Es-Skhul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Es-Skhūl (arabisk: السخول; barn eller ung geit) eller Skhulgrotten er en grotte med kulturminner fra forhistorisk tid som befinner seg omkring 20 km sør for byen Haifa i Israel, og omkring 3 km fra Middelhavet. Sammen med den nærliggende Tabun-grotten, Jamal-grotten og grotten i El Wad, er Skhul del av verdensarvstedet Nahal Me'arot naturreservat[1][2]

Utgravninger ble foretatt av Dorothy Garrod sommeren 1928 og avdekket bevis på en sen epipaleolitisk natufisk kultur, karakterisert av nærværet av tallrike steinredskaper (mikrolitter), menneskelige begravelser og verktøy for grunnstein. Skhul representer også et område hvor neanderthalere kan ha levd for mellom 200,000 og 45,000 år siden ago, parallelt med mennesker for 100,000 år siden.[3] Grotten har også lag fra midten av paleolitikum.

Menneskefunnene i es-Skhul, sammen med funn fra grottene Nahal Me'arot (Wadi el-Mughara) og Mugharet el-Zuttiyeh, ble i 1939 klassifisert av Arthur Keith og Theodore D. McCown som palaeoanthropus palestinensis, en etterkommer av homo heidelbergensis.[4][5][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Wiki letter w.svgDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.