Et rop om frihet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et rop om frihet
orig. Cry Freedom
Generell informasjon
Utgivelsesår1987
Prod.landStorbritannia
Lengde2 t. 37 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense15 år (Norge)
Bak kamera
RegissørRichard Attenborough
ProdusentRichard Attenborough
Manusforfatter
Musikk
Foran kamera
Hovedrolle(r)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Et rop om frihet (originaltittel: Cry Freedom) er en britisk dramafilm utgitt i 1987 og regissert av Richard Attenborough. Filmen omhandler Apartheid-temaet, og var en av de første av sitt slag på den tiden til å gi et innblikk i det autoritære regimet som styrte i Sør-Afrika i 1970-årene (da handlingen finner sted). Filmen ble naturligvis ikke innspilt i Sør-Afrika, men i nabolandet Zimbabwe.

Handling[rediger | rediger kilde]

Sør-Afrikas tidligere flagg (avskaffet i 1993) har mottatt mye kritikk for å bære preg av apartheid-tiden. Flagget viser tydelig referanser til den hvite befolkningen i landet, (Jf. de britiske og nederlandske flaggene plassert inne i flagget, som var de to nasjonene som koloniserte landet i sin tid) men har ingen referanser til den sorte majoriteten.[1]

Filmen baserer seg på den sanne historien om den kjente apartheid-aktivisten Steve Biko (spilt av Denzel Washington) som er leder for The Black Consciousness movement, en anti-apartheidorganisasjon. Han blir kraftig kritisert for sitt arbeid av den hvite avisredaktøren Donald Woods, (spilt av Kevin Kline) som har skrevet flere kritiske artikler om Bikos arbeid i sin avis, The Daily Dispatch. Som et resultat av denne kritikken blir det arrangert et møte mellom Woods og Biko, hvor sistnevnte viser Woods hvordan den sorte majoriteten i Sør-Afrika lever. Woods blir sjarmert over Bikos karismatiske væremåte, samt hans evne til å ordlegge seg, og blir overbevist til å kjempe den sorte befolkningens sak mot undertrykkelsen i landet sammen med Biko.

Da det blir kjent at Woods sympatiserer med den sorte befolkningen i raseskillespørsmålet, begynner problemene å hope seg opp både for Woods og Biko. Biko blir brakt for retten og fengslet for sitt engasjement. I fengselet blir han syk, angivelig etter en «sultestreik», som fører til at han må bringes til et fengselssykehus som ligger i nabobyen. Biko dør mens han blir fraktet med bil til sykehuset.

Når Woods blir orientert om Bikos dødsfall er han ikke i tvil om at Biko ble mishandlet i fengslet, og at det var det som resulterte i hans død. Han bestemmer seg for å fullføre en bok han har jobbet med som handler om apartheid og Steve Biko, og få den utgitt for å fullføre oppgaven til sin avdøde venn. Men Woods er allerede nøye fulgt med på av den hvitdominerte myndigheten i landet, som legger ned restriksjoner for hvor Woods kan oppholde seg, og nekter han å forlate landet. I tillegg til dette blir han og hans familie flere gang truet av politiet og øvrige myndigheter. Woods er fremdeles fast bestemt på å få boken utgitt, og klarer å lure myndighetene, slik at han kommer seg ut av landet og inn i Lesotho. Myndighetene skyr ingen midler for å få tak i Woods, men han og hans familie klarer å få lånt et fly i Lesotho ved hjelp av en australsk diplomat, og setter kursen for England via Botswana hvor han skal få utgitt boken.

Filmen avsluttes med et fugleperspektiv over et sørafrikansk landskap, hvorpå det vises en liste over skjermen som navngir flere anti-apartheid aktivister som har mistet livet i det sørafrikanske politiets varetekt. Bakgrunnsmusikken i denne sekvensen er den sørafrikanske patriotsangen «Nkosi Sikelel' iAfrika», som også inngår i Sør-Afrikas nye nasjonalsang.

Ved filmens slutt hører vi også Biko reflektere over hva apartheid betyr for det sørafrikanske samfunnet, hvor man hører det berømte sitatet:

Sitat...you see white kids, smart or dumb, born into that world and, smart or dumb, we're born into this world and, smart or dumb, we die in it...[2]Sitat

Roller[rediger | rediger kilde]

Apartheid-temaet er et sentralt begrep i filmen. Her vises et skilt på en offentlig strand, som gir restriksjoner til hvilke raser som kan oppholde seg der.
Denzel Washington spiller en av hovedrollene i filmen. Anti-apartheid aktivisten Steve Biko og hans kamp mot det hvite, undertrykkende styresettet i landet er hva filmen er basert på.
Kevin Kline spiller den hvite avisredaktøren Donald Woods som, sammen med Steve Biko, ønsker å stoppe regjeringens undertrykkelse av den sorte befolkningen.
Penelope Wilton spiller Donald Woods' kone.
John Thaw spiller politimannen som jobber mot Woods og Biko.
Josette Simon spiller Steve Bikos venn, lege og anti-apartheid aktivist Mamphela Ramphele.
Øvrige roller
  • Alec McCowen … British Acting High Commissioner
  • Kevin McNally … Ken
  • Ian Richardson … State Prosecutor
  • Timothy West … Capt. de Wet
  • Josette Simon … Dr. Mamphela Ramphele
  • John Hargreaves … Bruce Haigh
  • Miles Anderson … Lemick
  • Zakes Mokae … Father Kani
  • John Matshikiza … Mapetla

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Filmen ble kort etter utgivelsen kritisert for å fokusere mer på avisredaktøren Donald Woods, og hans forhold til Biko framfor personen Steve Biko. Denzel Washington ble forøvrig nominert til Oscar for sin rolle som Steve Biko, noe som indikerer at Biko i høy grad var sentral i filmen, selv om den største delen av handlingen foregår etter Bikos død.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Et rop om frihet ble nominert til, og / eller vant følgende priser og utmerkelser:[3]

Pris Kategori Resultat Mottaker / nominert
Acadamy Awards (Oscar) Best Actor in a Supporting Role
Best Music, Origian Score
Best Music, Original Song
Nominert
Nominert
Nominert
Denzel Washington
George Fenton og Jonas Gwangwa
George Fenton og Jonas Gwangwa
BAFTA Awards Best sound
Best Actor in a Supporting Role
Best Cinematography
Best Direction
Best Editing
Best Film
Best Score
Vinner
Nominert
Nominert
Nominert
Nominert
Nominert
Nominert
Jonathan Bates, Simon Kaye og Gerry Humphreys
John Thaw
Ronnie Taylor
Richard Attenborough
Lesley Walker
Richard Attenborough
George Fenton og Jonas Gwangwa
Berlin International Film Festival Peace Film Award Vinner Richard Attenborough
Golden Globe Best Direction - Motion Picture
Best Motion Picture - Drama
Best Original Score - Motion Picture
Best Performance - Drama
Nominert
Nominert
Nominert
Nominert
Richard Attenborough
Richard Attenborough
George Fenton og Jonas Gwangwa
Denzel Washington
Grammy Awards Best Song Written for Motion Picture Nominert George Fenton og Jonas Gwangwa
Political Film Society Human Rights Vinner Filmen, ingen enkeltperson

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kontroverser rundt det gamle sørafrikanske flagget http://www.crwflags.com/fotw/flags/za_old.html#contr
  2. ^ Minneverdige sitater fra Et rop om frihet (IMDB) http://www.imdb.com/title/tt0092804/quotes
  3. ^ Priser og utmerkelser (IMDB) http://www.imdb.com/title/tt0092804/awards

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]