Epiglottitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Epiglottitis acuta»)
Epiglottitt
Område(r)Pulmonologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeJ05.1
ICD-9-kode464.3, 476.1
ICPC-2R83
DiseasesDB4360
eMedicineemerg/169 
MeSHD004826

Epiglottitt (epiglotitt) eller supraglottisk laryngitt, er en betennelse i strupelokket (epiglottis). Infeksjonen gir hevelse i strupelokket og området rundt, og på grunn av dette kan epiglottitt raskt bli en medisinsk nødsituasjon, og man må oppsøke lege straks ved mistanke om dette.

Årsak/sykdomsutvikling (Etiologi/Patogenese)[rediger | rediger kilde]

Epiglottitt ses primært hos små barn i forlengelsen av en virusinfeksjon. Tilstanden er hovedsakelig forårsaket av gram-negative stavbakterier (Hemophilus influenzae). Hos voksne kan også andre bakterier gi epiglottitt, f.eks. streptokokker, pneumokokker og stafylokokker. Den bakterielle infeksjonen medfører ødem ev. komplisert med pusshule (abscess) i epiglottis. Hemophilusvaksinering av norske barn, har drastisk redusert forekomsten av epiglottitt.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Rask progredierende halssmerter og stridor (problemer med å puste inn) utviklet i løpet av 2-6 timer. Pasienten sitter stille framoverbøyd for å få luft. Svelgefunksjonen er sterkt innskrenket og øker dermed faren for blokkerende slimpropp i pusterøret og dermed akutt respirasjonsstans og død. Pasienten er svært medtatt med høy feber (39-40 grader), har økt spyttproduksjon som ikke svelges, og grøtete stemme. Tilstanden påvirker gjerne pasientens psyke i form av uttalt angst. Epiglottitt medfører lite eller ingen hoste.

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Speilundersøkelse avslører et rødt og hovent strupelokk. Det er viktig å begrense speilundersøkelse til et minimum, da dette kan utløse larynxspasme og dermed ytterligere åndenød. De viktigste andre diagnosene som legen vil vurdere er tonsillitt og falsk krupp samt fremmedlegeme i luftveiene.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Epiglottitt er en svært alvorlig infeksjon og krever profesjonell behandling og sykehusinnleggelse umiddelbart. Det er viktig at en lege følger med pasienten til sykehuset, da det kan bli aktuelt med akutt intubasjon (pusterør i pusterøret), eller i verste fall åpning av luftrøret, tracheostomi, ved forverring av pusten. Behandlingen på sykehuset består av antibiotika og kortikosteroider (betennelsesdempende). Dersom reisetiden til sykehuset er lang, skal medikamentell behandling påbegynnes umiddelbart. Prognosen er god med adekvat behandling.