Erlandssølje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erlandssølje i sølv, innkjøpt i 1878 i Øystre Slidre, Oppland. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1994-0097.
Erlandssølje i forgylt sølv med hengende løv og ringer med dupper. Innkjøpt på Notodden i Telemark i 1882. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1993-0932.

Erlandssølje er en sølje der bunnen er sammensatt av filigranelementer med S-form. Bunnen er dekket av kruser og knopper i filigran, og erlandssøljer kan også ha hengende ringer eller løv.

Navnet erlandssølje henspiller på at slike søljer opprinnelig var laget av sølvsmeden Søren Erland som var innflyttet til Tinn i Telemark i 1740-årene og døde i 1796. Etter han har også navnet Sørenssølje vært brukt om disse søljene. Typen har først og fremst vært brukt i Tinn, Hovin og Gransherad, men det er også bevart erlandssøljer fra andre bygdelag.[1][2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berge, Rikard, (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
  • Fossberg, Jorunn, (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8
  • Noss, Aagot, (1986): Draktsølvet frå DEN NORSKE SAMLINGA, NORDISKA MUSEET STOCKHOLM. Norsk Folkemuseum, Oslo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fossberg (1991) s. 74.
  2. ^ Berge (1925) spalte 378.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]