Enewetak
| Enewetak | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Øygruppe | Ralik-kjeden | ||
| Antall øyer | 40 | ||
| Areal | 5,85 km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Marshalløyene | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 664 (2011) | ||
| Posisjon | |||
 Enewetak 11°30′00″N 162°20′00″Ø | |||
Enewetak (også kalt Enewetak-atollen eller Eniwetok-atollen[trenger referanse]) er en atoll som er en del av Marshalløyene i den sentrale delen av Stillehavet.
Landet består av rundt 40 holmer, totalt mindre enn 6 km², som omgir en lagune, 80 km i omkrets. Beliggenheten ved 11°30′N 162°20′Ø, gjør den til den nest vestligste atoll i Ralik-kjeden. Mennesker har befolket atollen i minst 2 000 år.[1] Folketellingen i 2011 viste at Enewetak hadde en befolkning på 664.[2]
Teknisk sett var Enewetak en spansk koloni, og var ikke kjent for europeere før den ble besøkt i 1794, av den britiske kjøpmannen Walpole, som kalte den Brown's Range. Den ble besøkt av kun et dusin skip før etableringen av den tyske kolonien på Marshalløyene i 1885. Sammen med resten av Marshalløyene ble Enewetak okkupert av Japan i 1914, og de ble gitt mandat av Nasjonenes Forbund i 1920.
Japan ignorerte for det meste atollen før andre verdenskrig. I november 1942 bygde de en flyplass på Engebi-øyen, som ble brukt til oppstilling av fly til Karolinene og resten av Marshalløyene. Da Gilbertøyene falt til USA, kom den japanske hærens 1. amfibiske brigade for å forsvare atollen, den 4. januar 1944. De klarte ikke å fullføre befestelsen av øya før USA gikk til invasjon i februar, og okkuperte alle holmene i løpet av en uke.
Etter krigen ble innbyggerne evakuert, ofte ufrivillig, og atollen ble brukt til kjernefysisk testing, som en del av amerikanernes Pacific Proving Grounds. Lik etter amerikanske tjenestemenn som ble drept i slaget ved Enewetak, og gravlagt der, ble gravd opp før testingen startet, og returnert til USA for å bli gravlagt på nytt av sine familier. 43 prøvesprengninger ble utført ved Enewetak i en tiårsperiode fra 1948 til 1958. Den første hydrogenbombetesten, med kodenavn Ivy Mike, ble avholdt mot slutten av 1952 som en del av Operation Ivy, og resulterte i at Elugelab fordampet. Denne testen inkluderte bruk av B-17 Flying Fortress-droner for å fly gjennom den radioaktive skyen for å teste utstyr.
Dronene ble kontrollert av et B-17 moderskip som fløy innenfor visuell avstand til disse dronene. Totalt var der 16–20 B-17 som tok del i denne operasjonen, hvorav halvparten var kontrollfly og halvparten var droner. Testen ble stanset tidlig, etter at bare 11 bomber hadde blitt sluppet, på grunn av at en av dronene skjøt mot kontrollflyet.
For å undersøke eksplosjonsskyen etter kjernefysiske bomber i perioden 1957/58 ble flere raketter (for det meste rockoons) brukt.
Folket begynte å returnere i 1970, og 15. mai 1977 beordret den amerikanske regjeringen militæret til å dekontaminiere øyene. Dette ble gjort ved å blande forurenset jord og rusk fra de forskjellige øyene med Portlandsement, og begrave det i et av kratrene etter prøvesprengningene. Krateret lå ved den nordlige enden av Runit 11°33′9,22″N 162°20′50,29″Ø, som er en øy på den vestlige siden av atollen. Dette fortsatte til krateret ble en rund haug, 7,6 m høy. Krateret ble deretter dekket med en 18-tommer tykk betongkapsel. Alle tjenestene deltok i dette arbeidet. USAs regjering erklærte øyene trygge for beboere i 1980.
I 2000 tildelte Marshall Islands Nuclear Claims Tribunal i overkant av 340 millioner amerikanske dollar til befolkningen på Enewetak for tap av bruk, motgang, medisinske vansker og ytterligere kjernefysiske opprydding. Denne prisen inkluderer ikke ca 6 millioner dollar, som årlig gis av USA til utdanning og helseprogrammer på Marshalløyene. Selv med dette enorme pengebeløpet, vil innbyggerne i Enewetak aldri helt betales av den amerikanske regjeringen, for det å bli skjøvet ut av sine hjem og for å bruke det som en treningsleir.
Den amerikanske regjeringen refererte til atollen som Eniwetok frem til 1974, da den skiftet den offisielle stavemåten til Enwetak (sammen med mange andre stedsnavnen på Marshalløyene) et navn som mer reflekterer den riktige uttalen av øyboerne.[3]
Referanser og noter[rediger | rediger kilde]
- ^ «The Natural history of Enewetak Atoll (1987)» (pdf) (engelsk). Besøkt 12. november 2009.
- ^ Chapter 3. Population Size and Growth , Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 15.
- ^ Barton C. Hacker (1994). Elements of controversy : the Atomic Energy Commission and radiation safety in nuclear weapons testing, 1947-1974. Berkeley, CA: University of California Press. s. 14.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Enewetak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Annotert bibliografi for Eniwetok Atoll fra Alsos Digital Library for Nuclear Issues Arkivert 21. juli 2006 hos Wayback Machine.
- Informasjon om den juridisk vurdering til folket i Enewetak
- Nursing a nuclear test hangover
