Ernst Günther (diplomat)
| Ernst Günther | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. sep. 1850[1] | ||
| Død | 28. feb. 1927[1] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Far | Claës Günther | ||
| Barn | Christian Günther Annie Löfstedt | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Djursholms begravningsplats[1] | ||
.JPG)
Ernst Axel Günther (født 28. desember[2] 1850, død 28. februar 1927[3]) var en svensk diplomat. Han var sønn av Claës Günther og far til den senere svenske utenriksminister Christian Günther.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ernst Günther var sønn av Claës Efr. Günter og hans hustru Hilda født Grewesmühl. Han tok studenteksamen i 1870, tok hovrättsexamen 13. september 1875 ved Uppsala universitet
Han ble auskultant i Svea hovrätt den 28. september samme år og extra ordinarie notarie der den 1. oktober samme år.[4] Han ble tilforordnet sekretær i kommerskollegium i 1886, ordinarie i 1891, ble tilforordnet kommerseråd i 1893, ordinarie i 1897[5] og byråsekretær der 1897-1904, overdirektør og sjef for Patent- och registreringsverket 1904-05.
Diplomat[rediger | rediger kilde]
Han var envoyé i Kristiania 1905-08 samt i København 1908-18.
Det var i samband med oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge som Günther ble utnevnt til den nye posten som svensk sendebud i daværende Kristiania. Den svenske regjeringen under liberaleren Karl Staaf var ved denne spente anledningh opptatt av å raskt etablere gode forbindelser med Norge, og valgte en liberal med kjent fredsvennlig profil. Under tiden i Norge døde kong Oscar II, og ifølge Günther, torde det (som kan skrev i sine memoarer) «vara enastående i historien, att ett folk, som avsatt sin konung, ådagalägger så mycken känsla av sympati och tillgivenhet för samme konung, som det norska folket gjorde vid kung Oscars död.»
Ernst Günther meglet ved en rekke anledninger, fremfor alt i perioden 1905 til 1908 i vanskelige svenske arbeidskonflikter.
Ernst Günther utgav to memoarverker fra diplomattiden i Kristiania og København (begge i 1923).
Günther ble ridder av Vasaorden i 1890.[6] Han var i sitt andre ekteskap gift med Georgina Boltenhagen (død 1908). Han hadde i sitt förste ekteskap ett barn, og i det andre fem barn, blant disse Christian Günther og Annie Löfstedt.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Svensk uppslagsbok. Malmö, 1932.
- Henrik Arnstad: Spelaren Christian Günther. Sverige under andra världskriget, Wahlström Widstrand 2006, ISBN 91-46-21084-9, sid 15-19
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c FinnGraven.se, www.finngraven.se, oppført som Ernst Axel Günther, besøkt 6. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ 28. september detta år, anger källan Biografiska anteckningar om juris kandidater och till rättegångsverken examinerade vid Upsala universitet 1839-1881, Otto Fredrik Ulff, Z. Hæggströms förlagsexp., Stockholm, 1883, s. 148
- ^ Sveriges dödbok 1901-2009 Swedish death index 1901-2009 (swe). Solna: Sveriges släktforskarförbund. 2010. ISBN 978-91-87676-59-8.
- ^ Ulff, Otto Fredrik, Biografiska anteckningar om juris kandidater och till rättegångsverken examinerade vid Upsala universitet 1839-1881., Z. Hæggströms förlagsexp., Stockholm, 1883, s. 148
- ^ Svenska Dagbladets årsbok : 1927, red. Erik Rudberg & Edvin Hellblom, Stockholm 1928, s. 243
- ^ Sveriges statskalender för skottåret 1896, [Bihang : utdrag ur Norges statskalender], utgifven efter Kongl. Maj:ts nådigste förordnande af Dess Vetenskaps-Akademi, P. A. Norstedt & Söner, Stockholm 1896, s. 522