Erling Carlsen
| Erling Carlsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. sep. 1899 | ||
| Død | 6. juni 1970 (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Erling Carlsen (født 5. september 1899 i Oslo, død 6. juni 1970 samme sted) var en norsk klarinettist, utdannet hos soloklarinettist Ingvald Davidsen i Oslo og hos Auguste Periér (1883–1947) i Paris fra 1923 til 1924. Han og ektefellen Irma er gravlagt på Vestre Gravlund.
Karrière[rediger | rediger kilde]
Han var ansett som en av landets ypperste musikere og var i flere tiår soloklarinettist i Oslo Filharmoniske Orkester der han var ansatt fra 1924 til 1966. Fra 1918 til 1921 spilte han i orkestret ved Opera comique i hovedstaden. Han var en hyppig solist med Filharmonien i klarinettverk av Mozart, Weber, Debussy, Copland og Herman D. Koppel. Mange norske uroppførelser stod han også for, blant annet Knut Nystedts konsert for engelsk horn, klarinett og orkester samt Karl Andersens Trio for fløyte, klarinett og cello som han også spilte inn på plate med komponisten på cello og Alf Andersen på fløyte.
Musikeregenskaper[rediger | rediger kilde]
I musikerkretser ble Carlsen en legende i levende live, og han var en av Oslo-Filharmoniens mest markante musikerprofiler. Under sjefdirigentene José Eibenschütz, Issay Dobrowen, Olav Kielland, Odd Grüner-Hegge, Øivin Fjeldstad og Herbert Blomstedt utfoldet han sitt åndfulle spill og representerte selve kontinuiteten i orkestrets indre liv. Erling Carlsen var en stillfarende mann med en påfallende teknisk og musikalsk sikkerhet som gjorde inntrykk på gjestende dirigenter og solister fra alle verdenshjørner.
Ved Filharmoniens 50-årsjubileum i 1969 ble soloklarinettist Erling Carlsen overrakt Filharmonisk Selskaps hederstegn. Han mottok også Kongens fortjenstmedalje i gull.[1]
Erindringer om Carlsen[rediger | rediger kilde]
Som kammermusiker var han høyt respektert, og han uroppførte flere norske verk. Carlsens klarinettspill var legendarisk for mørk og elegisk klang, utsøkt frasering og stor musikalsk ro og oversikt. Carlsen underviste i mindre målestokk, men dannet skole i kraft av sitt virke som Filharmoniens soloklarinettist, som kammermusiker og som solist. Blant hans elever er Richard Kjelstrup. Forholdet mellom den unge Kjelstrup og den eldre, erfarne Carlsen er beskrevet i anekdoter som blant annet kan leses i Norsk musikkhistorisk arkiv. I mer enn 30 år var hans makker på 2. pulten Birger Valdar. De to forskjellige personlighetene kom klanglig meget godt overens. Det lød som om samme mann spilte begge stemmene, sier gamle musikerkolleger.[2]
Blant bevarte opptak med Carlsen er innspillingen av Karl Andersens Trio for fløyte, klarinett og cello med Alf Andersen, Erling Carlsen og Karl Andersen. I NRKs programarkiv foreligger hundretalls opptak av Oslo-Filharmonien fra Carlsens lange virketid som soloklarinettist. Tallrike plateinnspillinger med orkestret under ledelse av Odd Grüner-Hegge, Øivin Fjeldstad og Alfredo Antonini med flere dokumenterer Carlsens høye standard.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Kongehuset. Besøkt 5. februar 2017.
- ^ hf.uio.no Da nøden var størst, satt Carlsen nærmest!