Eriksson

Eriksson
Generell informasjon
Sjanger		Drama
Utgivelsesår		1969
Prod.land		Svensk
Lengde		91 min.
Språk		Svensk
Bak kamera
Regi		Allan Edwall
Produsent		Göran Lindgren
Manusforfatter		Allan Edwall
Musikk		Harry Arnold
Sjeffotograf		Tore Johnson
Klipp		Lars Hagström
Foran kamera
Medvirkende		Allan Edwall, Björn Gustafson, Inge Edsholt m.fl.
Prod.selskap		Sandrew Film & Teater AB
Eksterne lenker
IMDb

Eriksson er en svensk spillefilm fra 1969, regissert av Allan Edwall.

Handlingen

I prologen Männens rättsförening intervjues skilte menn som demonstrerer på Götaplatsen i Göteborg den 1. mai 1968. De vender seg mot ulike former for juridisk, økonomisk og sosial diskriminering som de anser seg for å være utsatte for gjennom gjeldende skilsmisselovgivning. Eriksson i hovedfilmen er en skilt verkstedsarbeider uten intellektuelle interesser. Han lever alene i et lytt, falleferdig og rivingsklart hus, der naboenes intime handlinger lett kan høres gjennom veggene. Skilsmissen har for Erikssons del innebåret en sosial katastrofe. Han er avskåret fra menneskelig kontakt og lever som en fremmed i samfunnet. Han fordriver tiden med film, TV, bowling og besøk på kroen. Tilfeldige møter med kvinner leder bare til misforståelse og aggresjon. Hustruen har erstattet ham med en av hans arbeidskamerater, hvis bil Eriksson regelmessig lager riper i som en anonym hevn. Politisk og sosialt ubevist fører Erikssons ydmykelser og isolering til et populistisk vredesutbrudd mot sedelighetsnedbrytende ukepresse, sex, snusk, barsellønn, barnbidrag og raggere. To ganger i måneden har han rett til å omgås en helg med sin sønn fra det oppløste ekteskapet, men til tross for at han anstrenger seg på å spille en god far ligger kontakten med gutten på overflaten. Eriksson klarer ikke å forandrer sine vaner. Under vandringen på byen treffer Eriksson sin navnebror, legen Alexander Eriksson. Han er et helt forsteinet menneske – et monster – som har fylt hjernen sin med vitenskapelige kuriositeter og rekvirert sin utlandske selskapsdame Agnès på en blankett fra en flyktningleir. Alexander hevder at mennesket er likt et dyr som eter seg selv for å stille sin sult. Det dør av sin vilje til å overleve. Alexander og Eriksson opptrer som fremmede for seg selv og for hverandre. Bare den handikappede Agnès synes å ha bevart sin evne til å kjenne angst overfor en total isolering i livet.

Om filmen

Eriksson betraktes som Allan Edwalls debutfilm. Manuskriptet baserte seg på et radiostykke, Hjälparen, som Edwall skrev etter sin egen skilsmisse ett par år tidigere. Filmen ble tatt opp på 16 mm smalfilm som siden ble kopiert til 35 mm normalfilm. Med unntagelse av prologen fra Göteborg ble den hovedsakelig spilt inn på Söder i Stockholm fra begynnelsen av april til begynnelsen av juni 1968. For å markere Erikssons fremmedgjøring ble dialogen lagt på usynkront utenom i scenene med sønnen. I en scene på Skurubron utenenfor Stockholm lot Edwall Agnès (Taki Claesson) i sin opptreden assosiere med den norske kunstneren Edvard Munchs (1863–1944) kjente maleri Skrik (1893, Nasjonalgalleriet, Oslo).

Rolleliste

Skuespillere	Roller
Allan Edwall	Eriksson, verkstedsarbeider
Björn Gustafson	Alexander Eriksson
Inge Edsholt	Aina, arbeiderens ekskone
Gunnel Sporr	kvinne fra Norrländ
Jerker Edsholt	Leif, paret Erikssons sønn
Taki Claesson	Agnès, Alexanders forlovede
Sten Ardenstam	farbror Sten, Ainas nye venn
Anna Lindkvist	datter av Norrländkvinnen
Hans Bendrik	en gjest på kro
Margareta Bergman	nabofruen i trappen
Tommy Nilsson	hennes sønn
Torsten Wahlund	naboen Stene, elskeren
Barbro Larsson	elskerinnen
Birgitta Bergman	intervjuende reporter i Göteborg

Eksterne lenker

• (en) Eriksson på Internet Movie Database
• (no) Eriksson hos Filmfront
• (sv) Eriksson i Svensk Filmdatabas