Eunapios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eunapios
Eunapios von Sardes.jpg
Tittelsida til Vitae sophistarum, i gresk og latinsk oversettelse, 1596
Født 340-årene
Sardis
Død 410-årene
Nasjonalitet Østromerriket

Eunapios fra Sardes (gammelgresk Εὐνάπιος, Eunápios, latinisert Eunapius; født mellom 347 og 349 e.Kr. i Sardis, død etter 414) var en gresk nyplatonsk filosof og historiker fra senantikken.

Liv[rediger | rediger kilde]

Det lille en vet om livet til Eunapios er avledet fra hans Vitae sophistarum.[1] Fra tidlig alder fikk han undervisning av Chrysanthios av Sardes, senere ble han elev av den kristne sofisten Prohairesios i Athen, men studerte også hos konkurrentene Diophantos og Sopolis.

Etter fem år i Athen var det meningen at Eunapios skulle til Egypt, men foreldrene beordret ham tilbake til Lydia i 367, og sannsynligvis underviste han i Sardis resten av livet. Ifølge sine egne utsagn tok han seg av sin gamle lærer Chrysanthios inntil han døde i 390.

Eunapios tilhørte hele livet et miljø av filosofer og retorikere som var tilhengere av den gamle religionen, i klar opposisjon til kristendommen som da var blitt framherskende i Romerriket. Han levde til etter 414, og opplevde i sin tid gresk filosofis forfall, forbudet mot gudeofringer og den offisielle avskaffelsen av den gamle greske religionen i 391, Alariks invasjon av Hellas og ødeleggelsen av Eleusis. Forutanelser og bekymringer om disse hendelsene farger Vitae sophistarum.[1]

Verk[rediger | rediger kilde]

Hovedverket til Eunapios er en historiekrønike i 14 bøker. Bortsett fra relativt omfangsrike fragmenter, som er bevart blant annet i «SuidasSuda, regnes verket som tapt. Den opprinnelige tittelen var sannsynligvis historiká hypomnḗmata («Historiske opptegnelser») eller historía hē metá Déxippon («Historie etter Dexippos»).[2] Eunapios regnet historieverket som en fortsettelse av Dexippos' Chronika, og tar opp tråden der Dexippos avslutter med Claudius Gothicus' død i år 270. Det fantes flere ulike versjoner av verket, ett av dem fører historien fram til så seint som etter 414.[3]

Historieverket er ordnet som en kronologisk oversikt, dvs. en krønike. Første bok dekker de første ni årtiene (270–360), andre bok skildrer keiser Julians ungdom og de øvrige tolv bøkene tar for seg resten av perioden, med omfattende dekning av Julians korte regjeringstid (360–363).

Et biografisk verk om 24 greske nyplatonikere og sofister er fullstendig bevart. Tittelen blir vanligvis forkortet og latinisert til Vitae sophistarum, «Livene til filosofer og sofister». Eunapios' biografier er av stor verdi som kulturhistorisk kilde ved at de formidler et detaljert inntrykk av tankeverdenen i den kretsen keiser Julian støttet seg på i sitt kortvarige forsøk på å gjenopplive romernes gamle religion. Eunapios eksemplifiserer i de enkelte portrettene sitt ideal om moral og filosofisk livsførsel, åpenbart som en motvekt til det hellighetsidealet de kristnes hagiografier presenterte.[4]

Av greske nyplatonikere som portretteres i biografien er Porfyrios, Jamblikos, Aidesios, Sopatros fra Apameia, Eustathios fra Kappadokia, Sosipatra (Eustathios' hustru), Maximos fra Efesos og Priskos fra Epirus. Videre er det biografier om sofister og retorikere som Prohairesios, Libanios og Himerios, såvel som fire iatrosofister (=leger), deriblant Oreibasios fra Pergamon, keiser Julians livlege. Alle de omhandlede tilhørte den greske kulturkretsen. Enkelte av dem var Eunapios' samtidige som han hadde førstehånds kjennskap til. I innledningen skriver han at han baserer seg på muntlige overleveringer, men selv om de kan være av tvilsom pålitelighet, er de av stor betydning siden det finnes få skriftlige kilder. Videre støtter han seg på eldre biografisk litteratur, blant andre nevner han Porfyrios og Filostratos.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Wilmer Cave Wright: Introduksjon til Eunapius, Lives of the Philosophers and Sophists (1921)
  2. ^ Om titlene, se Roger C. Blockley (red.): The Fragmentary Classicising Historians of the Later Roman Empire. Eunapius, Olympiodorus, Priscus and Malchus, Bind. 1, Liverpool 1981, s. 2; Richard Goulet: Eunape de Sardes. I Richard Goulet (red.): Dictionnaire des philosophes antiques, Bind. 3, Paris 2000, s. 310–324.
  3. ^ Richard Goulet: Eunape de Sardes. I Richard Goulet (red.): Dictionnaire des philosophes antiques, bind 3, Paris 2000, s. 310–324, se 321 f.
  4. ^ Eunapius: Lives of the Philosophers and Sophists, oversatt av Wilmer Cave Wright (1921), s.343-565