Hopp til innhold

Erik Rostbøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Rostbøll
Født25. mars 1926[1]Rediger på Wikidata
Aarhus[2]
Død8. feb. 2021[3]Rediger på Wikidata (94 år)
Valdres
BeskjeftigelsePrest, skribent[4]
NasjonalitetKongeriket Danmark
SpråkDansk[5]

Erik Rostbøll (1926–2021) var en danskfødt prest, journalist og forfatter som bodde store deler av sitt liv i Vestre Slidre i Norge.[6] Som fjortenåring i det tyskokkuperte Danmark ble han pågrepet av Gestapo og utsatt for grov tortur, men klarte å flykte.[6] Han utdannet seg som ung voksen til lærer.[7] Fra 1951 arbeidet han som journalist i den norske dagsavisen Morgenposten.[7]

Senere i livet ble han presteordinert uten å ha studert teologi.[8]

Som forfatter vakte han oppmerksomhet med sine romaner Og hanen galede anden gang (1953) og Lyset (1955), som begge kretser om skyld- og trosproblemer.

Sammen med sin tredje kone Kirsten Rostbøll skjenket han kirkemodellen som dannet grunnlaget for byggingen av Lyskapellet ved Beitostølen Helsesportsenter, som stod ferdig i år 2000. Ekteparet Rostbøll hadde selv utviklet modellen sammen med en lokal byggmester.

I 2014 var ekteparet Rostbøll og deres hjem portrettert i NRK-serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.[8]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1953: –og hanen galede anden gang (roman), Gyldendal Norsk Forlag[9]
  • 1955: Lyset (roman), Gyldendal Norsk Forlag[10]
  • 1957: Ungarske Vidnesbyrd : rejse til Budapest, november 1956 (sakprosa), Gyldendal Norsk Forlag[11]
  • 1959: Den hellige Elendighed : fra en reise i Det fjerne østen (sakprosa), Gyldendal Norsk Forlag[12]
  • 1974: Jeg går et andet sted hen (roman), Gyldendal Norsk Forlag
  • 1981: Buddhismen (sakprosa), Aschehoug[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, besøkt 28. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Litteraturpriser.dk, oppført som Erik Rostbøll (f. 1926)[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.lisahoyrup.dk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0264245, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0264245, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ a b «Nekrolog: Som tenåring ble han torturert av Gestapo. Ved et mirakel greide han å flykte.». www.aftenposten.no. 4. mars 2021. Besøkt 27. juli 2025. 
  7. ^ a b «Rostbøll, Erik». Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1959. 
  8. ^ a b Der ingen skulle tru at nokon kunne bu: 6. Valdres. NRK TV. Arkivert fra originalen 22. desember 2024. Besøkt 27. juli 2025. «Den danske presten Erik Rostbøll har saman med fru Kirsten bygd hus og heim på ei gammal seter i Valdres. Erik vart prest endå han ikkje har studert teologi, og endå han har vore skild to gonger - frå to søstrer. Oppe i tunet har dei bygd kyrkje, etter at Kirsten fekk ei openberring om å gjere det. Sesong 13 (6:6)» 
  9. ^ Rostbøll, Erik (1953). - og hanen galede anden gang. Oslo: Gyldendal. 
  10. ^ Rostbøll, Erik (1955). Lyset. Oslo: Gyldendal. 
  11. ^ Rostbøll, Erik (1957). Ungarske vidnesbyrd. Oslo: Gyldendal. 
  12. ^ Rostbøll, Erik (1959). hellige elendighed. Oslo: Gyldendal. 
  13. ^ Rostbøll, Erik (1981). Buddhismen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203120830.