Ernst Eduard vom Rath

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ernst Eduard vom Rath
Ernst-vom-Rath.jpg
FødtErnst Eduard vom Rath
3. juni 1909
Frankfurt am Main
Død9. november 1938 (29 år)
Paris
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, jurist
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Corps Palatia Bonn

Ernst Eduard vom Rath (født 3. juni 1909 i Frankfurt am Main, død 9. november 1938 i Paris) var en tysk diplomat og ambassadesekretær i Paris. Han ble skutt i magen av den tyske jøden Herschel Grynszpan den 7. november 1938 og døde to dager senere. Drapet på Rath førte til Krystallnatten i Tyskland og Østerrike.

Liv[rediger | rediger kilde]

Ernst vom Rath gikk på realgymnasiet i Breslau, og studerte jus i Bonn, München og Königsberg. Han ble medlem av NSDAP i 1932. I 1934 trådte han inn i utenrikstjenesten som attaché og var virksom ved ambassadene i Bukarest, Paris og Calcutta. Før han ble beordret til Paris, var han på et flere måneder langt kuropphold i St.Blasien i Schwarzwald, angivelig for en magelidelse. Atten år etter andre verdenskrig forklarte imidlertid den jødiske legen Sarella Pomeranz under ed at hun hadde behandlet vom Rath så tidlig som i 1929. Hun var dengang assistentlege ved Røntgeninstituttet i Berlin, der vom Rath fikk behandling med kortbølger for diagnosen endetarmsbetennelse med gonokokker. Det ble videre anført at man dengang hadde mange pasienter i Berlin med gonoré i endetarmen som følge av homoseksuelle kontakter. Når vom Rath sørget for å oppsøke jødiske leger, var dette for å unngå offentlig registrering og mulig skandale hvis det kom til anklager fra ikke-jødiske leger.[1]

Fra juli 1938 var han stasjonert i Paris, der hans onkel Roland Köster tidligere hadde vært ambassadør. Etter at han i en alder av 29 år ble skutt av Grynszpan, fikk han 17. november 1938 en statsbegravelse i Düsseldorf.

Grunner til drapet[rediger | rediger kilde]

Herschel Grynszpan etter at han ble arrestert

Grynszpans familie skulle utvises til Polen, men Polen nektet å ta dem imot, og de ble sammen med mange andre nødt til å oppholde seg ved grensestasjonene mens den tyske regjeringen forhandlet med polakkene. Grynszpan ble oppmerksom på dette gjennom et fortvilt postkort fra sin søster Beile, skrevet 31. oktober 1938 i grensebyen Zbaszyn. Hun fortalte her om den brutale deportasjonen fra hjembyen Hannover som familien hadde måttet forlate uten andre midler enn en koffert hun fikk lov å pakke til dem.[2] Det blir vanligvis antatt at Grynszpan skjøt Rath fordi han ikke ville hjelpe ham å bedre hans families situasjon.

Det finnes også en annen teori, som imidlertid har fått en mer blandet mottagelse. Ifølge opptegnelser fra den franske forfatteren André Gide skulle Rath være aktiv i Paris' homoseksuelle miljø og kjenne Grynszpan derfra. Bl.a. forskeren Hans-Jürgen Döscher har hevdet at Rath og Grynszpan hadde et homoseksuelt forhold, og at Grynszpan, som oppholdt seg illegalt i Frankrike, skjøt Rath fordi han ikke hadde hjulpet ham å skaffe seg lovlig opphold slik han hadde lovet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Armin Fuhrer: Herschel. Das Attentat des Herschel Grynszpan am 7. November 1938 und der Beginn des Holocaust. Berlin Story Verlag, Berlin 2013, ISBN 978-3-86368-101-2.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Øyvind Foss: Krystallnatten (s. 17), forlaget Spartacus, Oslo 2009, ISBN 978-82-430-0468-9
  2. ^ Øyvind Foss: Krystallnatten (s. 14)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]