Norsk etterretning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Etterretning i Norge»)

Norsk etterretning er etterretningsvirksomhet drevet av norske myndigheter.

En etterretningstjeneste skal innhente, bearbeide og analysere informasjon, som kan utgjøre en reell eller potensiell trussel mot nasjonale interesser.[trenger referanse]

Både sikkerhets- og etterretningstjenester benytter etterretningsmetoder for å innhente og analysere informasjon. Normalt benyttes etterretningstjeneste likevel om etterretning mot fremmede land eller grupper i utlandet, mens sikkerhetstjeneste benyttes om etterretningsvirksomhet innad i eget land.


Man har i Norge to hovedaktører til etterretningsarbeid:

  • Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal forebygge og etterforske terrorisme, sabotasje, annen politisk motivert vold og tvang, spredning av masseødeleggelsesvåpen og industrispionasje, samt drive kontraetterretning, samt lovbrudd mot statens sikkerhet og selvstendighet så som spionasje, ulovlig etterretning og trusler mot statsledelsen. PST er tillagt det generelle etterretningsansvar innen riket som landets sikkerhetstjeneste.[trenger referanse]
  • Etterretningstjenesten (tidligere Forsvarets etterretningstjeneste) er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste. E-tjenesten fremskaffer informasjon om forhold utenfor Norges grenser. Dette gjør de ved at de innhenter, bearbeider og analyserer informasjon som angår norske interesser, sett i forhold til fremmede stater, utenlandske organisasjoner og individer.

Videre eksisterer det to organisasjoner som aktivt innhenter informasjon om sårbarheter:

  • Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er tilsyns- og inspeksjonsmyndighet for all forebyggende sikkerhetstjeneste i statsforvaltningen og norsk industri som håndterer sikkerhetsgradert informasjon. NSM har i tillegg oppgave detektere, innhente, bearbeide og analysere informasjon som går på sambandssikkerhet (monitoring), beskyttelse mot ulovlig avlytting (Tekniske sikkerhetsundersøkelser) og å innhente personkontrollinformasjon (familieforhold, bosted, kriminelt rulleblad, tilknytning til fremmede stater eller ekstremistiske organisasjoner, personlig økonomi og medisinske forhold) om personell som skal sikkerhetsklareres. Videre drifter de NorCERT, som er det nasjonale senteret for håndtering av alvorlige dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon.
  • Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har til ansvar å kontrollere sikkerhetstjenesten i Forsvaret på vegne av Forsvarssjefen. I forbindelse med egenbeskyttelse og sårbarhetsreduserende tiltak mot Forsvarets materiell, anlegg og personell kan de under visse omstendigheter innhente informasjon om nevnte kategorier og bearbeide disse for å kartlegge hvor største sårbarhet er og hvilke risikoreduserende tiltak innenfor Forsvaret som må treffes.

Kontroll[rediger | rediger kilde]

EOS-utvalget er et kontrollorgan som er oppnevnt av Stortinget for å føre kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utøves av eller på vegne av offentlige myndigheter til beskyttelse av nasjonale sikkerhetsinteresser.