Energiforsyningens Fellesorganisasjon
| Energiforsyningens Fellesorganisasjon | |||
|---|---|---|---|
| Offisielt navn | Energiforsyningens Fellesorganisasjon (EnFo) | ||
| Org.form | Nærings- og interesseorganisasjon | ||
| Stiftet | 1994 | ||
| Land | Norge | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Medlemskap | Næringslivets Hovedorganisasjon[1] | ||
| Formål | Nærings- og interesseorganisasjon for norsk energiforsyning | ||
| Opphørte | 1. januar 2001 | ||
| Erstatter | Norske Elektricitetsværkers Forening | ||
| Erstattet av | Energibedriftenes landsforening | ||
Energiforsyningens Fellesorganisasjon (EnFo) var en norsk nærings- og interesseorganisasjon for kraft- og energiforsyningen. Organisasjonen ble dannet i 1994 og var ledd i en lang rekke bransjeorganisasjoner som går tilbake til Norske Elektricitetsværkers Forening fra 1901.[2] Fra 1. januar 2001 ble EnFo slått sammen med Energiverkenes Landsforening (EVL) til Energibedriftenes landsforening (EBL).[3]
Forkortelsen ble først skrevet EnFO, senere Enfo.[4] Forkortelsen forveksles ofte med Energibedriftenes Fellesorganisasjon, en sammenblanding av Energiforsyningens Fellesorganisasjon og etterfølgeren Energibedriftenes landsforening. Sistnevnte navn tilsvarer ingen egen organisasjon.
Bakgrunn og opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Organisasjonshistorien går tilbake til Norske Elektricitetsværkers Forening (NEVF), stiftet i 1901. Foreningen skiftet senere navn til Norges Energiverkforbund. I 1994 ble Energiforsyningens Fellesorganisasjon dannet ved at Norges Energiverkforbund, Vassdragsregulantenes forening (VR) og et informasjonsselskap ble slått sammen.[2][4] EnFo var en landsomfattende interesseorganisasjon for kraftnæringen. Arbeidsgiverspørsmål var ikke et eget virksomhetsområde i organisasjonen, det ble det først med EBL i 2001.[4]:156 Organisasjonen var frittstående, og medlemsbedriftene hadde arbeidsgivertilknytningen sin andre steder: mange i Kommunenes Sentralforbund, og de statseide Statkraft og Statnett i NAVO. EnFo var dermed talerør for selskaper som var tilknyttet både KS og NHO.[5] Knut Herstad var administrerende direktør i EnFo, omtalt i den rollen i 1996.[6] Han hadde overtatt som administrerende direktør i august 1994 og fortsatte i EBL etter fusjonen i 2001. Styreledere var Kolbjørn Almlid (1994–1997) og fylkesordfører Siri Austeng i Hedmark (1997–2000).[4]:89
Stiftelsen av REN
[rediger | rediger kilde]EnFo videreførte et utviklingsprosjekt for standardisering av nettdriften som Norges Energiverkforbund hadde startet i 1993. Da prosjektet trengte en fast organisasjon med ansatte, dannet EnFo 19. mai 1998 sammen med 67 nettselskap Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS (REN).[7]
Rolle i kraftmarkedsreformen
[rediger | rediger kilde]EnFo var en sentral motpart for myndighetene da reguleringen av kraftmarkedet ble utformet etter energiloven. To spørsmål skapte særlig strid med NVE, slik direktoratet selv har framstilt perioden i ettertid.
Det første gjaldt effektivitetsreguleringen av nettselskapene. EnFo mente anslagene NVE bygget på var urealistiske, og begrunnelsen tok utgangspunkt i at nettdrift binder mye kapital: kortsiktige innsparinger måtte derfor hentes fra drift og vedlikehold, noe organisasjonen mente kunne gå ut over både forsyningssikkerheten og arbeidsplassene.[6] Det andre var KILE-ordningen. Her var innvendingen rettslig, og EnFo brukte advokat: en ordning der nettselskapene måtte kompensere for avbrudd, ville etter organisasjonens syn gripe inn i avtaleforhold mellom private parter, og den måtte i det minste gjøre unntak når avbruddet lå utenfor selskapets kontroll.[6] Foran forskriftsrevisjonen i 1998 sendte EnFo en juridisk utredning til Olje- og energidepartementet om hvor langt NVEs hjemmel rakk.[6]
Forholdet var likevel ikke bare strid. NVE omtalte i 2000 kontakten med EnFo som «et kontinuerlig og konstruktivt samarbeid» med jevnlige møter, og de to engasjerte i fellesskap en konsulent for å utrede konsekvensene av KILE.[8] Direktoratet hadde dessuten tre observatører i EnFos egen arbeidsgruppe om avbruddskompensasjon, og endret forslaget sitt etter innspill som kom fram på organisasjonens seminarer.[9]
Sammenslåing til EBL
[rediger | rediger kilde]Fra 1. januar 2001 fusjonerte EnFo med Energiverkenes Landsforening (EVL) og tok navnet Energibedriftenes landsforening (EBL).[2][3] Gjennom fusjonen gikk den frittstående organisasjonen inn i NHO, siden EVL var landsforening der.[5] Den nye organisasjonen ble registrert i Enhetsregisteret 8. januar 2001 med organisasjonsnummer 882 818 632. Dette er samme juridiske enhet som senere skiftet navn til Energi Norge i 2009 og til Fornybar Norge i 2023, ved fusjon med vindkraftorganisasjonen Norwea.[10][11]
Før sammenslåingen var EnFo representert i brukerrådet for Statnett.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ snl.no, besøkt 18. juni 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Rosvold, Knut A. og Gisle, Jon: (no) «Energi Norge» i Store norske leksikon (2026).
- 1 2 3 «St.prp. nr. 1 (2001–2002)». Regjeringen.no. Besøkt 15. juni 2026.
- 1 2 3 4 Lars Thue og Harald Rinde (2001). Samarbeidets kraft. Elforsyning og bransjeorganisering 1901–2001. Energi Forlag. ISBN 82-995927-0-4.
- 1 2 Svein Thompson (25. januar 2000). «Samles i NHO». Dagens Næringsliv. Besøkt 26. juli 2026. Lest som OCR-tekst via Nasjonalbibliotekets innholdssøk.
- 1 2 3 4 «Et kraftmarked blir til» (PDF). Norges vassdrags- og energidirektorat. 2007. Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ «Historie». REN. Arkivert fra originalen 29. april 2016. Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ «Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi (KILE). Forslag til endring av forskrift om kontroll av nettvirksomhet» (PDF). NVE-rapport 3/2000. 2000. Besøkt 26. juli 2026.
- ↑ Ketil Grasto (18. juni 1998). «Kompensasjon for ikke levert energi. Forslag til regelverk» (PDF). NVE-rapport 17/1998. Besøkt 26. juli 2026.
- ↑ «Fornybar Norge, organisasjonsnummer 882 818 632». Enhetsregisteret, Brønnøysundregistrene. Besøkt 15. juni 2026.
- ↑ Gisle, Jon: (no) «Fornybar Norge» i Store norske leksikon (2026).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Energi Norge i Store norske leksikon
- Fornybar Norge i Enhetsregisteret