Blåbærmåler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Eulithis populata»)
Blåbærmåler
Nomenklatur
Eulithis populata
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
blåbærmåler
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieMålere
SlektEulithis
Økologi
Habitat: skog og heier med innslag av blåbær
Utbredelse: den palearktiske sone og Nord-Amerika

Blåbærmåler (Eulithis populata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten finnes i skog og på heier over hele Norge og er ofte svært tallrik.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (vingespenn 25 – 32 mm), slank måler, gul- eller brunaktig, ganske sterkt varierende i fargen. Den kan kjennes igjen på forvingens brede tverrbånd, som er nesten jevnbredt med uregelmessige kanter, og på den lyse vingespissen. Forvingen er vanligvis gulaktig, sjeldnere brun, mørkere ved roten. I midten har den et bredt, brunlig tverrbånd. Dette båndet er nesten like bredt ved bakkanten av vingen som ved forkanten, med en knekk i midten, både inner- og ytterkantene er uregelmessige. Vingespissen har en mørk skråstrek, området foran denne er vanligvis påfallende lyst (den lyseste delen av vingen). Ytterkanten er vanligvis mørkere, mer eller mindre brunlig. Bakvingen er silkeaktig gråhvit. Larven er lang og tynn, gråbrun, langs ryggen med en rekke av V-formede, hvite flekker som er bredt kantet med svart, særlig på de bakerste kroppsleddene.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Blåbærmåleren finnes nesten overalt der det vokser blåbær, både på åpne heier og i bar- eller løvskog. Den kan ofte være meget tallrik og er en av Norges aller vanligste sommerfugler. Larvene lever på blåbærbusker (Vaccinium myrtillus), av og til også på blokkebær (Vaccinium uliginosus). De voksne målerne flyr om natten i juli – august, men skremmes også lett opp om dagen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Blåbærmåleren finnes i sågodtsom hele Europa, videre østover gjennom Nord-Asia (Russland og Mongolia) til Stillehavet, og også i det meste av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over hele landet, også i fjellet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]