spanish High Court
  22. ^ a b «Eta disarms: French police find 3.5 tonnes of weapons». BBC News (engelsk). 8. april 2017. Besøkt 15. april 2017. 
  23. ^ Henry Dunant Centre for Humaintarian Dialogue: HD ANNOUNCES ETA’S OFFICIAL FINAL DECLARATION THAT IT HAS DISBANDED FOREVER
  24. ^ BBC: Eta: Disbandment won't change our policy says Spain's Rajoy - 3. mai 2018
  25. ^ El País In English: ETA releases statement announcing its complete dissolution - 3. mai 2018
  26. ^ El Periódico: Josu Ternera, la última voz de ETA - 6. mai 2018
  27. ^ El Pais: El primer día en el que ETA asesinó
  28. ^ The Guardian: Timeline: Eta
  29. ^ El Pais: Hablan las víctimas de Melitón Manzanas
  30. ^ «Amnistía Internacional: España: no deben tolerarse las recompensas a torturadores». Arkivert fra originalen 7. oktober 2011. Besøkt 7. januar 2014. 
  31. ^ «Open Democracy: ETA after Madrid: the beginning of the end?». Arkivert fra originalen 11. januar 2014. Besøkt 7. januar 2014. 
  32. ^ a b El Mundo: 40 aniversario del Proceso de Burgos
  33. ^ ABC: Los atentados más salvajes
  34. ^ Diario de Navarra: DOCUMENTACIÓN: Historia de ETA, casi 900 muertos en medio siglo de terror Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine.
  35. ^ El Pais: Atentado de la calle del Correo: un caso similar todavía no aclarado
  36. ^ El Pais: ETA reivinca el atentado
  37. ^ El Diario Montanes: 25 años del atentado del la plaza de la República Dominicana
  38. ^ http://www.abc.es/20090619/nacional-terrorismo/cumplen-anos-atentado-hipercor-200906191018.html
  39. ^ http://hemeroteca.lavanguardia.com/preview/1993/06/22/pagina-11/34707939/pdf.html
  40. ^ «The National Consortium for the Study of Terrorism and Responses to Terrorism: Background Report: ETA Ceasefires by the Numbers» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. mai 2013. Besøkt 7. januar 2014. 
  41. ^ ABC: Todos los atentados de la banda terrorista
  42. ^ The Telegraph: ETA timeline: list of attacks by Basque separatist group
  43. ^ «Gara: ETA declara un alto el fuego permanente para impulsar un proceso democrático». Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 7. januar 2014. 
  44. ^ DN: Kraftig eksplosjon på Madrids flyplass
  45. ^ VG: ETA tar på seg ansvaret for politisk drap
  46. ^ Sky News: ETA Leader Arrested In Bordeaux Raid
  47. ^ «Reuters: ETA rebels say arrests won't stop them fighting». Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 7. januar 2014. 
  48. ^ VG: ETAs militærsjef arrestert
  49. ^ BBC: Basque separatist group Eta 'declares ceasefire'
  50. ^ VG: ETA erklærer permanent våpenhvile
  51. ^ BBC: Eta monitors 'working for peace' in Spain's Basque region
  52. ^ El País in English: ETA announces unilateral, unconditional disarmament for April 8
  53. ^ NRK. «Spanske ETA gir fra seg våpnene sine». NRK (norsk). Besøkt 15. april 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=ETA&oldid=24079147»