Erling Kagge
| Erling Kagge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. jan. 1963[1] (61 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, jurist, eventyrer, forlegger, jurist, idrettsutøver, kunstsamler, polfarer, skribent | ||
| Utdannet ved | Oslo katedralskole | ||
| Far | Stein Kagge | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erling Gjerdrum Kagge (født 1963[2] i Oslo)[trenger referanse] er en norsk advokat, forlegger, forfatter, kunstsamler og eventyrer.
Familie[rediger | rediger kilde]
Erling Kagge er sønn av jazzjournalisten Stein Kagge (født 1933) og forlagsredaktør Aase Gjerdrum (født 1939). Han er oppvokst i Oslo.[3]
Juridikum[rediger | rediger kilde]
I 1989 ble han cand.jur..[4] Han begynte å arbeide som jurist og var i et par år ansatt som advokat i Norsk Hydro.
Ekspedisjoner[rediger | rediger kilde]
I 1990 startet Kagge sammen med Geir Randby og Børge Ousland på en ekspedisjon til Nordpolen. I luftlinje skulle de tilbakelegge et strekk på 800 km, uten hunder og uten å motta forsyninger underveis. Ekspedisjonen startet 8. mars 1990 fra Ellesmere Island i Canada. Geir Randby skadet ryggen etter ti dager og ble hentet ut med fly. Ousland og Kagge gjennomførte, og nådde Nordpolen. De avsluttet ekspedisjonen den 4. mai 1990, og brukte 58 dager på turen. Ingen hadde tidligere gjort en slik ekspedisjon[5].
Kagge nådde Sydpolen alene som den første i verden i 1993 og Mount Everest året etter, samt fulgte et års studier i filosofi ved Cambridge University. Slik ble Kagge den første i verden som nådde jordens tre poler[6] på bena.[7]
Kagge har skrevet syv bøker om ekspedisjoner, å samle kunst og essays om å gå, stillhet og alt han ikke lærte på skolen. Stillhet i støyens tid er oversatt til 38 språk. I 1996 startet han Familievennen forlag, som i 2000 ble til Kagge Forlag.[8] Forlaget har en bred utgivelsesprofil og eier også J.M. Stenersens forlag. Forlaget er i dag Norges største innen sakprosa.[9]I 2022 solgte Erling Kagge 70 prosent av aksjene i Kagge Forlag til Politiken Forlag, selv beholdt han 30 prosent. [10] Høsten 2022 kåret magasinet Subjekt Kagge til en av de 100 mektigste i Kultur Norge. [11]
Politikk[rediger | rediger kilde]
Kagge ble valgt inn i Høyres sentralstyre i 2016.[12]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Kagge, Erling (2018). Å gå. Ett skritt av gangen. Kagge forlag.
- Kagge, Erling (2016). Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute. Kagge forlag.
- Kagge, Erling (2015). Kunsten å samle kunst. Kagge forlag.
- Kagge, Erling (2012). Under Manhattan: en reise til New Yorks indre. Kagge forlag.
- Kagge, Erling, red. (2011). Fridtjof Nansen: Eventyrlyst. Kagge forlag.
- Kagge, Erling (2006). Alt jeg ikke lærte på skolen. Kagge forlag.
- Kagge, Erling (1999). Mat på tur: kunsten å imponere med et stormkjøkken. [Oslo]: Familievennen forl. ISBN 8291769834.
- Kagge, Erling, red. (1998). Dikt for gutta. Oslo: Kagge forl. ISBN 8291769370.
- Kagge, Erling (1994). På eventyr. [Oslo]: Damm ; [S.l.] : I samarbeid med Norske Eventyr a.s. ISBN 8252918026.
- Kagge, Erling (1993). Alene til Sydpolen. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202140870.
- Kagge, Erling (1990). Nordpolen: det siste kappløpet. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202124069.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Barr, Susan (4. oktober 2021). «Erling Kagge». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. januar 2023.
- ^ Kjetil S. Østlid, Veiviseren i Aftenposten den 19. oktober 2011.
- ^ Heidi Bade (17. mai 2011). «Traktordekktrekkern». Universitas. Besøkt 9. oktober 2021. «STUDERTE: Jus (Oslo) og filosof (Cambridge) NÅR: 1985-1990 og 1995»
- ^ https://www.guinnessworldrecords.com/world-records/first-people-to-reach-the-north-pole/
- ^ https://www.guinnessworldrecords.com/world-records/first-person-to-complete-the-three-poles-challenge/
- ^ Three Poles Arkivert 18. februar 2015 hos Wayback Machine. viser at han er en av de første til de tre poler.
- ^ Millionutbytte i Dagens Næringsliv den 7. juli 2005 og Millionutbytte samme sted den den 11. juli 2013.
- ^ https://www.dagsavisen.no/kultur/karer-kagge-til-sakprosa-vinner-1.904423
- ^ Feratovic, Leila (1. oktober 2021). «Erling Kagge selger Kagge Forlag». www.dn.no. Besøkt 3. november 2022.
- ^ Subjekt. «Erling Kagge». Subjekt. Besøkt 3. november 2022.
- ^ Suvatne, Steinar Solås (10. april 2016). «Derfor ble Erling Kagge Høyres nyeste partitopp: - Man kan ikke bare tenke på seg selv». Dagbladet. Besøkt 1. mars 2018.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Eirik W. Alver, «Erling Kagge» i Store norske leksikon
- Erling Kagge hos Norsk Polarhistorie
- «Lykkejegeren» i Dagens Næringsliv, Magasinet, den 6. oktober 2012.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Erling Kagge på Internet Movie Database
- (no) Erling Kagge hos Sceneweb