Erwin Josef Ender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erwin Josef Ender
Født7. sep. 1937[1][2]Rediger på Wikidata
Kamienna, Lower Silesian Voivodeship
Død19. des. 2022Rediger på Wikidata (85 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1965–), katolsk biskop (1990–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1990–)
  • titulær erkebiskop (1990–2022)
  • apostolic nuncio to Germany (Tyskland, 2003–2007)
  • apostolic nuncio to Czechia (Tsjekkia, 2001–2003)
  • Apostolic Nuncio to Lithuania (Litauen, 1997–2001)
  • apostolic nuncio to Estonia (Estland, 1997–2001)
  • Apostolic Nuncio to Latvia (Latvia, 1997–2001)
  • apostolisk administrator (1997–2001)
  • Apostolic Nuncio to Sudan (1990–1997) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserStort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2007)
Kommandørkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden
Våpenskjold
Erwin Josef Enders våpenskjold
Erwin Josef Ender på Commons

Erwin Josef Ender (født 7. september 1937 i Steingrund i Kreis Habelschwerdt i provinsen Niederschlesien i Tyskland, død 19. desember 2022 i Roma) var en tysk katolsk prelat, titulærbiskop og apostolisk nuntius. Fra 1997 til 2001 var han også apostolisk administrator i Estland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Erwin Josef Ender tilbrakte barndommen i Schlesien. Etter andre verdenskrig ble familien Ender rammet av utvisningen av tyskerne fra Schlesien - området ble polsk etter Andre Verdenskrig, og fra 1945 bodde den i Lüdinghausen i Münsterland. Etter endt gymnasieutdanning studerte Erwin Josef Ender filosofi og katolsk teologi som prestekandidat for bispedømmet Münster, først ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster og senere ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma, hvor han var alumnus ved Collegium Germanicum.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til diakon den 3. april 1965 og til prest den 10. oktober 1965 i Roma. Etter de påfølgende doktorgradsstudier ved Gregoriana ble han promovert i 1970 med arbeidet Heilsökonomie und Rechtfertigung som undersøkte spørsmålet om frelse hos John Henry Newman.

Han gikk deretter inn i Vatikanets tjeneste. Fra 1970 til 1974 utførte han administrative oppgaver og gikk deretter over til den diplomatiske seksjon, der han ledet den tyskspråklige avdeling i Statssekretariatet frem til 1990.

Titulærerkebiskop, nuntius[rediger | rediger kilde]

Den 15. mars 1990 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærerkebiskop (pro hac vice) av Germania in Numidia, og bispeviet ham personlig den 5. april samme år; medkonsekratorer var de kurieerkebiskopene Giovanni Battista Re og Justin Francis Rigali.

Rødehavslandene: Kort tid etter sendte paven ham som apostolisk delegat til Rødehavsregionen og utnevnte ham samme år til apostolisk pronuntius til Sudan. I 1993 ble erkebiskop Enders tittel til Rødehavsregionen endret til apostolisk delegat til Somalia.

I Sudan anklaget han i 1996 redjeringen for å torturere en prest i det øyemed å oppnå en falsk tilståelse om planlegging av sabotasje for å ramme de styrende.[3]

Baltikum: I 1997 ble han apostolisk nuntius til de baltiske statene Litauen, Latvia og Estland og en måned etter dessuten til apostolisk administrator av Estland; den katolske kirke i Estland var blitt svekket i Sovjetunionen og under andre verdenskrig og da det ble mulig etter Sovjetunionens sammenbrudd var det pavelige diplomater som fikk ledelsesansvaret.[trenger referanse]

Tsjekkia: I 2001 ble han apostolisk nuntius til Tsjekkia.

Tyskland: Fra 2003 til 2007 var han apostolisk nuntius til Forbundsrepublikken Tyskland.[4] Den 15. oktober 2007 innvilget pave Benedikt XVI erkebiskop Enders aldersbetingede fratredelse fra embedet som apostolisk nuntius i Tyskland og utnevnte erkebiskop Jean-Claude Périsset til hans etterfølger i Berlin.

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering den 9. mai 2009.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Erwin Ender, Munzinger IBA 00000024726, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ender-erwin-josef, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Rone, Jemera (1996). Behind the Red Line: Political Repression in Sudan. Human Rights Watch. s. 206. Besøkt 2. august 2019. 
  4. ^ Sonja Kargl (2012). Who is Who der KatholikenAusgabe 2013/2014. München: Pattloch Verlag. s. 18. 
  5. ^ catholic-hierarchy.org ender, lest 8. mai 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Erwin_Josef_Ender&oldid=23224121»