Hopp til innhold

Erkeprest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Erkeprest eller erkepresbyter er en kirkelig tittel som i middelalderen betegnet en av de høyere kanniker ved et domkapittel, og ved enkelte domkirker fungerte som kapitlets formann og biskopens stedfortreder. Erkeprester, hvis innflytelse var stor i middelalderen, er i dag en ærestittel i den katolske og ortodokse kirke. I den ortodokse kirke er dessuten erkeprest den høyeste rang en gift prest kan oppnå.[1]

Opprinnelig var erkepresten den eldste presbyter (presten) ved en katolsk kirke, den som hadde overoppsyn med gudstjenesten og prestenes vandel. Tittelen nevnes ikke i statuttene, men så vidt man vet var erkepresten en slags formann i kapitlet. Selve betegnelsen tyder hen på patronatsretten for domkirken – det vil si, hvis det har ligget noe sogn til domkirken, noe som ikke er usannsynlig.[2]

Erkeprester ved Romas fire patriarkalbasilikaer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Amanieu, A. (1935). «Archiprêtre», i: Dictionnaire de Droit Canonique. Coll. 1004–26.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Per Bjørn Halvorsen (2019) «erkeprest» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. august 2022 fra https://snl.no/erkeprest
  2. ^ Einar Aas (2016) Oslo katedralskoles historie 1153–1800. Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016. ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]