Erik Nilsen Haarset
| Erik Nilsen Haarset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mai 1840 Øvre Rendal | ||
| Død | 7. jan. 1921 (80 år) Øvre Rendal | ||
| Beskjeftigelse | Bonde | ||
| Embete |
| ||
| Far | Nils Haarseth | ||
Erik Olaus Nilsen Haarset (født 30. mai 1840 i Øvre Rendal, død 7. januar 1921 i Øvre Rendal) var en gårdbruker som var ordfører i Øvre Rendal 1886-1889.[1][2][3]
Han overtok gården Nordre Haarset etter faren Nils Eriksen i 1869, og drev den til sønnen Nils overtok i 1905.[4][5] Erik Haarset beskrives som «en særdeles dyktig Landbruker, som forøket Gaardens Verdi ved oppdyrkning av 'Haarset-myren'»,[4] og som en som utviklet hjemgården til et mønsterbruk.[6] Han hadde gått på Rotvoll landbruksskole en gang mellom 1860 og 1864,[7] og førte nøyaktige fjøsjournaler fra 1864 til 1900.[7] Han var aktivt styremedlem i Nordre Østerdalens landbruksforening,[8] og deltok også på landbrukskongresser i 1887 og 1907.[9][10]
Han var i slekt med flere andre ordførere i bygda: faren Nils Haarseth, farbroren Jacob Eriksen Haarset og svogeren Ola Jonsen Høye.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bull, Jacob B. (1916). Rendalen. Gyldendalske boghandel. s. 170.
- ^ «Ordførere i Hedemarkens Amt fra 1838. Rendalen». Hedemarkens Amtstidende 19. august 1910. Hamar. 1910.
- ^ Erik O. Nilsen Haarseth; Gravminner i Norge
- ^ a b c Bull, Jacob B. (1940). Øvre Rendalen, gårdenes og slektenes historie. Gyldendal. s. 90f.
- ^ Lintoft, Kari (1989). Øvre Rendalen, gårdenes og slektenes historie. Bygdebokkomitéen. s. 44f. ISBN 8299194601.
- ^ «Erik. O.N. Haarseth». Østerdølen 11. januar 1921. Tynset. 1921. s. 2.
- ^ a b Streitlien, Ivar A. (1958). «Meieridrifta i Øvre Rendal». Tynset meieri gjennom 60 år. [Meieriet]. s. 150–151.
- ^ «Dødsfald». Østlendingen 12. januar 1921. Elverum. 1921. s. 3.
- ^ Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887. Trondhjem. 1888. s. 554.
- ^ Beretning om den 3die nordiske Landbrugskongres i Kristiania 1907. Kristiania. 1908. s. 23.