Eugene Ejike Obiora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eugene Ejike Obiora
Født 25. februar 1958
Nigeria
Død 7. september 2006 (48 år)
Trondheim
Nasjonalitet Norge
Fra en demonstrasjon i samband med Obiorasaken; Oslo januar 2008

Eugene Ejike Obiora (født 25. februar 1958, død 7. september 2006 i Trondheim) var en norsk statsborger, opprinnelig fra Nigeria. Han var eldst i en søskenflokk på 10, og bodde i Norge i over 20 år.[1] Han er kjent fordi han omkom mens han ble pågrepet av polititjenestemenn på Østbyen Servicekontor, der han var for å klage på et avslag på søknad om sosialhjelp. Etter at han i henhold til politiets forklaring hadde rettet trusler mot og fotografert personalet der,[2] ble vaktselskapet tilkalt, men politiet dukket opp.[3] Under uklare omstendigheter omkom Obiora i et basketak, etter han først nektet å forlate området, deretter motsatte seg arrest. Kvinnen som jobbet på sosialkontoret, og som etterlot Obiora alene med de to politimennene, har forklart at han var rolig da hun forlot ham. Hennes forklaring strider mot politiets påstand om at Obiora truet ansatte ved sosialkontoret.[3] Vitner hevder også at det ble tatt et nytt halsgrep utenfor sosialkontoret.[3][4] Politiet ble beskyldt for selektiv vektlegging av vitner,[5] og det er fremkommet at de involverte fritt gikk gjennom hendelsesforløpet før de ble avhørt og at politiets forklaringer først ble underskrevet to måneder etter hendelsen.[3] Dette er i strid med et rundskriv fra Rksadvokaten om slike saker.[6]

Saken skapte medieoppmerksomhet nasjonalt og lokalt, med anklager om overdreven maktbruk og rasisme,[7][8] og opprørte afrikanske foreninger i Norge. Saken fikk ytterligere oppmerksomhet da det kom frem at politimannen som tok halsgrep på Obiora var involvert i Baidoo-saken i 1999, hvor en ghaneser ble lagt i bakken med samme halsgrepet,[9][10] og at han også i en annen sak var anmeldt av en jugoslav for å ha brukt samme halsgrep.[11]

Saken ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker, og spesialetterforskeren som gjorde avhørene og gransket politimannen som tok livet av Obiora viste seg å selv være kollega med ham.[12] Et år tidligere jobbet han ved Trondheim politistasjon.[3] Dette forholdet vakte offentlig debatt.[13][14][15]

Dødsårsak[rediger | rediger kilde]

Sitat Det var sammensatte årsaker til at Obiora døde. Døden inntrådte etter alt å dømme som følge av surstoffmangel og reaksjoner på dette. Surstoffmangelen var forårsaket av Obioras egne anstrengelser for å sette seg i mot politiets pågripelse, kombinert med pusteproblemer etter press mot halsen, og ikke minst at han av politiet ble plassert i mageleie over en viss tid og med utøvelse av makt fra polititjenestemennenes side i denne stilling. Sitat
– Fra Sammendrag av Riksadvokatens klageavgjørelse av 21. desember 2007, Riksadvokaten[16]

Ifølge en reportasje i Aftenposten sier obduksjonsrapporten fra rettsmedisinerne Ivar Skjåk Nordrum og Olav Haugen følgende om dødsårsaken: «Hendelsesforløpet taler for at avdøde, som trolig var i sterkt sinnsmessig opprør, har kommet i en for åndedrettet meget kritisk situasjon ved at det først ble anlagt «halsgrep» og deretter ble lagt i mageleie iført håndjern».[17] Artikkelen refererer videre til en tilleggsuttalelse fra rettsmedisinerne som sier at forsøk med friske personer viser at har man vært fastspent i mageleie i tre minutter reduseres lungekapasiteten med 40 prosent. Obduksjonsrapporten viser også til engelsk litteratur der leiebetinget kvelning er beskrevet i forbindelse med politiarbeid, i psykiatrien og ved ambulansetransport. Rapporten sier også at Obiora fikk strupehodet (skjoldbruskkjertelen) knust noe som kan ha ført til kvelning.[18]

Sitat Riksadvokaten konstaterer at vilkårene for lovlig pågripelse av Obiora utvilsomt var til stede. Med dette som utgangspunkt, har det springende punkt ved vurderingen av straffansvar vært om polititjenestemennenes samlede maktanvendelse var lovlig etter reglene i straffeloven § 48 tredje ledd, jf. annet ledd, jf. politiloven § 6. For at politiets bruk av makt ved pågripelser skal være lovlig, må den være nødvendig og ikke fremstå som ubetinget utilbørlig bedømt ut fra den konkrete situasjonen. Sitat
– Fra Sammendrag av Riksadvokatens klageavgjørelse av 21. desember 2007[16]

Riksadvokatens vurdering tar utgangspunkt i om vilkårene for lovlig pågripelse var tilstede og om straffansvar finnes etter bestemmelsene i straffeloven §§ 228 første og annet ledd, annet straffalternativ (legemsfornærmelse med dødsfølge), 229 tredje straffalternativ (legemsbeskadigelse med dødsfølge) og 239 (uaktsomt drap), i tillegg til straffeloven § 325 om grov uforstand i tjenesten. Straffansvar for forsettlig drap (§ 233), og «ordinær» legemsbeskadigelse og legemsfornærmelse uten ansvar for dødsfølgen, er også vurdert.[16]

Riksadvokaten har konkludert med at det ikke forelå en pågripelsessituasjon hvor det kunne være lovlig å benytte virkemidler som kunne sette Obioras liv i fare. Riksadvokaten mener videre at det er tilstrekkelig tvil om politimennene kan ha hatt tilstrekkelig kunnskaper om farene ved metodene de valgte å bruke, og at at tjenestemennene benyttet en arrestasjonsteknikk som de var opplært til å bruke. Spesielt at de ikke hadde kunnskaper om risikoen ved å anbringe agiterte personer i mageleie.[19] De anmeldte politimennene er deretter ansett som uten straffeansvar av Riksadvokaten under henvisning til at de var ukjent med konsekvensene av maktbruken. Det var imidlertid kjent at de gjentatte ganger hadde vært involvert i lignende forhold. De to politimennene som foretok pågripelsen på sosialkontoret hadde tidligere vært anmeldt 14 ganger for vold, hvorav politimannen som tok halsgrep er anmeldt for dette tre ganger tidligere.[20][21][22]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Bandet Samvirkelaget produserte en CD med sangen «Stopp volden» som navnga politimannen som tok halsgrep på Obiora. Politiets Fellesforbund gikk til sak mot bandet i Trondheim tingrett for å få stoppet utgivelsen. Tingretten så ikke grunn til å stanse CD-en, men slo samtidig fast at det å offentliggjøre navnet på politimannen er ærekrenkende. Politiets Fellesforbund vurderte å saksøke Samvirkelaget for ærekrenkelse.[23] Sør-Trøndelag politikammer anmeldte 2. mai 2007 en blogg for ærekrenkelser for å ha identifisert den tidligere nevnte politimannen med navn og bilde i forbindelse med saken.[24] Flere aviser hadde i lang tid har identifisert politimannen som den politimannen som ble anmeldt i saken med Sophia Baidoo, og vedkommende politimann var identifisert i avisartikler om Baidoo-saken.[25][26]

Dødsfallet ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker, som henla saken 4. mai 2007.[27][28] Det ble holdt demonstrasjoner i Trondheim 8. mai 2007, og i Trondheim og Oslo 19. mai, hvor bl.a. øyenvitnet Ghulam Ali talte. Ali fortalte sin versjon av det som skjedde den dagen, da han så hendelsen på avstand og hørte skrik fra Obiora som var lagt i bakken av politiet.[29][30] 28. juni 2007 ga Riksadvokaten Spesialenheten for politisaker ordre om å iverksette ny og grundigere etterforskning av saken.[31] 21. desember ble saken henlagt av riksadvokat Tor-Aksel Busch.[32] Etter henleggelsen ba sivilombudsmann Arne Fliflet om å få innsyn i alle dokumenter og gjorde en egen granskning.[33] Sivilombudsmannen kom med en uttalelse 16. februar 2010, hvor «Ombudsmannen kritiserer justis- og politimyndighetene på flere punkter. Unnlatelsen av tilfredsstillende regulering og opplæring innebærer etter ombudsmannens syn et brudd på de menneskerettighetsforpliktelser Norge har påtatt seg».[34]

23. juni 2008 klaget Obioras sønn saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Saken ble senere avvist da det i mellomtiden ble inngått forlik mellom staten og Obioras sønner, hvor en fikk NOK 400 000 og den andre fikk NOK 100 000.[35] Til sammenligning var maksutbetaling på voldsoffererstatning i 2011 på snaue 3,1 millioner kroner, noe som tilsvarer 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden.[36]

Polititjenestemennenes versjon[rediger | rediger kilde]

Den 13. september 2007 fortalte de fire polititjenestemennene for første gang sin historie anonymt til Adresseavisen.[37] De fortalte at de ikke kunne gjort mer for å unngå at situasjonen ble voldelig.

Da de ankom sosialkontoret, prøvde de gjentatte ganger å roe Obiora ned. Ifølge polititjenestemennene kunne Obiora gått derfra som en fri mann dersom han bare hadde roet seg ned og fulgt politiets ordre. Det gikk minimum 20 minutter fra politiet kom til Østbyen Servicekontor og til de tok tak i Obioras armer for å geleide ham ut. «Vi var da kommet til et punkt der sinnsstemningen hans var svært opphisset, og han ga inntrykk av å være aggressiv. Da turte vi ikke forlate ham, vi måtte håndtere ham,» uttalte den ene av politimennene til Adresseavisen.

Da de tok tak i Obioras armer, gjorde han ifølge polititjenestemennene kraftig motstand. Det førte til et basketak. De to som startet pågripelsen av ham avviser at de kunne brukt batong eller pepperspray for å lettere nøytralisere Obiora. «Det er mange svar på hvorfor jeg ikke brukte batongen. Du har den i en hylse, og det tar tid å få den opp og slå den ut. For det andre sier instruksen at du skal slå kun mot store muskelgrupper. Obiora var i slagsmål med kollegaen min, og sjansen for å treffe noen av dem i hodet ville vært stor. For det tredje er det så langt jeg kan se mye mer skånsomt og mindre farlig å kaste seg rundt nakken på en person for å få ham ned enn å slå ham. For det fjerde ville det sett svært voldsomt ut», sa en av tjenestemennene til avisen. Han opplyste også at han aldri hadde brukt batong mot noen. Pepperspray var ikke patruljen oppsatt med. Isteden valgte en av politimennene å kaste seg på ryggen til Obiora og legge høyrearmen rundt halsen hans.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Simen Granviken: «Henter avdød bror hjem», Adresseavisen 1. november 2006; besøkt 22. juli 2017.
  2. ^ Fotografiene ble funnet på Obioras mobiltelefon, se Zamans utredning ifm SKUP.
  3. ^ a b c d e Kadafi Zaman (21. januar 2008). «Metoderapport ”Obiora-saken”» (PDF). SKUP. Besøkt 3. november 2015. 
  4. ^ Trude Ringheim: «Den brutale overmakta», Dagbladet 5. januar 2008, side 3; besøkt 22. juli 2017.
  5. ^ «– Han kjempet imot», Dagbladet 4. mai 2007; besøkt 3. november 2015.
  6. ^ Fra rundskriv 3/2006 fra Riksadvokaten: «For at tilliten til etterforskningen ikke svekkes er det viktig at de involverte tjenestemenn med umiddelbar innsats fra Spesialenheten holdes atskilt inntil de har avgitt forklaring.»
  7. ^ "Riksadvokatens justismord", VG 5. januar 2008, side 49.
  8. ^ «– Vi er ikke rasister», Adresseavisen 17. september 2007, side 2; besøkt 22. juli 2017
  9. ^ «Mistenkt politimann var involvert i Baidoo-saken», Adresseavisen 12. september 2006; besøkt 22. juli 2017.
  10. ^ politimann tok halsgrep på Baidoo og Obiora», VG 21. september 2007; besøkt 3. november 2015.
  11. ^ «Politimann i Obiora-saken anmeldt tre ganger», VG 29. oktober 2007; beøskt 3. november 2015.
  12. ^ «Politi etterforsket nære kolleger», Nettavisen (udatert); besøkt 22. juli 2017.
  13. ^ «Demonstrerer for Obiora-gransking», NRK Trøndelag 18. mai 2007: besøkt 22. juli 2017.
  14. ^ «Krevde rettferdighet for Obiora»|, Utrop 8. mai 2007; besøkt 3. november 2015.
  15. ^ Simen A. Øyen og Kjetil G. Lundberg: «Politiet kan ikke etterforske seg selv». kronikk i Bergens Tidende 11. juni 2007.
  16. ^ a b c «Eugene Ejike Obiora – Død undere pågripelse – Klage over Spesialenhetens henleggelse». Riksadvokatembetet. 21. desember 2007. 
  17. ^ «Mageleie kan være livsfarlig», Aftenposten 6. juni 2007; besøkt 22. juli 2017.
  18. ^ «– Så politiet drepe», Dagbladet 19. mai 2007: besøkt 16. september 2007.
  19. ^ «Riksadvokaten beklaget – og henla Obiora-saken», NTB-melding gjengitt i VG 21. desember 2007; besøkt 22. juli 2017.
  20. ^ «Obiora-politimenn anmeldt for 14 voldstilfeller», Nettavisen (udatert); besøkt 22. juli 2017.
  21. ^ «Obiora-politimenn anmeldt for vold 14 ganger», Dagbladet 19. november 2007; besøkt 22. juli 2017.
  22. ^ «Anmeldt tre ganger for kvelertak», Nettavisen (udatert); besøkt 22. juli 2017.
  23. ^ Tandstad, Bent (29. april 2007). «Politiet vil saksøkje Samvirkelaget». NRK. Besøkt 1. mai 2007. 
  24. ^ «Anmelder bloggomtale», NTB-melding gjengitt i Dagens Næringsliv 2. mai 2007; besøkt 22. juli 2017
  25. ^ «Politimann frifunnet i Baidoo-saken», NTB-melding gjengitt i VG 28. januar 2001; besøkt 23. juli 2017.
  26. ^ «Politimann frikjent for "svarte faen"», Dagbladet 28. januar 2001; besøkt 23. juli 2017.
  27. ^ «Ikke ferdig etterforsket», Adresseavisen 15. mars 2007; besøkt 23. juli 2017.
  28. ^ «Henlegger Obiora-saken», Adresseavisen 4. mai 2007; besøkt 23. juli 2017.
  29. ^ «Demonstrasjon i rolige former», Adresseavisen 8. mai 2007; besøkt 23. juli 2017.
  30. ^ «Sterke krav om ny gransking av Obioras død», VG 19. mai 2007; besøkt 20. mai 2007.
  31. ^ «Krever nye vitneavhør i Obiora-saken», VG 28. juni 2007; besøkt 28. juni 2007.
  32. ^ «Ikke tiltale i Obiorasaken», Aftenposten 21. desember 2007; besøkt 13. januar 2008. «Riksadvokaten slår fast at det ikke skjedde noe straffbart da Eugene Obiora døde under en pågripelse.»
  33. ^ «Vil granske Obiora-saken»9, VG 10. januar 2008; besøkt 13. januar 2008. «Sivilombudsmannen har bedt om fullt innsyn i dokumentene i Obiora-saken, og vil gjennomføre en egen gransking. [...] Sivilombudsmann Arne Fliflet har på eget initiativ tatt saken opp, etter å ha gått gjennom Riksadvokatens avgjørelse.»
  34. ^ «Ansvaret for politiets maktbruk i forbindelse med pågripelser – særlig knyttet til bruken av mageleie», uttalelse fra Sivilombudsmannen 16. februar 2010; besøkt 23. juli 2017.
  35. ^ «Avviser Obiora-saken», Adresseavisen 3. september 2011; besøkt 23. juli 2017.
  36. ^ «Øker erstatningen til voldsofre», NRK 7. desember 2011; besøkt 3. november 2015.
  37. ^ «Mener Obiora kunne unngått pågripelse», Adresseavisen 3. september 2007; besøkt 1. november 2007