Et hundeliv med meg
| Et hundeliv med meg | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Animasjon, kortfilm | ||
| Sjanger | Dukkefilm, barnefilm | ||
| Utgivelsesår | 1958 | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Lengde | 15 min. | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Ivo Caprino | ||
| Produsent | Ivo Caprino | ||
| Manusforfatter | Victor Schlytter | ||
| Musikk | Bjarne Amdahl | ||
| Sjeffotograf | Finn Bergan | ||
| Prod.selskap | Caprinofilm | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Et hundeliv med meg er en norsk oppdragsfilm fra 1958, laget på oppdrag fra Nordiske Sparebanker. Filmens gjennomgående tema er viktigheten av sparing fremfor forbruk, men tar også opp temaer som pliktetikk, arbeidsmoral og praktiske forutsetninger for et ekteskap, typisk for 50-tallets ånd.
Handling[rediger | rediger kilde]
Filmen er skrevet i verseform, med en ugle som fortelleren. I begynnelsen av filmen introduseres seeren for en rekke karakterer i Hundeby, hvor hver hunderase har hver sin samfunnsfunksjon å ivareta. Puddelen er frisør, bulldogen trafikkdirigent, schäferen er bankdirektør, den engelske setteren er avisredaktør, mynden er dommer etc.
Filmens hovedhandling dreier seg rundt Passopp, en sagspillende trubadur, som forelsker seg i hunden Bella ved første blikk. Bella blir traktert med en sang hvor Passopp foreslår at Bella blir hans trolovede, noe som Bella aksepterer så lenge Passopp er trofast mot henne. Imidlertid har ikke Passopp gjort seg noen tanker rundt de praktiske konsekvensene av et ekteskap. Han blir svar skyldig når Bella spør ham om hun kan få se en forlovelsesring, hvor de skal bo, hva slags jobb han har, og så videre. Det kommer klart frem at Bella har visse materielle krav som Passopp ikke vil være i stand til å oppfylle. Bella velger isteden å stikke av med en annen – tydelig imponert over rivalens evne til å spare nok penger til en feiende flott moped.
Passopp søker trøst på det lokale tivoliet, men klarer ikke å glede seg over noe; verken karuseller, konkurranser eller speilsalen. Til slutt treffer han en likesinnet, en eldre blodhund som også har valgt seg en karriere som sagspillende trubadur. Blodhunden deler villig av seg med sine livserfaringer, og Passopp forstår at hans eldre makker angrer dypt på sine valg. Å leve konstant fra hånd til munn, og å bruke alt man tjener med én gang har gjort den eldre hunden dypt ulykkelig.
Tilfeldigvis kommer byens tømmermester forbi, som fastslår at sager er til for å brukes til hva de er ment til – å bygge hus – og ikke til å spilles på. Arbeidet og plikten må komme i første rekke; sangen som underholdning etter at arbeidet er utført. Tømmermesteren ser an sagen til både Passopp og hans eldre venn, og finner ut at Passopps sag fremdeles er i god stand. Han sier seg derfor villig til å ta Passopp som lærling ved hans bedrift. Lykkelig for en ny mulighet her i livet, takker Passopp ja.
Passopp og mesteren jobber hardt gjennom sommeren, høsten og vinteren og Passopp viser seg etterhvert å bli en habil snekker. På Passopps første lønningsdag får han en stor konvolutt med penger, og blir overveldet over tanken på hva han kan bruke pengene på. Etter en kort stund besinner han seg, og setter pengene i banken isteden. Vi får et kort gjensyn med bankschäferen, som utsteder en bankbok til Passopp slik at han kan holde styr på sparepengene sine etterhvert som de vokser. Under et voldsomt snøvær bryter mopeden til Passopps kjærlighetsrival sammen, og Bella drar hjem, lite imponert.
Til slutt har Passopp spart penger nok til å bygge seg sitt eget hus, og inviterer naboer og venner på kranselag. Her får Passopp vite at mesteren og Bella har snakket om Passopp i all hemmelighet, og at Bella har betrodd til mesteren at hun har savnet Passopps sang og glade oppsyn. Sporenstreks reiser Passopp til Bellas hus, og fremsetter sitt tilbud om ekteskap på nytt. Siden Passopp har blitt en holden mann grunnet sitt arbeid, er han denne gangen trygg på å kunne forsørge både Bella og deres fremtidige valper. Bella og Passopp drar derfor innom banken for å ta ut penger til 7-8 valpesenger.
Filmen avsluttes med en lykkelig Bella og Passopp med en rekke valper rundt dem, og et varmt kyss dem i mellom.
Andre medvirkende[rediger | rediger kilde]
- Dukker: Ingeborg Gude
- Drakter: Kari Skavlan
- Kulisser: A. Christoffersen, Tore Nergaard
- Tekniker: Ingar Øien
- Assistent: Kathleen Toye
- Oppdragsgiver: Nordiske sparebanker
Sanger[1][rediger | rediger kilde]
- Ouvertyre (Bjarne Amdahl) – fremført av Arne Bendiksen med orkester. Den er også utgitt på EP-platen Triola TNEP-1049
- Skipshundvalsen (Bjarne Amdahl–Victor Schlytter) – fremført av Arne Bendiksen med orkester. Den er også utgitt på EP-platen Triola TNEP-1049
- Vil du leve et hundeliv med meg? (Bjarne Amdahl–Victor Schlytter) – fremført av Sølvi Wang og Arne Bendiksen, Per Asplin med orkester. Den er også utgitt på EP-platen Triola TNEP-1049
- Hovedsagen (Bjarne Amdahl–Victor Schlytter) – fremført av Sølvi Wang og Arne Bendiksen, Per Asplin med orkester. Den er også utgitt på EP-platen Triola TNEP-1049
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Et hundeliv med meg på Internet Movie Database
- (no) Et hundeliv med meg hos Filmfront
- (da) Et hundeliv med meg i Danmark Nationale Filminstitut
