Epikondylitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lateral epikondylitt
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeM77.0 / M77.1
ICPC-2L93

Epikondylitt er smerter i området rundt en epikondyl, beinfremspringene som finnes nederst på overarmsbeinet (humerus), altså i albuen og lårbeinet (femur) rett ovenfor kneet. Smertene skyldes en overbelastning av senefestene på epikondylene. Smerte på yttersiden av albuen, en lateral epikondylitt, kalles ofte for tennisalbue, siden den gjentatte bevegelsen i forbindelse med backhand-slaget er en typisk årsak til overbelastning av senefestene på denne epikondylen. Smerter på innsiden av albuen, en medial epikondylitt, kalles ofte for golfalbue. Epikondylitt kan også forekomme på lårbeinet, men denne tilstanden er forholdsvis sjelden.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Gjentatt belastning på senefestene til epikondylen gir en kronisk betennelsesreaksjon (inflammasjon) i senefestet. Senene fra musklene som strekker ut fingrene og bøyer håndleddet oppover er festet på den ytre epikondylen, mens musklene som bøyer i fingrene og bøyer håndleddet nedover er festet på den indre epikondylen. Betennelsen kan sitte i en eller flere slike senefester. Ved langvarig belastning, kan det oppstå en degenerativ prosess i festet, som følge av gjentatt betennelse med påfølgende reparasjon og ny betennelse. Dersom slik betennelse står lenge kan det oppstå forkalkninger i senen, men det er sjelden i disse senefestene.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Smerte, vanligvis i form av murring og verk på affisert side av albuen. Plagene oppstår gjerne noen dager etter en overbelastning, eller etter gjentatte, like bevegelser over lang tid. Ofte vil smerten kunne stråle nedover armen mot håndleddet.

Smertene kan føre til nedsatt funksjon i armen, særlig bevegelser som medfører bevegelse i håndledd eller fingre. Ofte kan bevegelsen alene være relativt smertefri, men typisk er at smerten i albuen blir kraftigere dersom en forsøker å gjennomføre bevegelsen mot motstand (isometrisk bevegelse). Smerte på yttersiden ved forsøk på å rette ut fingre eller bøye håndleddet oppover indikerer en lateral epikondylitt (tennisalbue), mens smerter på innsiden ved førsøk på å bøye fingrene eller håndleddet nedover er tegn på en medial epikondylitt (golfalbue).

Trykk på beinutspringet på affisert side av albuen vil som regel være smertefullt.

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og de typiske smertene som beskrevet under symptomer. Særlig er smerte ved isometrisk bevegelse typisk ved tilstanden, gjerne kombinert med nedsatt kraft fingrene. Ved undersøkelse er det betydelig ømhet i et lite område på nedsiden av epikondylen der senene fester seg.

Røntgenundersøkelser og blodprøver har liten verdi ved utredning av lateral epikondylitt.

Ved tvil kan en liten dose med lokalbedøvelse sprøytes inn i området rundt senefestet. Dersom dette gir smertefrihet ved isometrisk bevegelse, øker sannsynligheten for at det foreligger en epikondylitt.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Behandlingen av en epikondylitt er vanligvis en kombinasjon av avlastning, inflammasjonsdempende medisiner som NSAIDs, ultralyd, laser og fysikalske øvelser. Særlig i akuttfasen er det viktig med avlastning, noe som ofte krever tilpasning i forhold til jobb og daglige aktiviteter. Manipulasjon og øvelser (manuellterapi) har bedre effekt enn ro og hvilke på kort sikt og bedre effekt enn kortisonbehandling på lengre sikt. Kortisonbehandling gir bedre kortidseffekt, men signifikant dårligere utfall etter seks uker. Pasienter med tennisalbue bør også blir forsikret om at smertene i de fleste tilfellene går over av seg selv over tid. Se Er lokale steroidinjeksjoner effektivt eller ikke? og Behandling av tennisalbue.

Det kan også være aktuelt å sprøyte inn glukokortikoider i det affiserte området, noe som vanligvis gir en hurtig innsettende smertelindring. Det er en del erfaring for at injeksjon av steroid, (eks. 1ml Celeston Chronodose) blandet med lokalbedøvelse (eks.1ml Xylocain 20 mg/ml) gir god bedring, men ulike studier angir ulik effekt av slik behandling. Dessverre kan effekten i noen tilfeller være kortvarig, og flere injeksjoner kan være nødvendig. I praksis er det også begrenset hvor mange injeksjoner som kan settes, siden for mange injeksjoner kan svekke senen slik at den kan ryke. Denne komplikasjonen sees først etter flere injeksjoner. Det er ikke uvanlig med økt smerte i området det første døgnet etter at steroidinjeksjonen er gjennomført.

I enkelte, langvarige tilfeller kan det være aktuelt med en operasjon, men det hersker noe tvil om hvor effektivt dette egentlig er selv om det er erfaring for at mange får bedring i forbindelse med operasjon.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Tilstanden vil gå over av seg selv hos de fleste, men i enkelte tilfelle kan det ta et stort antall uker eller bortimot et halvår før bedring. Behandlingen er i hovedsak for å begrense smertene, det er ikke vitenskapelig bevist at bruk av medikamenter eller injeksjon i vesentlig grad forkorter varigheten av tilstanden. Best prognose sees i akutte tilfeller hvor en har en klar formening om hvilke bevegelser som forårsaker belastningen, slik at disse kan unngås og behandling igangsettes raskt.