Episyklus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Epicyklusteori»)
Planetbevegelse ifølge det ptolemeiske systemet; planeten beveger seg over en episyklus A hvis midtpunkt kretser over en deferent C rundt ekvanten B som ligger midt imot jorden (blå)

En episyklus er en sirkelbevegelse rundt et middelpunkt som i sin tur beveger seg lang periferien på en annen, vanligvis større, sirkel. Episyklusen var et fenomen som man så seg nødt til å skape for å kunne forklare planetenes retrograde bevegelse i det geosentriske verdensbildet.

Selv i Kopernikus' heliosentriske verdensbilde var episykluser nødvendig ettersom han fulgte den aristoteliske ideen om at himmellegemer beveget seg i sirkler. Først da Kepler beskrev planetbanene med sine lover for ellipser ble det mulig å forlate episyklusene.

Ekvant[rediger | rediger kilde]

Normalt ble bevegelsen i sirklene antatt å være likeformet sett fra sirkelens sentrum. Ptolemaios innførte imidlertid begrepet ekvant; ekvanten var det punktet hvis bevegelse rundt så likeformet ut. Ekvanten lå inne i sirkelen, men ved siden av sirkelens sentrum. Ekvanten var Ptolemaios' original-idé. Kopernikus avskaffet ekvanten i sin heliosentriske modell av solsystemet.