Ettermiddagsbyger

Ettermiddagsbyger er byger med nedbør som regn, sludd, snø og/eller hagl om ettermiddagen, dvs. i tidsrommet kl. 13–18.

Over land dannes ofte lokale byger om ettermiddagen. Dette skyldes at solvarmen utover dagen gjør at bakken varmes opp – så også luften nærmest bakken, slik at denne begynner å stige (konveksjon). Dermed utvider den seg og avkjøles. Faller temperaturen under duggpunktet, dannes bittesmå vanndråper – noe vi observerer som en haugsky (Cumulus). På fine sommerdager går disse i oppløsning mot kveld, når soloppvarmingen blir svakere – uten å gi nedbør. Men fortsetter oppvarmingen nedenfra, og er luften tilstrekkelig ustabil (dvs. at temperaturen avtar raskt med høyden), kan haugskyen nå luftlag som er så kalde at det også dannes bittesmå iskrystaller. Denne blandingen av vanndråper og iskrystaller er en forutsetning for nedbør av betydning på våre bredder. På den måten blir haugskyen til en bygesky, Cumulonimbus.

I Norge forekommer ettermiddagsbyger vesentlig fra april (aprilvær) til september. Bygenes styrke og omfang varierer innen vide grenser, men de kraftigste bygene forekommer gjerne på varme sommerdager. I vinterhalvåret er soloppvarmingen som regel for svak til å gi slike byger. Foreløpig er lokale ettermiddagsbyger knapt mulig å varsle; meteorologene må nøye seg med å varsle «utrygt for lokale byger» e.l. Et forvarsel for en observatør på bakken er at haugskyene tårner seg opp (Cumulus congestus) utover dagen. Hvis slike skyer vokser opp under eller gjennom et lag av høyere skyer, kan bygene komme temmelig snart. Bygeskyene skiller seg fra haugskyene ved at de trevles opp i toppen, men dette kan være vanskelig å se hvis skyene ligger svært nær.

Ettermiddagsbyger dannes vesentlig over land. Sjøtemperaturen varierer lite i løpet av døgnet. Av og til kan gamle byger som har dannet seg over land om ettermiddagen drive utover sjøen om kvelden, og i noen tilfeller friskne til hvis vannet er varmt nok til å tilføre varme og fuktighet nedenfra.

Byger oppstår også i forbindelse med fronter, særlig kaldfronter – og tråg. Disse gir gjerne bygevær over et større område og kan passere når som helst på døgnet. Men av og til passerer en kaldfront om ettermiddagen, etter at varm og fuktig luft foran fronten er ytterligere oppvarmet av sola. Da kan bygene bli særlig intense. På midtre breddegrader – og også i Norge – forekommer kraftige tordenvær, haglskurer og tornadoer helst under slike forhold.