Errata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Errata (latin, entall:erratum) betyr feil. Ordet er fortsatt i bruk i forbindelse med utgivelser av bokverk der presisjon og etterrettelighet er særlig viktig og feil er blitt oppdaget etter at det ble for sent å rette på manuskriptet. Da blir det lagt inn et ark med fortegnelse over sidenummer, linjetall og hva som skal være rett.

I dagligspråk og avisspråk snakker vi om skrivefeil, trykkfeil og inkurier. Leksika gjør det ikke, det gir et dårlig image. Der kommer man med sidene «Rettinger og hendelser kommet til etter at boken kom i trykken.»

Skrivefeil dekker alt fra slurv til misoppfatninger. Disse føres videre til å bli trykkfeil. Inkurie (lat. incuria, skjødesløshet), forglemmelse, uoppmerksomhet, brukes slik: «Ved en inkurie ble billedteksten feil. Her viser vi bildet med riktig tekst.»

Trykkfeil var mer alvorlig den gang tekst ble satt opp med støpte typer. Da kunne det lett oppstå linjefeil og andre rariteter. For å unngå dette hadde man korrekturlesere som leste teksten speilvendt «i sats» og plukket og redigerte til det ble rett.

I dag vil skrivefeil lett oppstå ved redigering av tekst på to forskjellige skriveprogrammer, eller ved at skribent og medium har forskjellig sideoppsett og ikke får linjedeling eller orddeling på riktig plass. Wikipedia bruker et skriveprogram som unngår de sistnevnte problemene. I tillegg kommer skriveprogrammenes ordforståelse og ordforråd.

Psykoanalysen tar opp en type feil som hevdes å være motivert av det underbevisste. Sigmund Freud holdt i en forelesningsserie fram at mange fenomener som på tysk hadde forstavelsen «Ver»: vergessen, verlegen, verschieben, verschreiben, versprechen osv. kunne forståes ved at det ikke- bevisste hadde kraft til å endre en persons adferd utenom hva personen bevisst ønsket og ville. Et klassisk eksempel fra keisertidens Tyskland slik det framstår i norsk språkdrakt: En avis skulle referere en begivenhet der kronprinsen var tilstede. Dagen etter sto det at kronpirsen hadde kastet glans over tilstelningen, nummeret etter skulle man rette og unnskylde og det ble til: kornprisen, og neste forsøk ga knorpnirsen – den ga opp. Avisen var republikansk. Forestillingen om motiverte feil finnes i engelsk uttrykt som «A Freudian Slip».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Store Norske Leksikon
  • Psykoanalysen (Gyldendal 1957)