Eufemia (keiserinne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eufemia
FødtΛουπικίνα, Lupicina
5. århundreRediger på Wikidata
Død523Rediger på Wikidata
Konstantinopel
BeskjeftigelseGemal Rediger på Wikidata
Embete
  • Byzantine empress (518–527) Rediger på Wikidata
EktefelleJustinus I
NasjonalitetØstromerriket
GravlagtSt. Euphemia's Basilica
Byste av en uidentifisert bysantinsk keiserinne fra 500-tallets begynnelse, kan være Eufemia.

Eufemia (født på 400-tallet, død mellom 523 og november 524) var en bysantinsk (østromersk) keiserinne, gift med keiser Justinus I.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Eufemia oppgis å ha vært en barbar[2] (det vil si fra utenfor Romerrikets grenser) og slavinne. Hun skal ha vært slavekonkubine til den mann som eide henne før hennes giftemål med Justinus, og da hett Lupicina (Lupae, 'hunulv'), et navn som ble assosiert med gateprostitusjon. Ettersom det var illegalt for et medlem av patrisierklassen å gifte seg med en tidligere prostituert eller slave, forutsettes at Justinus ville ha fått hennes status formelt omklassifisert til frifødt.

Hun allerede var gift med Justinus på det tidspunkt han besteg tronen i 518. Da han ble hyllet som keiser på Hippodromen krevde imidlertid almenheten at hans hustru skulle bytte navn fra Lupicina til det mer verdige Eufemia, og hun kom derfor å bli kjent som Eufemia under sin tid som keiserinne. Både hun og hennes make støttet prinsippene fra Konsilet i Khalkedon, som ble assosiert med St. Eufemia.

Eufemia oppgis aldri å ha vært politisk virkende. Hun ska ha kommet vel overens med sin manns brorsønn og tronfølger Justinus II, men å ha motsatt seg hans ekteskap med Theodora, noe som innebar at vielsen ikke kunne finne sted før etter hennes død.

Hun lot oppføre et kloster og en kirke dedisert til St. Eufemia. En del brev er bevart mellom henne og paven.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ D. Daube, `The marriage of Justinian and Theodora. Legal and theological reflections', Catholic University of America Law Review 16 (1967)
  2. ^ Prokopios, Anekdota 6, 17. Prokopios' hidtorie må betraktes som noe usikker.