Eugen Simion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eugen Simion
Eugen-simion.jpg
Født25. mai 1933 (86 år)
Chiojdeanca
Utdannet ved Philology Department (Bucharest University)
Beskjeftigelse Litteraturkritiker, universitetslærer, essayist, redaktør
Nasjonalitet Romania
Medlem av Academia Europaea (1992–)
Utmerkelse Stjerneordenen, Republikkens orden

Eugen Simion (født 25. mai 1933 i Chiojdeanca, Prahova) er en rumensk litteraturkritiker og -historiker, essayist, redaktør og medlem av Det rumenske akademi.[1] Litteraturkritikeren, og presidenten i Romanias forfatterforening, Nicolae Manolescu, har sagt at Simion er «den største rumenske litteraturkritikeren etter krigen».[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Simion gikk på gymnas i Ploiești og mellom 1952 og 1957 på Universitetet i București, der han studerte litteratur.[3] I 1969 tok han doktorgraden med en avhandling om kritikeren Eugen Lovinescu.

Etter at han ble ferdig på universitetet var han arbeidsledig i fem år før han ble ansatt som forsker ved «George Călinescu»-Instituttet for litteraturteori og -historie i București (1957-1962).[4] I perioden 1962-1968 var han ansatt i redaksjonen i Gazeta literară, et litteraturtidsskrift. Mellom 1964 og 1970 var han vitenskapelig assistent og lektor i rumensk litteraturhistorie ved Universitetet i București. Mellom 1970 og 1973 var han utsendt lektor for rumensk ved Sorbonne (Paris - IV), og hadde deretter et oppholdsstipend i Vest-Tyskland (1974). I 1971 ble han førsteamanuensis, og i 1990 professor ved Universitetet i București. I 2006 ble han utnevnt til administrerende direktør ved «George Călinescu»-Instituttet for litteraturteori og -historie.

Han ble medlem av Det rumenske akademi i 1992, og var dets president mellom 1998 og 2006. Per 2017 var han leder for Det rumenske akademis Filologi og litteratur-avdeling.[5]

Simion har skrevet over 3 000 artikler.[6]

Mellom 1957 og 2006 var han gift med Adriana Manea.[7]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Proza lui Eminescu, 1964
  • Orientări în literatura contemporană, 1965
  • Eugen Lovinescu, scepticul mântuit – (Eugen Lovinescu, the Redeemed Skeptic), 1971 (annen utgave, 1994)
  • Scriitori români de azi, I, 1974 (annen utgave, 1978)
  • Scriitori români de azi, II, 1977
  • Timpul trăirii, timpul mărturisirii. Jurnal parizian, 1977, (annen utgave, 1979, tredje utgave, 1986), fjerde utgave, 1999, 1983 – utgave på ungarsk
  • Dimineața poeților, 1980, (anne utgave, 1996, tredje utgave, 1998, fjerde utgave, 2008) [8]
  • Întoarcerea autorului, 1981; annen utgave, 1993); tredje utgave, 2005
  • Scriitori români de azi, III, 1983
  • Sfidarea retoricii. Jurnal german, 1985, annen utgave, 1999
  • Scriitori români de azi, IV, 1989
  • Moartea lui Mercutio, 1993
  • Limba maternă și limba poeziei - Tilfellet Christian W. Schenk, Phoenix-samlingen 1993
  • Convorbiri cu Petru Dumitriu, 1994
  • Mircea Eliade, un spirit al amplitudinii, 1995
  • Fragmente critice, I, Scriitura publică, scriitura taciturnă, 1997
  • Fragmente critice, II, Demonul teoriei a obosit, Fundația „Scrisul Românesc” & Univers Enciclopedic, 1998
  • Fragmente critice, III, Fundația „Scrisul Românesc” & Univers Enciclopedic, 1999
  • Clasici români, I, Grai și Suflet & Cultura Națională, 2000
  • Fragmente critice, IV, Univers Enciclopedic, 2000
  • Ficțiunea jurnalului intim, vol. I-III, Editura Iri & Univers Enciclopedic, 2001
  • Genurile biograficului, Univers Enciclopedic, 2002; annen utgave, Fundația Națională pentru Știință și Artă, 2008
  • Mircea Eliade, nodurile și semnele prozei, annen utgave, Univers Enciclopedic, 2005, tredje utgave, Junimea, 2006
  • Tânărul Eugen Ionescu, Fundația Națională pentru Știință și Artă, 2006;[9] Editura Muzeului Literaturii Române, 2009
  • Ion Creangă. Cruzimile unui moralist jovial, Iași, Princeps Edit, 2011[10]
  • Cioran – o mitologie a nedesăvârșirilor, București, Editura Tracus Arte, 2014

Bøker oversatt til fremmedspråk[rediger | rediger kilde]

  • Élmények kora, vallomások kora. Párizsi napló, 1983
  • Imagination and Meaning. The Scholarly and Literary Worlds of Mircea Eliade, (medforfatter), The Seasbury Press, New York, SUA, 1984
  • Die Mitte der Aufsätze zu Mircea Eliade (medforfatter), Suhrkamp Verlag, Frankfurt, Germania, 1984
  • The Return of the Author, Northwestern University Press, Evanston, Illinois, SUA, 1996
  • Le Retour de l'Auteur, L'Ancrier Editeur, Strassbourg, Franța, 1996
  • Mircea Eliade, Spirit of Amplitude, East European Monographs, SUA, 2001
  • Mircea Eliade, romancier, Paris, Oxus, 2004
  • Le Jeune Eugen Ionescu, oversatt fra rumensk av Virgil Tănase, Paris, L’Harmattan, 2013

Ansvarlig redaktør for[rediger | rediger kilde]

  • Mihai Eminescu, Proză literară, 1964 (sammen med Flora Șuteu)
  • Mihai Eminescu, Poezii, 1991
  • E. Lovinescu, Scrieri, bind I-IX, 1969-1982
  • Lucian Blaga, Ce aude unicornul, 1975
  • Mircea Eliade, Proză fantastică, bind I-V, 1991-1992
  • Tudor Vianu, Cunoașterea de sine, 1997; nyutgivelse 2000
  • G. Călinescu, Fals jurnal, 1999

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

  • Forfatterforbundets premie, fem ganger
  • Det rumenske akademis premie, 1977
  • Storkorset av Stjerneordenen
  • Æreslegionen, Frankrike, 2002
  • Æresborger av Blaj, 2008[11]
  • Æresborger av Fălticeni, 2017[12]
  • «Petru Creția»-nasjonalpremien for litteraturkritikk og -historie, 2010[13]
  • Æresdoktorater fra universitetene i Iași, Galați, Târgoviște, Arad og Bacău[13]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Academia Română - Membri titulari, accesat 10 iulie 2017
  2. ^ «Eugen Simion sau neliniştea creatoare - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 6. juli 2013. Besøkt 1. oktober 2017. 
  3. ^ «Eugen Simion - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 1. oktober 2017. 
  4. ^ «INTERVIU Academicianul Eugen Simion: Ce-ar fi să-l judecăm pe Cioran numai pentru că a scris un articol despre Hitler şi altul despre Codreanu?». adevarul.ro (rumensk). 16. februar 2013. Besøkt 1. oktober 2017. 
  5. ^ «Sectia de Filologie si Literatura - Acad. Eugen Simion». www.acad.ro. Besøkt 1. oktober 2017. 
  6. ^ a b «Eugen Simion, acceptat ca membru al Academiei elene». Ziare.com (rumensk). Besøkt 1. oktober 2017. 
  7. ^ «La multi ani Eugen Simion!». www.revistavip.net (rumensk). Besøkt 1. oktober 2017. 
  8. ^ CRONICA / Un discurs indragostit, 23 aprilie 2009, Daniel Cristea-Enache, Ziarul de Duminică, accesat la 27 martie 2013
  9. ^ Punctul pe i, 25 mai 2007, Daniel Cristea-Enache, Ziarul de Duminică, accesat la 31 martie 2013
  10. ^ Vechiul Creangă, 23 septembrie 2011, Daniel Cristea-Enache, Ziarul de Duminică, accesat la 26 martie 2013
  11. ^ «Cetateni de onoare». primariablaj.ro (rumensk). Arkivert fra originalen 24. mars 2018. Besøkt 24. mars 2018. 
  12. ^ «Academicianul Eugen Simion, cetățean de onoare al municipiului Fălticeni: “Vrem să facem aici un oraș într-adevăr cultural” - Ziarul de pe Net - Pentru suceveni». Ziarul de pe Net - Pentru suceveni (rumensk). 28. april 2017. Besøkt 1. oktober 2017. 
  13. ^ a b «De ziua ta! Eugen Simion, academician». Besøkt 1. oktober 2017.