En sporvogn til Begjær (1951)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En sporvogn til Begjær
orig. A Streetcar Named Desire
En sporvogn til Begjær
Promobilde av hovedrolleinnehaverne.
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår
  • 18. september 1951 (1951-09-18) (USA)
Prod.landUSA
Lengde122 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørElia Kazan
ProdusentCharles K. Feldman
ManusforfatterTennessee Williams
Basert påEn sporvogn til Begjær 
av Tennessee Williams
MusikkAlex North
SjeffotografHarry Stradling
KlippDavid Weisbart
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett1,8 millioner dollar[1]
Totalomsetning8 millioner dollar
(Nord-Amerika)[1]
Prod.selskapWarner Bros.
Eksterne lenker

En sporvogn til Begjær (originaltittel: A Streetcar Named Desire) er en amerikansk dramafilm fra 1951, regissert av Elia Kazan, og med Marlon Brando og Vivien Leigh i hovedrollene. Filmen bygger på Tennessee Williams' Pulitzerpris-vinnende skuespill En sporvogn til begjær (skuespill) fra 1947.

Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 1999, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[2] I 1998 ble den kåret til filmhistoriens 45. beste spillefilm fra USA på listen «AFI's 100 Years...100 Movies». Da listen ble oppdatert i 2007 lå den på 47. plass.[3] To av replikkene fra filmen ble i 2005 rangert blant de 100 beste replikkene i amerikansk filmhistorie, i kåringen AFI's 100 Years…100 Movie Quotes: Stanleys «Stella! Hey, Stella!» og Blanches «I have always depended on the kindness of strangers.» («Jeg har alltid vært avhengig av fremmede menneskers godhet.»)

Handling[rediger | rediger kilde]

Blanche DuBois, en middelaldrende engelsk-lærervideregående skole, ankommer New Orleans. Hun møter sin søster Stella og hennes ektemann Stanley Kowalski som bor i en falleferdig leilighet. Stella ønsker søsteren velkommen som gjest, men Blanche er nedlatende og kritiserer henne ofte. Det avsløres at Blanche og Stellas familie-hjem, Belle Reve, gikk tapt på grunn av en kreditor. Blanche, som ble enke i ung alder etter ektemannens selvmord, er fattig og hadde ingen steder å reise bortsett fra til søsteren sin.

Stanley mistenker at Blanche skjuler penger fra dem, og kunngjør også at Stella er gravid. Blanche møter Stanley`s venn, Mitch, hvis høflige måte står i skarp kontrast til Stanley`s andre venner. Mitch blir tiltrukket av Blanche`s flørtende sjarm, og romantikk blomstrer mellom dem. I løpet av en poker-kveld sammen med vennene sine, eksploderer Stanley i beruset raseri, slår Stella og avslutter spillet. Blanche og Stella flykter ovenpå til nabo Eunice sin leilighet.

Etter at hans sinne avtar, betror Stanley seg angerfullt til Stella. Uimotståelig trukket mot hennes fysiske lidenskap for ham, drar hun til Stanley - som fører henne til sengs. Når uker blir til måneder, oppstår det mer spenning mellom Blanche og Stanley. I mellomtiden avdekker Stanley hennes skjulte historie om mental ustabilitet, promiskuitet og at hun fikk sparken etter å hatt sex med en mindreårig student.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Filmen vant flere priser, inkludert:

Marlon Brando ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle, men vant ikke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
filmstubbDenne filmrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.