Eskimospove
| Eskimospove | |||
|---|---|---|---|
 Utstoppet eskimospove
| |||
| Nomenklatur | |||
| Numenius borealis (Forster, 1772) | |||
| Synonymi | |||
| Scolopax borealis Forster, 1772 | |||
| Populærnavn | |||
| eskimospove | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefamilien | ||
| Slekt | Numenius | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  CR —
Kritisk truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, treløs tundra i arktiske og subarktiske fytogeografiske regioner. | ||
| Utbredelse: | Canada, mulig også Alaska | ||
 | |||
Eskimospove (Numenius borealis) er en monotypisk langdistansetrekkfugl i snipefamilien. Arten er nært beslektet med dvergspove og sorteres i samme slekt – Numenius, som i alt består av åtte arter.[2]
Få arter i den nye verden har opplevd en så rask tilbakegang. I løpet av den siste halvdelen av 1800-tallet falt bestanden fra minst flere hundre tusen fugler til så få at observasjoner ble betraktet som sjeldne. Ved slutten av dette årtusenet gir sporadiske rapporter om arten nytt håp om at det fortsatt finnes en liten, men levedyktig bestand, og at menneskelig inngripen kanskje kan redde eskimospova fra sin usikre tilværelse.[3]
Eskimospove står oppført som kritisk truet på IUCNs rødliste og antallet er estimert til 0–49 individer, så den kan alt være utdødd.[1] Ingen har dokumentert arten siden en jeger på Barbados ved en feiltagelse skjøt en fugl i september 1963,[4] og i vinterkvarterene har den ikke blitt registrert med sikkerhet siden 1939.[1] De siste ubekreftede observasjonene er fra 1980-tallet.[2]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Eskimospova blir cirka 32–37 cm lang og veier typisk 270–454 g; vingespennet utgjør cirka 70 cm, nebbet er ganske kort, lett nedoverkurvet og måler cirka 42-65 mm, mens tarsen typisk måler 39-47 mm.[3] Hunnen blir i snitt noe større enn hannen.[3]
Utseendet er typisk for slekten Numenius. I hekkedrakt (alternativ drakt) er overdelene sotete svarte til gråbrune; fjærene har kanter og flekker i brunbeige. Hele undersiden har et kanel- til lys kanelaktig skjær, særlig på vingelinningen. Primærene er mørke og uten bånd; nesten ingen stripe på issen; svak øyenbrynsstripe og et nettmønstret preg på beinets skjell (tarsalskjellene). Grunndrakten (ikke-hekkedrakt) ligner, men har dypere og rikere farge.[3]
Ungfugler i første høst- og vinterdrakt skiller seg fra voksne ved brede kanter med smale flekker eller bånd i rosabeige, rustrød eller kanel på fjærene på rygg, skulderfjær, tertiærer og «dekkfjær» på overvingen. Ventralsiden har generelt færre mørke tegninger. Øyet er brunt; beina matt skiferfargede eller mørkegrå; nebbet er svartaktig med lys rosa til rosa basis på undernebbet.[3]
Eskimospova er kjent for å ha hekket i et forholdsvis lite område med treløs tundra i Nordvestterritoriene i Canada, men historiske beskrivelser av antallet tyder på at hekkeområdet tidligere var mer omfattende. Trolig har den også hekket i Alaska og kanskje såvidt også lengst øst i Palearktis).[3]
Etter hekkingen samlet eskimospovene seg i enorme flokker i slutten av august og begynnelsen av september, særlig langs kysten av Labrador, hvor de spiste glupskt — spesielt bær. Bærene ble omdannet til fett som drivstoff for en kontinuerlig migrasjon over det vestlige Atlanterhavet til Sør-Amerika, og videre sør til pampasen og sannsynligvis til Patagonia. Der tilbrakte fuglene den ikke-hekkende sesongen, mer enn 15 000 kilometer fra de kjente hekkeområdene. Disse områdene fantes lengst sør i Brasil, Uruguay, sør i Argentina og fra det sentrale Chile sørover til Tierra del Fuego).[3]
Den nordlige migrasjonen startet i februar, og innen mars hadde individene krysset den søramerikanske kontinentalplaten, passert over Mexicogulfen og slått seg ned på præriene i de sørlige Great Plains. Disse fuglene migrerte deretter gradvis nordover, spesielt tiltrukket av brente og forstyrrede deler av prærien, hvor de fant rikelig med insekter. Til slutt krysset fuglene de kanadiske prærieprovinsene i det som sannsynligvis var en sammenhengende flygning, og nådde hekkeområdene igjen mot slutten av mai.[3]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger AviList.[5] Norske populærnavn følger Norsk navnekomité for fugl.
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler
- Charadrii, lofugler
- Scolopaci (Limicoli), snipefugler
- Pedionomidae, slettevandrerfamilien
- Thinocoridae, rypesnipefamilien
- Rostratulidae, riksesnipefamilien
- Jacanidae, bladhønsfamilien
- Scolopacidae, snipefamilien
- Numeniinae, 2 slekter, 10 arter
- Bartramia, monotypisk
- Numenius
- N. borealis, eskimospove, monotypisk (sist observert med sikkerhet i 1963)
- N. minutus, dvergspove, monotypisk
- N. tahitiensis, alaskaspove, monotypisk
- N. hudsonicus, tundraspove, 2 taxa
- N. phaeopus, småspove, 5 taxa
- N. americanus, langnebbspove, monotypisk
- N. madagascariensis, østspove, monotypisk
- N. tenuirostris, smalnebbspove, monotypisk (erklært utdødd i 2025)
- N. arquata, storspove, 3 taxa
- Limosinae,
- Calidrinae,
- Scolopacinae,
- Tringinae,
- Numeniinae, 2 slekter, 10 arter
- Turnici, springvaktelfugler
- Lari, måkefugler
Status
[rediger | rediger kilde]Fremtiden til eskimospoven er i beste fall usikker. Tiltak for bevaring – bortsett fra offentlig informasjon og avlsforsøk med stedfortredende arter – vil forbli teoretiske så lenge man ikke finner gjenlevende individer. Skulle det dukke opp fugler, vil forvaltere stå overfor vanskelige valg: Skal man ta en konservativ tilnærming og studere fuglene for å avklare biologiske uklarheter, eller raskt iverksette et program for oppdrett i fangenskap med sikte på utslipp tilbake til naturen? Koordinerte forsøk siden midten av 1980-tallet på å finne fugler har mislyktes, men enkeltstående ubekreftede observasjoner dukker fortsatt opp og gir drivkraft til arbeidet med å identifisere områder og habitater som arten fortsatt kan benytte.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c BirdLife International (2019) Species factsheet: Numenius borealis. Downloaded from http://www.birdlife.org on 20/11/2019.
- ^ a b Van Gils, J., Wiersma, P., Sharpe, C.J. & Kirwan, G.M. (2019). Eskimo Curlew (Numenius borealis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53893 on 21 November 2019).
- ^ a b c d e f g h i Gill, R. E., P. Canevari, and E. H. Iversen (2020). Eskimo Curlew (Numenius borealis), version 1.0. In Birds of the World (A. F. Poole and F. B. Gill, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eskcur.01
- ^ Bond, M.W. 1965. Did a Barbados hunter shoot the last Eskimo Curlew? Audubon Magazine 67: 314-316.
- ^ AviList Core Team. 2025. AviList: The Global Avian Checklist, v2025. https://doi.org/10.2173/avilist.v2025
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Eskimospove – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Eskimospove i Encyclopedia of Life
- (en) Eskimospove i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Eskimospove hos Artsdatabanken
- (en) Eskimospove hos Fauna Europaea
- (en) Eskimospove hos Fossilworks
- (en) Eskimospove hos ITIS
- (en) Eskimospove hos NCBI
- (en) Kategori:Numenius borealis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Numenius borealis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Numenius borealis – detaljert informasjon på Wikispecies
