Eugène Tisserant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eugène Tisserant
Tisserant.jpg
FødtEugène Gabriel Gervais Laurent Tisserant
24. mars 1884[1][2][3]
Nancy
Død21. februar 1972[1][2] (87 år)
Albano Laziale
Utdannet ved Institut national des langues et civilisations orientales, École du Louvre
Beskjeftigelse Bibliotekar, diplomat, teolog, arkivar, katolsk prest (1907–)
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av
7 oppføringer
Académie française (1961–), Académie des inscriptions et belles-lettres, Académie de Stanislas, Det pavelige vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Medieval Academy of America (1967–)
Utmerkelser
7 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, storkorset av Isabella den katolskes orden, Croix de guerre 1914–1918, æresdoktor ved université Laval (1970)[4][5], storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem

Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (født 24. mars 1884 i Nancy i Frankrike, død 21. februar 1972 i Albano Laziale i Italia) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var dekanus for kardinalkollegiet fra 1951 til sin død.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eugène Tisserant kom fra en slekt med veterinærer; garen var dertil kirkevert. Han ble utdannet ved bispedømmet Nancys seminar, ved Det katolske institutt i Paris og ved Det pavelige bibelinstitutt i Jerusalem. Han begynte da å lære seg en rekke faglig relevante språk, og med årene behersket han amharisk, arabisk, akkadisk, engelsk, fransk, gresk, hebraisk, italiensk, latinsk, persisk, russisk, assyrisk og tysk.[6]

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i 1907 i Nancy. Frem til 1914 virket han ved Det pavelige athenaeum Sant'Apollinare og Vatikanbiblioteket. Under første verdenskrig var han offiser i den franske hæren. Etter å ha blitt dimittert i 1919 ble han assisterende bibliotekar ved Vatikanbiblioteket, og i 1930 ble han bibliotekets pro-prefekt.

Kardinal, titularerkebiskop[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinaldiakon av pave Pius XI i 1936. Samme år ble han sekretær for Kongregasjonen for Østkirkene. I juni 1937 ble han titularerkebiskop av Iconio. Han ble bispeviet av Eugenio Pacelli i juli samme år, og ble forfremmet til kardinalprest.

Tisserant ble i 1938 medlem av det franske Académie des Inscriptions et Belles-Lettres.

Ved siden av andre verv i Vatikanet ble han i 1948 visedekanus for kardinalkollegiet, og i 1951 ble han dekanus. Han ble samtidig forfremmet til kardinalbiskop av Ostia.

Tisserant deltok i konklavet 1939, konklavet 1958 og konklavet 1963. De to siste ledet han i egenskap av å være dekanus.

I 1961 ble han opptatt i Académie française (stol 37, 1961–1972) og fra 1958 var han utenlandsk medlem av Accademia dei Lincei. I 1962 ble han innvalgt i American Academy of Arts and Sciences.

I 1970 vendte han seg mot pave Paul VIs beslutning om å utelukke alle over 80 år gamle kardinaler fra konklaver og reiste tvil om pavens sunnhelstilstand.[7] Han var selv på dette tidsspunkt 86 år gammel og således rammet av bestemmelsen.

Han døde 21. februar 1972 i Albano Laziale.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12301470g
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Eugène Tisserant, w63v9f6v
  3. ^ Léonore database, 9. okt. 2017, Eugène Gabriel Gervais Laurent Tisserant, 19800035/1125/29025
  4. ^ https://www.ulaval.ca/notre-universite/prix-et-distinctions/doctorats-honoris-causa-de-luniversite-laval/liste-complete-des-recipiendaires-de-1864-a-aujourdhui.html
  5. ^ http://geschichte.univie.ac.at/en/persons/eugene-tisserant
  6. ^ Murphy, Paul I; Arlington, R. Rene (1983). La Popessa. New York: Warner Books Inc. pp. 195–194; 261–262. ISBN 0-446-51258-3.
  7. ^ Spiegel: http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-43822764.html , 1970-12-07, lest 2013-11-30

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Francesco Marchetti-Selvaggiani 
Dekanus for kardinalskollegiet
Etterfølger:
 Amleto Giovanni Cicognani