Erling Fjellbirkeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erling Fjellbirkeland
Født21. feb. 1911[1]Rediger på Wikidata
Fana[2]
Død15. nov. 1986[3]Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden[4]

Erling Fjellbirkeland (født 21. februar 1911 i Fana, død 15. november 1986) var en norsk organisasjonsmann. Han var en av de mest sentrale personer i norsk utdannelses- og forskningspolitikk i etterkrigstiden.

Han studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, og ble cand. oecon. i 1935. Han arbeidet deretter som statistiker hos Denofa, før han ble styrer ved Universitetets studentkontor i 1938.[5] Han ble Studentsamskipnaden i Oslos første sjef i 1939, og hadde denne stillingen i 10 år, blant annet i de vanskelige krigsårene. Han stod bak planer om en storstilt utbygging av studentboliger i Oslo, og la forarbeidet til Statens Lånekasse. Han ble Lånekassens første sjef i perioden 1947–1950.[6]

Fjellbirkeland ble leder for det nyopprettede Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd i 1949. Her var han leder frem til årsskiftet 1965/1966, da han overtok ledelsen av den nyopprettede Hovedkomiteen for norsk Forskning (senere Norsk Forskningspolitisk Råd). Fjellbirkeland hadde denne stillingen frem til han gikk av med pensjon i 1981.[6]

I Oslo var Fjellbirkeland studentby (nå del av Kringsjå studentby) oppkalt etter ham. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten, utgitt 21. februar 1986[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftenposten, utgitt 19. november 1986[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Slekt og Datas Gravminnebase, www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bergens Tidende, utgitt 19. februar 1981[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «70 år: Generalsekretær Erling Fjellbirkeland». Bergens Tidende, 19. februar 1981.
  6. ^ a b Nekrolog av Kristian Ottosen. Aftenposten, 19. november 1986.