Eugene av Savoia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Eugene av Savoie»)
Eugene av Savoia
Født18. okt. 1663[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5]
Død21. apr. 1736[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (72 år)
Wien[7][5]
BeskjeftigelseOffiser, militær leder, arméoffiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of Austria to France
  • Governor of Milan (1706–1716) Rediger på Wikidata
FarEugene Maurice av Savoia-Soissons[8]
MorOlympia Mancini[8]
SøskenLouis Thomas av Savoie-Carignan
Marie-Jeanne av Savoie
NasjonalitetHertugdømet Savoie
GravlagtPrince Eugene Chapel
Johannes Døperens katedral (hjerte)
UtmerkelserRidder av Det gyldne skinns orden[7]
Signatur
Eugene av Savoias signatur
Våpenskjold
Eugene av Savoias våpenskjold

Prins Eugene av Savoia av Jacob van Schuppen

François-Eugène (eller Eugen Franz) prins av Savoia-Carignan (eller Savoyen-Carignan) (født 18. oktober 1663, død 24. april 1736), kjent som prins Eugene av Savoia eller prins Eugen av Savoyen var en østerriksk feltherre og kunstmesén. Han var sønnesønn av Karl Emanuel I av Savoia.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Eugene av Savoia ble født i Paris som femte sønn av prins Eugene Maurice av Savoia-Carignano, og sønnesønn av Karl Emanuel I av Savoia. Hans mor var Olympia Mancini, niesen til den mektige Jules Raymond Mazarin. Det gikk rykter om at Eugenes egentlige far var Kong Ludvig XIV, siden Olympia var hans elskerinne, men kalenderen umuliggjør dette. Eugene hadde en urolig barndom, siden hans far døde da han var 10 år gammel og hans mor ble landsforvist fra Frankrike da han var 17 år.

Han var egentlig tiltenkt en rolle innen Den katolske kirke, og ble kalt petit abbé, den lille abbeden, men selv foretrakk han hæren. Han søkte gjentatte ganger Ludvig XIV om å bli utnevnt til offiser, men fikk avslag, trolig på grunn av sin spinkle kroppsbygging og morens landsforvisning.

Eugene forlot Frankrike i avsky, med et personlig hat mot kongen. Han dro til Østerrike, der hans eldre bror Louis-Jules tjenestegjorde som oberst. Det var stort behov for soldater i Østerrike, fordi Det osmanske riket hadde beleiret Wien.

Før han nådde Østerrike ble hans bror drept i kamp mot tyrkerne. Eugene håpte derfor å kunne ta over regimentet til sin bror. Da han traff sin slektning, keiser Leopold I, i Passau, hadde imidlertid regimentet allerede fått en ny kommandør, men keiseren ga Eugene en offisersstilling for et kavaleri-regiment.

Krigene mot Tyrkia[rediger | rediger kilde]

Utfyllende artikkel: Den store tyrkiske krig

Eugene utmerket seg tidlig i en trefning ved Petronell 7. juli 1683. Han deltok også i slaget om Wien, der han også utmerket seg, og etter dette fikk han sitt eget dragon-regiment. Under erobringen av Buda ble Eugene såret (i 1686), men fortsatte å tjenestegjøre helt til de hadde erobret Beograd. Der ble han mer alvorlig såret. Etter dette dro han tilbake til Wien.

Erobringen av Beograd markerte slutten på den østerrikske offensiven mot tyrkerne. Styrkene trengtes i Østerrikes forsvar mot franskekongen (Ludvig XIV), og ble trukket tilbake fra Beograd. Leopold I sendte derfor Eugene til Italia i 1689 for å knytte et samarbeid med hertugen av Savoia, Viktor Amadeus II, i kampen mot Frankrike. Senere samme år ble han såret igjen, da han tjenestegjorde på Rhinen. Da hertugen av Savoia brøt koalisjonen sin med Frankrike returnerte Eugene til Wien.

Zenta[rediger | rediger kilde]

Da Eugene kom tilbake til Wien fikk han ansvaret for styrkene i Ungarn. Samtidig hadde Ludvig XIV tilbudt ham en marshall-stilling i Frankrike, samt en pensjon. Dette avviste Eugene, da han ville fortsette sin militære karriere. Etter at Østerrike hadde erobret Beograd hadde tyrkerne nå kommet tilbake og gjenerobret Beograd i 1690. Augene bestemte seg for å kjempe mot tyrkerne, som var ledet av sultan Mustafa II. Med stor kløkt overrasket han osmanene i slaget ved Zenta 11. september 1697. Denne seieren var en av de mest fullstendige og viktigste seirene Østerrike hadde vunnet noen gang, og førte til freden i Karlowitz (i dag Karlovci i Serbia) i 1699. Denne freden varte imidlertid ikke lenge, fordi spanske kongen (Karl II) lå for døden i Spania, og hans etterfølger ikke var bestemt.

Den spanske arvefølgekrigen[rediger | rediger kilde]

I starten av den spanske arvefølgekrigen bekjempet Eugene franske styrker i Nord-Italia. Den franske offensiven dreide nordover, og krigen spredde seg slik at den også omfattet andre land, som England. Eugene samarbeidet for første gang med sin engelske motpart, Hertugen av Marlborough. Sammen slo de de franske styrkene ved Bayern og i slaget ved Blenheim i 1704. De neste tre årene kjempet han i Nord-Italia og Provence, der han tapte i slaget ved Cassano, men til slutt slo de franske styrkene i det avgjørende slaget ved Torino i 1706. Etter dette trakk Kong Ludvig sine tropper tilbake fra Italia. Eugene angrep senere den franske byen Toulon i 1707, men lyktes ikke i å erobre den.

Våren 1708 flyttet Eugene til Flandern (??) der han kjempet med hertugen av Marlborough, og sammen vant de slagene ved Oudenarde og Malplaquet. Dessverre fulgte de ikke opp og gjennomførte invasjonen av Frankrike, noe som kunne ha avsluttet krigen. Invasjon av Frankrike var også Eugenes mål for denne krigen. Etter et år med strid signerte Østerrike en fredsavtale i Rastatt 6. mars 1714, som en del av freden i Utrecht.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

I 1714 begynte Eugene byggingen av palasset Belvedere, etter at han kjøpte landområdet i 1697. Belvedere ligger i Wiens 3. distrikt, Landstraße. Byggingen foregikk over flere år, fram til 1723. Eugene ble aldri gift, som var svært uvanlig på den tiden. Det er heller ikke registrert noen kjærlighetsforhold av noe slag.

Monument over Prins Eugene på Heldenplatz i Wien.

Eugene var også en kjent bokkjenner, og hans bibliotek ble i 1738 en del av Hoffbiblioteket i Wien. Evangeliet etter Barnabas fantes blant manuskriptene i biblioteket.

Han døde i Wien i 1736, etter en kveld med kortspill sammen en av sine gamle venner, grevinne Batthyany. En legende sier at en løve døde i palassets zoo samme kveld. Han ble begravd i Stefansdomen i Wien.

Lernet-Holenia om Eugene[rediger | rediger kilde]

Artikkelen i Encyclopaedia Britannica om Prins Eugene av Savoia sier også følgende:

Even as he faced a world of foes before him, he had a world of enemies at his back, nourished by the "hereditary curse" of Austria: slothful souls and thoughtless minds, low intrigue, envy, jealousy, foolishness, and dishonesty. He served three emperors: Leopold I, Joseph I, and Charles VI. Toward the end of his life, Eugene observed that, whereas the first had been a father to him and the second a brother, the third (who was perhaps least worthy of so great a servant) had been a master.

Artikkelen avsluttes med initialene A.L.-Ho. I listen over bidragsytere korresponderer disse initialene med Alexander Marie Norbert Lernet-Holenia (1897–1976), en berømt østerriksk forfatter, dramatiker og dikter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Eugene of Savoy, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eugene-of-Savoy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Eugen, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 108297, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Евгений Савойский, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 18582, oppført som Eugen Savojski[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Savoyen, Eugen Prinz von (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen inneholder tekst fra Encyclopædia Britannica (1911), som nå er i public domain
  • Magasinet Military Heritage, August 2005, Volume 7, No. 1, pp 48 to 53, and p. 78), ISSN 1524-8666.
  • Dodge, Theodore Ayrault, Gustavus Adolphus – A History of the Art of War from its Revival After the Middle Ages to the End of the Spanish Succession War, with a Detailed Account of the Campaigns of the Great Swede, and of the Most Famous Campaigns of Turenne, Conde, Eugene and Marlborough. London: Grenhill Books, 1996. ISBN 1-85367-234-3
  • Henderson, Nicholas. Prince Eugen of Savoy. Phoenix Press. 2002. ISBN 1-84212-597-4
  • Mckay, Derek. Prince Eugene of Savoy. London: Thames and Hudson. 1977. ASIN B000ASS734
  • Nicolle, David and Hook, Christa. The Janissaries. Botley: Osprey Publishing. 2000. ISBN 1-85532-413-X
  • Setton, Kenneth M. Venice, Austria, and the Turks in the Seventeenth Century. Philadelphia: The American Philosophical Society. 1991. ISBN 0-87169-192-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]