Etablering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Etablering[1] er et begrep som henviser til å skape eller opprette noe (nytt), særlig i forbindelse med å starte ny næringsdrift, det vil si å starte ny virksomhet. I denne betydningen trenger ikke virksomheten være «nyskapende»; man kan eksempelvis etablere en ny butikk på et sted med flere tilsvarende tilbud.

Når virksomheten både er ny og nyskapende, gjerne med bruk av ny teknologi og ofte også med en betydelig grad av risiko, brukes ofte begrepet gründervirksomhet, og den som etablerer kalles for en gründer; avledet fra tysk og betyr egentlig «grunnlegger».[2]

Etablering brukes også i mange andre sammenhenger, men alle med grunnbetydningen «å skape noe nytt», som for eksempel «å etablere eget hjem», «etablering av tilbud for eldre i en kommune», «å etablere regler og rutiner» og «etablering av trær i en park» (i betydningen å plante trær).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «etablering», Bokmålsordboka
  2. ^ «gründer», Bokmålsordboka

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]