En sjøens helt – Blodige strender
En sjøens helt – Blodige strender er en roman fra 2015 av Jon Michelet, utgitt på Forlaget Oktober. Det er den fjerde i en serie på seks om krigsseilernes liv og skjebne som hovedmotiv.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
«Krigsseilere» er besetningsmedlemmer om bord i norske handelsskip under første og Andre verdenskrig. Innsatsen krigsseilerne gjorde under Andre verdenskrig er vurdert som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over den tyske krigsmakten. Det tok imidlertid lang tid før denne innsatsen ble anerkjent.[1] Uteflåten, det vil si skip som ikke var under tysk kontroll, fraktet drivstoff, krigsmateriell og andre varer for de allierte styrkene – over Atlanterhavet, i Middelhavet, i Indiahavet og i den vestlige delen av Stillehavet. Om lag 3&bsp;700 krigsseilere i uteflåten mistet ivet og 473 skip gikk tapt under Andre verdenskrig. I tillegg tapte hjemmeflåten ved krigsrelaterte forlis 199 skip og 1 133 personer, herav 441 passasjerer.[2]
Norske myndigheters behandling av krigsseilerne både under og etter krigen har vært utsatt for omfattende kritikk. Dette skyldes blant annet saken om Nortraships hemmelige fond. Nortraship var et offentlig «rederi» som disponerte uteflåten under krigen. Norske sjøfolk fikk utbetalt lavere hyre enn tariffavtalen tilsa. Differansen ble plassert på et hemmelig fond, som skulle brukes til fordel for sjøfolkene og deres etterlatte etter krigen, men det ble langvarig strid om bruken av disse midlene.
Mange krigsseilere hadde etter krigen psykiske problemer på grunn av de lidelser og det press de hadde vært utsatt for, og begrepet «krigsseiler» hadde lenge en viss negativ klang med assosiasjoner til fyll og bråk.[3]
Handling[rediger | rediger kilde]
Romanens hovedperson «Halvor Skramstad», nå tjue år gammel fra Rena har opplevd to torpederinger har nå mønstret som lettmatros (ordinary seaman) på DS tankskipet MS Kronprins «Olav» av Oslo som frakter olje og besin til England. Halvor mønstret på i den tro at båten skulle til engelsk havn, hvor han kunne møte sin kjære Muriel. Ute på havet før han vite at «Krompen» skal til Middelhavet og losse krigsmateriell først i Gibraltar
Skuffet over å ha blitt lurt stikker hàn av i Gibraltar i håp om å komme til England på annen måte. Hendelser fører han tilbake til Gibraltar, og nå mønstrer han på DS «Miragem», en gammel, tidligere norsk holk som seiler på Øst-Afrikakysten i hemmelig oppdrag. (et slags sjøens Kompani Linge oppdrag) som bringer og henter hemmelig agenter og utfører raid (små nålestikk) mot de Vichy kontrollerte områdene i Øst-Afrika
Mer skal ikke røpes, annet enn at han tilslutt treffer sin kjære Muriel og får Æreslegionen av selveste general Charles de Gaulle
Brennende skip fikk samme gode mottakelse som de øvrige En sjøens helt. Litteraturkritikken Guri Hjeltnes, l likhet med andre kritikere gav den terningkast seks.
Mottakelse[rediger | rediger kilde]
Michelets roman blei den femte mest solgte skjønnlitterære boka i Norge i 2012.[4] I løpet av året fram til utgivelsen av bind 2 kom boka i et opplag (samla for innbundet og pocket) på 135 000.[5]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk krigsleksikon 1940–45, Cappelen, Oslo 1995, artikkel om «sjøfolkene», signert Guri Hjeltnes.
- ^ Store norske leksikon om «krigsseiler».
- ^ Norsk krigsleksikon 1940–45, Cappelen, Oslo 1995, artikkel om «krigsseiler», signert Guri Hjeltnes.
- ^ Oversikt i Bok & samfunn nr. 1, 2013, side 14. Skogsmatrosen blei slått av to bøker i serien Fifty shades, en krimroman av Jo Nesbø og ei samling Pondus-striper av Frode Øverli.
- ^ «Michelet til topps» Arkivert 21. oktober 2013 hos Wayback Machine., Halden Arbeiderblad 18. oktober 2013; besøkt 21. oktober 2013.