Eugen Simion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eugen Simion
Født25. mai 1933[1]Rediger på Wikidata
Chiojdeanca[2]
Død18. okt. 2022[2]Rediger på Wikidata (89 år)
București
BeskjeftigelseLitteraturkritiker, universitetslærer, essayist, redaktør, litteraturhistoriker,[3] forlegger[3]
Embete
Utdannet vedFaculty of Letters (Bucharest University)
NasjonalitetRomania[4]
SpråkRumensk[5][6]
Medlem avAcademia Europaea (1992–) (tilknytning: AE section Literary and theatrical studies)[7]
Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Det rumenske akademi
UtmerkelserStorkors av Stjerneordenen
Republikkens orden
Honorary doctor of the Valahia University of Târgoviște (1999)[8]

Eugen Simion (1933–2022) var en rumensk litteraturkritiker og -historiker, essayist, redaktør og medlem av Det rumenske akademi.[9] Litteraturkritikeren, og presidenten i Romanias forfatterforening, Nicolae Manolescu, har sagt at Simion er «den største rumenske litteraturkritikeren etter krigen».[10]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Simion gikk på gymnas i Ploiești og mellom 1952 og 1957 på Universitetet i București, der han studerte litteratur.[11] I 1969 tok han doktorgraden med en avhandling om kritikeren Eugen Lovinescu.

Etter at han ble ferdig på universitetet var han arbeidsledig i fem år før han ble ansatt som forsker ved «George Călinescu»-Instituttet for litteraturteori og -historie i București (1957-1962).[12] I perioden 1962-1968 var han ansatt i redaksjonen i Gazeta literară, et litteraturtidsskrift. Mellom 1964 og 1970 var han vitenskapelig assistent og lektor i rumensk litteraturhistorie ved Universitetet i București. Mellom 1970 og 1973 var han utsendt lektor for rumensk ved Sorbonne (Paris - IV), og hadde deretter et oppholdsstipend i Vest-Tyskland (1974). I 1971 ble han førsteamanuensis, og i 1990 professor ved Universitetet i București. I 2006 ble han utnevnt til administrerende direktør ved «George Călinescu»-Instituttet for litteraturteori og -historie.

Han ble medlem av Det rumenske akademi i 1992, og var dets president mellom 1998 og 2006. Per 2017 var han leder for Det rumenske akademis Filologi og litteratur-avdeling.[13]

Simion har skrevet over 3 000 artikler.[14]

Mellom 1957 og 2006 var han gift med Adriana Manea.[15]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Proza lui Eminescu, 1964
  • Orientări în literatura contemporană, 1965
  • Eugen Lovinescu, scepticul mântuit – (Eugen Lovinescu, the Redeemed Skeptic), 1971 (annen utgave, 1994)
  • Scriitori români de azi, I, 1974 (annen utgave, 1978)
  • Scriitori români de azi, II, 1977
  • Timpul trăirii, timpul mărturisirii. Jurnal parizian, 1977, (annen utgave, 1979, tredje utgave, 1986), fjerde utgave, 1999, 1983 – utgave på ungarsk
  • Dimineața poeților, 1980, (anne utgave, 1996, tredje utgave, 1998, fjerde utgave, 2008) [16]
  • Întoarcerea autorului, 1981; annen utgave, 1993); tredje utgave, 2005
  • Scriitori români de azi, III, 1983
  • Sfidarea retoricii. Jurnal german, 1985, annen utgave, 1999
  • Scriitori români de azi, IV, 1989
  • Moartea lui Mercutio, 1993
  • Limba maternă și limba poeziei - Tilfellet Christian W. Schenk, Phoenix-samlingen 1993
  • Convorbiri cu Petru Dumitriu, 1994
  • Mircea Eliade, un spirit al amplitudinii, 1995
  • Fragmente critice, I, Scriitura publică, scriitura taciturnă, 1997
  • Fragmente critice, II, Demonul teoriei a obosit, Fundația „Scrisul Românesc” & Univers Enciclopedic, 1998
  • Fragmente critice, III, Fundația „Scrisul Românesc” & Univers Enciclopedic, 1999
  • Clasici români, I, Grai și Suflet & Cultura Națională, 2000
  • Fragmente critice, IV, Univers Enciclopedic, 2000
  • Ficțiunea jurnalului intim, vol. I-III, Editura Iri & Univers Enciclopedic, 2001
  • Genurile biograficului, Univers Enciclopedic, 2002; annen utgave, Fundația Națională pentru Știință și Artă, 2008
  • Mircea Eliade, nodurile și semnele prozei, annen utgave, Univers Enciclopedic, 2005, tredje utgave, Junimea, 2006
  • Tânărul Eugen Ionescu, Fundația Națională pentru Știință și Artă, 2006;[17] Editura Muzeului Literaturii Române, 2009
  • Ion Creangă. Cruzimile unui moralist jovial, Iași, Princeps Edit, 2011[18]
  • Cioran – o mitologie a nedesăvârșirilor, București, Editura Tracus Arte, 2014

Bøker oversatt til fremmedspråk[rediger | rediger kilde]

  • Élmények kora, vallomások kora. Párizsi napló, 1983
  • Imagination and Meaning. The Scholarly and Literary Worlds of Mircea Eliade, (medforfatter), The Seasbury Press, New York, SUA, 1984
  • Die Mitte der Aufsätze zu Mircea Eliade (medforfatter), Suhrkamp Verlag, Frankfurt, Germania, 1984
  • The Return of the Author, Northwestern University Press, Evanston, Illinois, SUA, 1996
  • Le Retour de l'Auteur, L'Ancrier Editeur, Strassbourg, Franța, 1996
  • Mircea Eliade, Spirit of Amplitude, East European Monographs, SUA, 2001
  • Mircea Eliade, romancier, Paris, Oxus, 2004
  • Le Jeune Eugen Ionescu, oversatt fra rumensk av Virgil Tănase, Paris, L’Harmattan, 2013

Ansvarlig redaktør for[rediger | rediger kilde]

  • Mihai Eminescu, Proză literară, 1964 (sammen med Flora Șuteu)
  • Mihai Eminescu, Poezii, 1991
  • E. Lovinescu, Scrieri, bind I-IX, 1969-1982
  • Lucian Blaga, Ce aude unicornul, 1975
  • Mircea Eliade, Proză fantastică, bind I-V, 1991-1992
  • Tudor Vianu, Cunoașterea de sine, 1997; nyutgivelse 2000
  • G. Călinescu, Fals jurnal, 1999

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

  • Forfatterforbundets premie, fem ganger
  • Det rumenske akademis premie, 1977
  • Storkorset av Stjerneordenen
  • Æreslegionen, Frankrike, 2002
  • Æresborger av Blaj, 2008[19]
  • Æresborger av Fălticeni, 2017[20]
  • «Petru Creția»-nasjonalpremien for litteraturkritikk og -historie, 2010[21]
  • Æresdoktorater fra universitetene i Iași, Galați, Târgoviște, Arad og Bacău[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12034702n, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «A murit academicianul Eugen Simion»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990007968, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 27. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12034702n; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12034702n.
  6. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 87634531, Wikidata Q16744133 
  7. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.valahia.ro[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Academia Română - Membri titulari, accesat 10 iulie 2017
  10. ^ «Eugen Simion sau neliniştea creatoare - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 6. juli 2013. Besøkt 1. oktober 2017. 
  11. ^ «Eugen Simion - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 1. oktober 2017. 
  12. ^ «INTERVIU Academicianul Eugen Simion: Ce-ar fi să-l judecăm pe Cioran numai pentru că a scris un articol despre Hitler şi altul despre Codreanu?». adevarul.ro (rumensk). 16. februar 2013. Besøkt 1. oktober 2017. 
  13. ^ «Sectia de Filologie si Literatura - Acad. Eugen Simion». www.acad.ro. Besøkt 1. oktober 2017. 
  14. ^ a b «Eugen Simion, acceptat ca membru al Academiei elene». Ziare.com (rumensk). Besøkt 1. oktober 2017. 
  15. ^ «La multi ani Eugen Simion!». www.revistavip.net (rumensk). Besøkt 1. oktober 2017. 
  16. ^ CRONICA / Un discurs indragostit, 23 aprilie 2009, Daniel Cristea-Enache, Ziarul de Duminică, accesat la 27 martie 2013
  17. ^ Punctul pe i, 25 mai 2007, Daniel Cristea-Enache, Ziarul de Duminică, accesat la 31 martie 2013
  18. ^ Vechiul Creangă, 23 septembrie 2011, Daniel Cristea-Enache, Ziarul de Duminică, accesat la 26 martie 2013
  19. ^ «Cetateni de onoare». primariablaj.ro (rumensk). Arkivert fra originalen 24. mars 2018. Besøkt 24. mars 2018. 
  20. ^ «Academicianul Eugen Simion, cetățean de onoare al municipiului Fălticeni: “Vrem să facem aici un oraș într-adevăr cultural” - Ziarul de pe Net - Pentru suceveni». Ziarul de pe Net - Pentru suceveni (rumensk). 28. april 2017. Besøkt 1. oktober 2017. 
  21. ^ a b «De ziua ta! Eugen Simion, academician». Besøkt 1. oktober 2017.