Estrid av obotritterne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Estrid av obotritterne
Fødtca. 979[1]
Død1035
Ektefelle Olof Skötkonung
Barn Ingegjerd Olofsdatter, Anund Jakob
Beskjeftigelse Aristokrat
Nasjonalitet Tyskland, Sverige

Estrid av obotritterne (født ca. 970, død ca. 1035) var en svensk dronning og gift med Olof Skötkonung av Sverige. Deres sønn Anund Jakob ettertrådte kong Olof i 1022 etter farens død. De hadde også en datter ved navn Ingegjerd Olofsdatter som var lovet bort til Olav Digre av Norge, men ble i stedet giftet bort til en fyrste i Novgorod, Jaroslav I av Kiev.[2]

Olof Skötkonung var den første konge i Sverige som regnes som kristen. Han hadde under et krigstokt røvet med seg en slavisk kvinne ved navn Edla som han tok til seg som frille. Edla fødte ham to barn, sønnen Emund den gamle og datteren Astrid Olofsdatter. Sistnevnte ble gift med kong Olav Digre da den første avtalen med Olofs datter Ingegerd ble brutt. Fredsavtalen med Norge ble da opprettholdt til tross for at ekteskapet var imot Olofs vilje. Da Olof giftet seg var det med en kristen kvinne, Estrid (et annet navn kan være Astrid), men som også var av slavisk bakgrunn fra folkeslaget obotritterne i nordøstlige Tyskland. Antagelig var Estrid av kongelig eller adelig byrd og at ekteskapet var en dynastisk allianse.

Det er få kunnskaper om Estrid, bortsett fra at Snorre Sturlason gir både Estrid og Olof dårlig attest i Olav den helliges saga. Olof blir fremstilt som tverr og sur og en mann som bryter sitt ord. Hans dronning Estrid blir beskrevet som «stor på det og var ikke god mot stebarna sine».[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 9. okt. 2017, Estrid ofthe Obotrites, I4008
  2. ^ Olav den helliges saga, kap. 80, 91
  3. ^ Olav den helliges saga, kap. 88