Erik Johansson (ishockeyspiller)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Johansson
Erik Johansson (ice hockey).jpg
Født29. september 1927Rediger på Wikidata
SödertäljeRediger på Wikidata
Død16. desember 1992Rediger på Wikidata (65 år)
SödertäljeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse IshockeyspillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
SportIshockeyRediger på Wikidata
Klubb(er)Södertälje SKRediger på Wikidata

Erik Johansson (født 29. september 1927, død 16. desember 1992) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo.

Johansson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey i vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det svenske ishockeylaget som kom på tredjeplass i turneringen bak Canada og USA.

Ishockeyturneringen ble avviklet som en enkeltserie med ni lag, der alle lagene møttes en gang. Canada vant serien med femten poeng foran USA som fikk tretten poeng, Sverige og Tsjekkoslovakia fikk begge tolv poeng og samme målforskjell +29. De møttes i en kamp om bronsemedaljene 25. februar, Sverige vant kampen med 5-3.

Johansson ble verdensmester i ishockey 1953 og europamester tre ganger 1951, 1952 og 1953. Han spilte 142 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey i perioden 1946 til 1959. Han ble svensk mester i ishockey to ganger med Södertälje SK. Han spilte 17 sesonger for klubben 1944 til 1960 tilsammen 224 kamper og scoret 132 mål.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

VM-medaljer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]